En risikabel fredspris

Hun satt nervøst og tvinnet hendene mens hun fortalte om dagen da hun var på besøk hos naboen og hørte skudd. Hun løp hjem for å se hva som hadde skjedd. Da var begge foreldrene skutt. De var så vidt i live da hun kom hjem. Kort etterpå døde de.

Barna har vært de store taperne i borgerkrigen i Colombia. Mange er tvangsrekruttert som barnesoldater til geriljagruppene og trent opp til å angripe sine egne lokalsamfunn. Sofia og utallige andre barn er blitt foreldreløse etter at mødre og fedre er blitt likvidert, eller de er selv blitt såret og drept. Colombia er ett av de landene der flest barn er blitt skadet av landminer. Organisasjonen Åpne Dører, som arbeider for forfulgte kristne, mener dessuten at barn av kristne, colombianske ledere har vært særlig utsatt for kidnapping som en ondskapsfull måte å ramme foreldrene og tjenesten de står i.

Les: Santos valgte fredens vei

Det ble jublet over hele verden da fredsavtalen mellom regjeringen og FARC-geriljaen ble kjent i slutten av august. Men da det colombianske folket søndag stemte nei til avtalen, var det mange som avskrev partene i fredsprosessen som kandidat til årets fredspris. Christian Berg Harpviken, direktør på PRIO, gikk så langt som å advare Nobelkomiteen mot å gi prisen til Colombia da han kommenterte saken på NRK Dagsnytt i går morges. Harpviken uttalte at en fredspris til Colombia nå kunne bli mottatt på verst tenkelig måte blant alle de som stemte nei til avtalen.

Så var da også leder i Nobelkomiteen, Kaci Kullmann Five, nøye med å presisere at det colombianske folket ikke hadde sagt nei til fred i seg selv, men til en avtale de ikke var tilfreds med, da hun begrunnet pristildelingen noen timer senere. Samtidig understreket hun alvoret. Der er en reell fare for at freden brister og at borgerkrigen blusser opp igjen.

Fredsprosessen står og vipper. Ved å gi årets fredspris til Colombias president, Juan Manuel Santos, i en tid der så mye står på spill, kan man forhåpentligvis bidra til at prosessen vipper i riktig retning. Den kan gi drahjelp i den krevende situasjonen der partene på nytt må sette seg ved forhandlingsbordet.

Prisen er et uttrykk for at verden heier på Colombia. At vi ser hva dette folket har vært igjennom, og at vi står med dem videre. I over 50 år har Colombia vært herjet av borgerkrig. Det er en av de lengste konfliktene i moderne tid. 220.000 mennesker har mistet livet. Seks millioner har måttet forlate hjemmene sine og lever som internt fordrevne flyktninger. Bak disse tallene ligger ufattelige lidelser.

Les: Taler geriljaen midt i mot

I går fortalte vi historien til den colombianske pastoren Cruz Maria Sanchez Perea, en modig kvinne som har forkynt Guds ord med det infrarøde lyset fra geriljasoldaters gevær i pannen. Og som har våget å gå inn i det kontriversielle arbeidet med å få bønder til å slutte å dyrke kokablader for kakain-industrien.

I tiden fremover blir det spennende å se om nettopp de nasjonale kirkene klarer å spille en rolle i forsoningsarbeidet, slik både de selv og president Santos ønsker. Generalsekretær i Kirkenes Verdensråd, Olav Fykse Tveit, har tidligere sagt til Dagen at han tror kirkene kan bli sentrale i dette arbeidet, og han har lovet at KV vil bidra med nettverk og ressurser.

Les: Nytt håp for Aurora

Colombia står overfor vanskelige avveininger, blant annet mellom behovet for nasjonal forsoning og kravet om rettferdighet for ofrene. Vi håper at årets fredspris kan bidra til begge deler. Kullmann Five var påpasselig med å anerkjenne alle som har strukket seg langt for å komme til enighet. Og hun presiserte at prisen ikke minst var et håndslag til de talløse ofrene for borgerkrigen. Med denne prisen fikk ofrene en oppreisning.

Den Norske Nobelkomité tar en sjanse med å tildele fredsprisen til den colombianske presidenten, for mye kan ennå gå galt. Prisen er uttrykk for et sterkt ønske om at fredsprosessen skal lykkes. Vi håper for det krigstrette colombianske folkets skyld at fredsprisen vil medvirke til fred.