– En siste sjanse for irakiske kristne

Vi husker Ninive fra Bibelens fortelling om Jona og hvalen. Området ligger i Nord-Irak, ikke langt fra dagens Mosul. Nå er Ninive-sletten høyaktuell når fremtiden til kristne og andre minoriteter diskuteres.

«En siste sjanse for irakiske kristne», kalte den svenske politikeren Lars Adaktusson det da han tidligere i sommer ønsket velkommen til konferansen «Future for Christians in Iraq» i Brussel.

Adaktusson sitter i EU-parlamentet for Kristdemokraterna og har de siste årene markert seg med et sterkt engasjement for kristne i Irak. Mens IS i vinter ble drevet ut av den ene landsbyen etter den andre, ble han utfordret av kristne irakiske partier til å lede en konferanse om fremtiden for Ninive-sletten i EU-regi. Han tok utfordringen.

– Det er nå eller aldri, sier den svenske EU-politikeren på e-post til Dagen.

– Den kaldeiske kirken anslår at vi har rundt seks måneder på oss til å få kontroll på situasjonen, slik at det blir mulig for flyktningene å flytte tilbake. Ellers vil det 1700 år lange kristne nærværet i Irak i stor grad bli historie, advarer Adaktusson.

– Tydelig signal

Men da konferansen startet i slutten av juni, var det allerede sprekk i feltet. Den kaldeiske patriarken, en av irakiske kristnes mest profilerte talsmenn, holdt seg hjemme. Partiet Assyrian Democratic Movement gjorde det samme.

Like fullt ble konferansen, ifølge Adaktusson, mer vellykket enn han hadde våget å håpe.

– Det har overgått alle forventninger, sa han triumferende til The European Post, da konferansen var over.

LES: IS lokket Amer med millioner

På talerlisten sto irakiske kirkeledere, lederne for de kristne irakiske partiene, og representanter for både irakiske og kurdiske myndigheter, foruten USA og EU.

Til Dagen utdyper han hvorfor han er så fornøyd:

– Partiene som deltok ble enige om et felles dokument som i overensstemmelse med den irakiske grunnloven staker ut veien for hvordan Ninivesletten kan bli egen region. Signalene til omverdenen er tydelig: Støtter dere dette, så støtter dere de kristnes fremtid i Irak.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

Krigsforbryterdomstol

Selvstyre for Ninive-sletten er det viktigste kravet i sluttdokumentet. De syv underskriverne ønsker i første omgang et interrimstyre, og senere en selvstyrt region. Den selvstyrte regionen skal omfatte de folkegruppene som historisk har bodd der: kaldeiske, syrianske og assyriske kristne, samt yazidier, shabaker, kakaíer, turkmenere og armenere.

De erkjenner at selvstyre er lite verd uten muligheten til selvforsvar. Derfor krever de også at sikkerheten ivaretas, og at det opprettes et felles Niniveh Plain Defence Force, i samarbeid med de internasjonale koalisjonsstyrkene, regjeringen i Bagdad og kurdiske selvstyremyndigheter.

LES: Her vokter kristne byen med våpen

De vil også ha rett til å føre tilsyn med gjenoppbyggingen av landsbyene som IS har ødelagt, og de utfordrer FN, EU og USA å arrangere en giverkonferanse for å skaffe midler til dette.

Sluttdokumentet understreker at rettferdighet er en forutsetning for forsoning. Derfor må enhver som er skyldig i forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og folkemord mot irakiske borgere stilles for retten. Underskriverne etterlyser i den forbindelse et regionalt tribunal der overgripere kan stilles for retten. De oppfordrer FN til å samarbeide med den irakiske regjeringen og de kurdiske selvstyremyndighetene om å dokumentere overgrep.

Politisk spill

– Hvilke konkrete tiltak gjør dere nå for å følge opp konferansen?

– Jeg er blitt invitert til å besøke Bagdad og kommer til å reise dit i løpet av høsten. Der vil jeg drøfte med den irakiske regjeringen hvordan de kan følge opp sin beslutning fra 2014 om å gjøre Ninivesletten til en region, svarer Lars Adaktusson.

I januar i 2014 ble det lansert en plan på regjeringsnivå i Bagdad om å etablere privinsen Ninive som en av tre nye, irakiske provinser. Man rakk imidlertid ikke å sette dette ut i livet før IS angrep Mosul i juni samme år.

Adaktusson opplyser at han også ønsker å høre hvordan regjeringen planlegger å legge til rette for å sikre at alle irakere har like rettigheter i praksis.

LES: Nytt liv i byen IS tømte

Han er svært urolig over det politiske spillet som nå pågår nettopp på Ninivesletten.

– Jeg ser frem til å møte representanter for den kurdiske regionen og spørre dem om situasjonen i Alqosh og Telkepe, svarer han, med henvisning til to landsbyer der kurderne har byttet ut to folkevalgte ordførere.

– For meg er det avgjørende at befolkningens vilje blir respektert, sier han og lover at han også vil sette søkelys på sjiamilitsens rolle på Ninivesletten.

– Rapportene om «demografiske justeringer» i områder som sjiamilitsen kontrollerer, er dypt urovekkende.

Lars Adaktusson håper at Europas regjeringer nå vil anerkjenne folkemordet de kristne i Irak og deretter gi nødvendig støtte slik at de ødelagte byene og landsbyene kan gjenoppbygges.

Optimist

Faris Jejjo, tidligere teknologiminister i Irak, deltok på konferansen i Brussel. Han bor i Erbil, men var denne uken i Bagdad for å diskutere mulighetene for å opprette et tribunal med utenriksdepartementet. Jejjo er visedirektør organisasjonen Schlomo, som arbeider med å dokumentere det de mener er et folkemord mot de kristne irakerne.

– Hva var de viktigste resultatene av konferansen i Brussel?

– Internasjonal støtte til kravene fra minoritetene på Ninivesletten, svarer Jejjo.

– Hvilke konkrete skritt gjøres for å følge opp konferansen?

– Vi henvender oss til det irakiske parlamentet i håp om å få nedfelt i lovs form at det skal opprettes en selvstyrt provins på Ninivesletten. Dette arbeidet blir også koordinert med kurdiske myndigheter for å unngå konflikter, sier Jejjo og fortsetter:

– Det overordnede målet er å hjelpe irakiske kristne så de kan returnere til byene og landsbyene sine, i trygghet og sameksistens med andre grupper, uten å være redd for mer vold og hat. Vi må ikke komme i en situasjon der det ikke er flere kristne igjen i Irak.

Den tidligere ministeren er optimist på vegne av en fremtidig selvstyrt Niniveprovins.

– Jeg tror sjansene for opprettelsen av et selvstyrt område er stort. Dette vil selvsagt kreve godkjenning av de ulike politiske blokkene, men jeg tror flertallet vil akseptere det både i Bagdad og hos de regionale myndighetene i Kurdistan.

– IS skapt av grunnloven

Til stede på konferansen var også Emanuel Youkhana. Han er arkemandritt i Østens Assyriske kirke, den høyeste tittelen gifte prester kan ha, og leder av den irakiske hjelpeorganisasjonen Capni.

I sitt innlegg understreket han at IS er et produkt av situasjonen i Irak, slik han også har sagt tidligere i intervju med Dagen.

– De kom ikke plutselig fra månen. De er et resultat av grunnloven, læreplanene og kulturen, sa han.

Youkhana etterlyste en revisjon av grunnloven, fordi den diskriminerer egne innbyggere.

– Mens noen innbyggere regnes som førsteklasses, behandles andre som underlegne, sa han.

Han pekte også på at lærebøkene i skolen ikke nevner med et ord at jøder, yazidier, mandeere og kristne fantes i Irak i århundrer før islams inntog. Fordi elevene ikke lærer om dette, mener han det blir altfor lett å hevde at kristendommen er en utenlandsk religion, slik endatil statsminister Nouri al-Maliki i sin tid gjorde.

Skuffelse

At den kaldeiske patriarken, Louis Sako, valgte å holde seg borte fra konferansen, var en stor skuffelse for arrangørene.

– Vi er lei for det, og samtidig respekterer vi avgjørelsen deres, sa Lars Adaktusson. Han understreket at de alltid ville være velkommen til å være med senere.

Sako på sin side begrunnet fraværet med at fremtiden til kristne i Irak henger uløselig sammen med fremtiden til alle andre innbyggere i Irak. Derfor var dette en sak som burde diskuteres «internt i det irakiske huset», sa han i en uttalelse som blir gjengitt av det kurdiske nyhetsbyrået Rudaw.

Kaldo Oghanna, talsmann for The Assyrian Democratic Movement, sier i en uttalselse at konferansen i Brussel fremmet en sekterisk agenda og ikke sto for en enhetlig representasjon av kaldeere, syrianere og assyrere.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.