En papirbunke i et synagoge-kott ble hans kall

Det er litt over hundre år siden at verdens største samling av manuskripter ble funnet i et lagerrom, «en geniza», i Ben Ezra-synagogen i Kairo.

De er skrevet på pergament og papir, men også på papyrus og tøy. Det kan være snakk om så mange som 300 000 hebraiske, arameiske og jødisk-arabiske manuskripter, fragmenter av hellige og sekulære skrifter fra omkring år 870.

Begynte å spre seg

– Innholdet i historiene som jeg studerer har et sterkt religiøst preg, med elementer både fra islam og jødedom, men mye av tematikken virker å være fra en tid før islams inntog på Den arabiske halvøya. De vitner om en tid da monoteistisk tro for alvor begynte å spre seg blant mennesker som bodde i det som i dag er Saudi-Arabia og Yemen, sier Gjertsen Ørum. Han har studert både arabisk og hebraisk.

Doktorgradsstudenten forsker på hvordan det arabiske språket har endret seg fra tidlig middelalder og fram til begynnelsen av 1900-tallet. Apollon, Universitetet i Oslos populærvitenskapelige forskningsmagasin, var de første til å omtale forskningsarbeidet.

Dagmamma

Interessen for Midtøsten begynte da Olav Gjertsen Ørum (31) var liten. Faren arbeidet i UNRWA, FNs organisasjon for palestinske flyktninger, og i Libanon fikk han kontakt med en palestinsk familie som siden bosatte seg i Oslo. Moren i familien ble dagmamma for Olav Gjertsen Ørum da han ikke fikk barnehageplass.

– For meg var dette det første møtet med arabisk språk og kultur, forteller han.

Nå er han på oppløpssiden av et doktorgradsarbeid der han studerer historier om profeter og stamfedre som figurerer både i Koranen og Bibelen, med utgangspunkt i funnene i Kairo-synagogen.

– Ekstra spennende

Jødene som levde i Harit il-Yahud, den jødiske bydelen i Kairo, hadde arabisk som morsmål. De skrev imidlertid arabisk med hebraiske bokstaver.

– Det som gjør det ekstra spennende er at de arabisktalende jøder har skrevet på sin egen ukonvensjonelle måte og har derfor også satt et litt mer detaljert eller annerledes avtrykk i historien, sier Gjertsen Ørum. Han presiserer at arabiske kilder som har brukt det arabiske alfabet er blitt standardisert etter sin tid.

– Man kan derfor ikke på samme måte lese kulturelle eller språklige nyanser ut fra språket.

Språkforskeren forklarer:

– Vi kan dra en parallell til Norge hvor vi har bokmål og nynorsk. Hvis vi hadde hatt en tredje eller fjerde målform å uttrykke oss på og noen hadde benyttet seg av det, slik de jødiske araberne gjorde, da hadde vi fått mer innsikt i historien. Vi ville ha kunnet si noe om hvem disse menneskene hadde hatt kontakt med og hvilke kulturelle strømninger som hadde vært de sterkeste. Jeg tror enhver historiker ville blitt begeistret hvis han hadde funnet et skriftspråk og en målform som ikke stemmer med sin samtid, sier han.

– Gir innblikk i tradisjoner

Olav Gjertsen Ørum er i alle fall begeistret.

– Synagogemanusskriptene er nøkkelen til å forstå mye ved både det jødiske samfunnet i middelalderen og - kanskje mer spennende - det store muslimske samfunnet under middelalderen.

– Hvordan får du vite om det muslimske samfunnet gjennom disse manuskriptene?

– I storhetstiden fra cirka år 1000 til 1200 var det for eksempel mange jøder som tilhørte det høyere sjiktet i samfunnet. De var personlige venner av kalifen fra Fatimide-kalifatet og figurerte i de samme kretser som den muslimske eliten.

Tegne et bilde

Det språklige avtrykket som disse har etterlatt seg gir mange nyanser som vi kan benytte i vår forståelse av denne perioden, sier forskeren.

Gjertsen Ørum forklarer at gjennom å se på jødiske tekster, kan en oppdage spesifikke referanser til for eksempel Hadith-litteratur (nedskrevne fortellinger om profeten Muhammed).

– Det gir innblikk i hvilke tradisjoner og autoriteter innenfor islamsk religiøs litteratur som var i bruk, noe som igjen kan tegne et bilde av hvilken del av den litterære, islamske arven som mennesker i middelalder-Egypt var mest opptatt av.

Migrasjon

Manusskriptene som doktorgradsstudenten har arbeidet med er rundt 200 år gamle og er kopier av tidligere skrifter.

– Kopiering var noe man drev med i synagogene tidligere. Man kopierte brev og dokumenter som ble sendt fra en side av det islamske imperiet til den andre, for eksempel fra Cordoba eller Toledo i Spania til det babylonske akademiet i Pumbedita som i dag er Fallujah i Irak.

På veien var disse dokumentene innom byer i Tunisia, Egypt og Levanten, der de ble kopiert av flittige synagogebestyrere. Samtidig var det vanlig å kopiere eldre og lokale tekster og det er spor fra disse tradisjonene vi her ser, forklarer forskeren.

– Flere forskere som meg

Gjertsen Ørum er ikke den eneste som forsker på manuskriptene fra synagogen i Kairo.

– Det er det mange som gjør, og de er stort sett historikere og lingvister med jødisk bakgrunn, noe som er naturlig siden det er snakk om jødisk materiale. Men i den senere tid har det også vært flere forskere som meg, som ikke nødvendigvis er interessert i jødedom men i å se på språkhistorie og resten av samfunnet der disse tekstene ble produsert.

Dokumentene fra Ben Ezra-synagogen var ikke organisert da de ble funnet, men tvert om bare hevet inn i «genizaen» i synagogen.

– Der gjorde de av med gamle brev, kontrakter og smånotater. Dersom Guds navn var skrevet på papiret, så sparte de på det, forklarer forskeren. – De fleste tekster ble, tradisjonen tro, innledet med Bism-illah al-rahman al-rahim, I Guds den barmhjertige, den nåderikes navn.

– Hvorfor skulle jøder ha typiske muslimske hilsener i sine brev og dokumenter?

– De ville nok ikke nødvendigvis gjort det om de ikke var påvirket av arabisk og islamsk kultur. Dette er ikke en vane de arabisktalende jøder tok med seg til Israel da de måtte forlate de arabiske landene i forbindelse med opprettelsen av staten Israel. – Denne typen språkbruk ble en gjengs kulturell og religiøs terminologi som blir del av en sjargong.

– Ikke påvirket av tro

Doktorgradsstudenten jobber i praksis med rekonstruksjon av språk. Samtidig omfatter forskningsarbeidet hans mer enn det. Gjennom nærstudiet av de jødisk-arabiske tekstene har doktorgradsstudenten ved Universitetet i Oslo kartlagt arabiske folkevandringer fra Den arabiske halvøya til Egypt, Nord-Afrika og Spania.

Ved å se på trekk ved dialektene kan han identifisere kulturelle strømninger, migrasjonsmønstre og demografisk utvikling blant den arabisktalende befolkningen rundt Middelhavet.

Kamp for tilværelsen

– Funnene kan gi oss viktig innsikt i utviklingstrekk hos minoritetsgrupper og deres kamp for tilværelse og anerkjennelse i de samfunnene de lever i.

Til tross for at han arbeider tett med fragmenter av hellige skrifter, regner ikke Olav Gjertsen Ørum seg som en troende kristen selv. Han opplever at det er både styrker og svakheter ved at han ikke er religiøs.

– Jeg kjenner for dårlig til den jødisk-kristne kulturarv, Bibelen. Samtidig opplever jeg at som ikke-troende kan jeg se de hellige skriftene for det de er rent språklig. Jeg blir ikke påvirket av tro, selv om det ikke hadde gjort noe om jeg var troende.