Forsker ber kirken ta klimagrep

Samset var innleder under KAs klimakonferanse 2022 – et verksted for grønn omstilling i Kulturkirken Jakob i Oslo tirsdag. Konferansen samlet 70 deltakere. Målgruppen var ledere og tillitsvalgte tilknyttet kirkelig sektor. Noen var valgte eller ansatte i kirkelige fellesråd, noen kirkeverger, noen representanter for sentrale fagforeninger og noen fra Kirkerådet.

Samset, som er fysiker og forskningsformidler, foredro grundig om temaet Hvor står vi, hva må gjøres og hva kan kirken bidra med? På konferansen presenterte han seg som dobbel prestesønn, med foreldre som begge er teologer. Selv er han seniorforsker ved Cicero senter for klimaforskning og en av flere nordmenn som er med i FNs klimapanel.

– Unik situasjon

Samsets hovedpåstand var at forholdene på Jorden aldri før har vært som de er nå.

– Vi er i en helt unik situasjon i menneskehetens historie, sa han og la ut på en forenklet historisk klimareise der han blant annet framstilte hvordan menneskene gjennom årtusnene har tatt for seg av klodens energikilder som trevirke, kull, olje og gass, sol, vind og vann.

– Vi er avhengig av energi. Uten den stopper alt å fungere. Og det er ikke gratis å fø 8 milliarder mennesker, sa Samset som imidlertid ikke ville si at befolkningsveksten var en stor trussel. Her pekte han på at veksten vil flate ut og at den ikke primært skyldes store barnekull, men økt levealder.

Klimaforskeren sa det var viktig med et lengre perspektiv på utfordringene. Han presenterte en oversikt over menneskehetens utvikling på Jorden og malte et bilde der alvoret kom tydelig fram, men uten å ville ta motet fra noen.

– Dette er en utviklingshistorie, og vi skal videre til en framtid hvor vi har et godt samfunn med gode moderne liv, men uten å ødelegge naturen og uten av vi endrer klimaet. Det må være en klar forutsetning og målsetning, sa Bjørn Hallvard Samset.

Global oppvarming

Under Kulturkirken Jakobs høye tak uttrykte han ingen tvil om at vi står overfor en truende global oppvarming. Her fikk han støtte fra Zero-leder Sigrun Aasland som snakket om Et grønnere arbeidsliv – hva betyr det i praksis for kirkelig sektor?

– Vi er ferdig med at vi må ha med en klimaskeptiker for å oppnå balanse. Nå er vi enige om hva som er målet, sa hun.

Samset sa at oppvarmingen startet med dampmaskinens inntog og den industrielle revolusjon på 1800-tallet. Siden er verden blitt 1,1 grad varmere, noe som kanskje ikke høres dramatisk ut, men likevel er det.

– CO2-konsentrasjonen er på det høyeste Jorden har sett på 2 millioner år, sa Samset og påpekte at havnivået nå stiger med 4 millimeter i året, den høyeste veksten på 3000 år.

Smeltende polaris og isbreer er andre indikatorer på tilstanden. Mer ekstremvær som hetebølger, skogbranner, stormer og voldsom nedbør er blant resultatene.

– Det blir mer og mer intenst. Det merker vi også her i Norge, sa Samset som konkluderte:

– Det er vår feil. Vi har ikke noe annet å skylde på.

Klimatilpasset fremtid

Til sitt publikum fra kirkelig sektor sa han: – Det viktigste budskapet mitt til dere handler om holdningsbiten. Dere er i kontakt med så mange i det norske samfunnet, og klimaspørsmålet er vi nødt til å ta tak i. Selv kirken må tenke aktivt på en klimatilpasset fremtid. Det er helt essensielt.

44-årige Samset sa at holdninger fra da han vokste opp har ført til sløsing med naturressurser og vil være uspiselige i 2050.

– Viktigheten av klima og natur må anerkjennes. Her er kirkens virksomhet helt sentral, sa han.

Samkjørende prester

Thore Wiig er leder i Fagforbundet Teologene. I den påfølgende panelsamtalen besvarte han blant annet påstanden om at det kunne ligge en miljøgevinst i å ha noe færre gudstjenester i litt færre kirker. Det vil fort bety sentralisering av gudstjenesteliv og kirkelige tjenester i en kommune, påpekte han, noe som ikke nødvendigvis gir uttelling for klimaet.

– Det kan i stedet være en miljøgevinst at presten reiser til den lille bygda i utkanten i stedet for at hele bygda må reise til en begravelse sentralt i kommunen, sa han.

Wiig tok til orde for at lokale forhold måtte være bestemmende:

– Man må spørre seg: «Hvordan fungerer dette for oss?»

Med en bærekraftig bilordning mente han prester som ham selv greit kunne tilpasse seg nye krav til frakt og ferdsel.

– Vi trenger kanskje ikke kjøre alene hele tiden, men se etter samkjøringsmuligheter og ta med oss organisten i bilen, sa Wiig.

CO2-bølle

Trond Ellefsen er 1. nestleder i Delta som organiserer ansatte i offentlig sektor. Han ukependler med fly mellom hjembyen Ålesund og Oslo og kalte seg selv en CO2-bølle. Ved innledningen til panelsamtalen tok han miljøutfordringen ned på noe helt hverdagslig og påpekte at det var svikt i muligheten til å kildesortere emballasjen etter den akkurat avsluttede lunsjen i Kulturkirken Jakob.

Fra kirkesektoren trakk han fram et annet eksempel fra folks dagligliv: Avfall på kirkegårder. Han nevnte blant annet at det kunne ligge en vanskelig nedbrytbar pacemaker i en grav, men også at oasis, som brukes til blomster på mange graver, er et lite miljøvennlig produkt.

Anne Cecilie Andresen er forhandlingssjef i KA og ble under panelsamtalen spurt om kirkelig ansatte er klare for å ta klimautfordringen.

– Ja, absolutt. Vi har lagt lista høyt, og det medfører forpliktelse og ansvar. Vi tar det veldig alvorlig og skal jobbe videre med dette sammen med våre samarbeidspartnere. Dette er noe vi må snakke mye om, og vi må forankre det lokalt. Folk må ikke oppfatte at vi dytter dette ned over hodet på dem lokalt, men vi i KA skal legge til rette for endring, sa hun.