En rekke hjelpeorganisasjoner er ikke lenger sikret statsstøtte: – Skaper større usikkerhet

I regjeringens forslag til statsbudsjett som ble lagt frem 6. oktober i år, har en rekke organisasjoner mistet sine faste tilskudd på statsbudsjettet. I stedet må organisasjonene søke om de offentlige midlene.

Regjeringen forklarer i statsbudsjettet at de vil redusere antall navngitte tilskuddsmottakere. Slike tilskudd kan «medføre mindre effektiv måloppnåelse fordi mottakeren unntas for konkurranse og prioritering», forklarer regjeringen.

I år skal regjeringen ha kuttet slike tilskudd til i overkant av 100 organisasjoner.

Saken er tidligere omtalt i Vårt Land.

Kirkens SOS: – Må spørre om hjelp

Kirkens SOS er én av organisasjonene som rammes av omleggingen. Dette året fikk de 27,8 millioner i statsbudsjettet, men for 2023 må de søke om midlene.

Det betyr større usikkerhet, forklarer generalsekretær Lasse Heimdal til Dagen. De har nå satt nye tiltak og ansettelser på vent.

– Nå må vi gå inn i et budsjettår uten å vite hva vi får, og det er dramatisk når vi driver en krisetjeneste hvor vi mottar en kvart million henvendelse i året.

Omtrent halvparten at driften til Kirkens SOS drives av innsamlede midler, opplyser han. Nå jobber de for å samle inn mer.

– Uansett hvordan dette ender så er vi nødt til å begynne å spørre om mer hjelp ute i samfunnet for å drive dette. Allerede i dag er det 100 000 samtaler i året som vi ikke klarer å ta på grunn av kapasitetsproblemer.

Kirkens SOS har nå sett seg nødt til å varsle de ansatte om usikkerheten i neste års økonomi. Generalsekretæren frykter det kan gå ut over kompetansen.

– Vi er livredde for at usikkerheten skal gjøre at folk ser seg om etter andre jobber. Tjenesten vil tape stort om vi mister kompetanse. Det blir så mange negative effekter av en politisk idé som er bestemt på et kontor, kanskje uten at de skjønner de praktiske konsekvensene av det, sier Heimdal.

Evangeliesenteret: – Stor usikkerhet

Også Evangeliesenteret rammes av omleggingen. Som Norges største aktør innen rusomsorg fikk de i år 35,7 millioner over statsbudsjettet. Nå må de søke om midlene for 2023.

– Det at vi ikke lenger har øremerking gjør at vi ikke vet hva vi får av søkbare midler. Det er lite forutsigbart når vi skal sette neste års budsjett, sier daglig leder i Evangeliesenteret, Trond Palmgren Eriksen, til Dagen.

Nå prøver de å søke på andre ordninger i tillegg for å sørge for å få nok penger til driften.

– Dette gir en stor usikkerhet, samtidig som vi allerede er i en krevende fase med økte kostnader. Det ser ut som at vi går mot et underskudd i år, sier Eriksen.

Mener regjeringen lar markedskreftene styre

Han forklarer at regjeringens grep var helt uventet.

– Vi har ikke fått noen invitasjon til å mene noe om denne endringen. Man vet jo at det er en generell risiko for endringer når man får statlige midler, men vi har ligget fast inne i statsbudsjettet i veldig mange år.

Han mener ordningen regjeringen nå legger opp til kan minne om en anbudskonkurranse, der markedskreftene får styre.

– Regjeringen er nok ikke klar over hvor stor Evangeliesenterets virksomhet er. Vi er ikke bare en kostnad, men en ressurs i rusfrihet for samfunnet. Utfallet av det vi gjør er samfunnsøkonomisk positivt for Norge, sier Eriksen.

– Flere bør ha de samme mulighetene til å søke

Kuttene av de ideelle aktørenes faste poster på statsbudsjettet gjøres etter en gjennomgang av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). De mener terskelen for å navngi tilskuddsmottakere i statsbudsjettet har vært for lav.

Til Vårt Land forsvarer finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) ordningen.

– Selvfølgelig vil flere enkeltorganisasjoner beholde tilskudd på statsbudsjettet. Men omfanget er blitt så stort at flere organisasjoner bør ha de samme mulighetene til å søke, sier Vedum til Vårt Land.

Krevde svar fra Støre

Onsdag krevde KrF-leder Olaug Bollestad (KrF) svar fra statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) om omleggingen i Stortingets spørretime.

– Er det et mål for statsministeren at ideelle aktører og andre ikke-statlige tilbud skal skyves ut for å sikre at mest mulig tjenester skal leveres av staten, spurte hun fra Stortingets talerstol.

Støre var tydelig på at regjeringens nye ordning lar seg forsvare.

– Over tid samler det seg opp enkeltposter på statsbudsjettet som gjør at det blir vanskelige for nye ordninger å bli sett, anerkjent og testet. Derfor har vi sagt at vi ønsker en større pott som aktørene kan søke på, svarte han.

Bollestad pekte på at ordningen skaper uforutsigbarhet som hun mener rammer de svakeste i samfunnet.

– Synes virkelig statsministeren at dette er å skape forutsigbarhet for dem som har gått foran, og viser vei for dem som har den smaleste ryggen, spurte Bollestad.

– De som har kvalitet, de som har gode resultater, bør ha ganske god trygghet for at de fortsatt kommer til å få støtte, forsikret statsministeren.