En takkens dag
17. mai rommer mye kristen bekjennelse. De klassiske fedrelandssangene er en unison hyllest til Gud som Skaper og Herre.
I morgen skal vi igjen gå i tog, vifte med flagg, rope hurra, lytte til taler og fremfor alt synge om landet som Gud oss gav, likedan be Gud signe vårt dyre fedreland. Tekster skrevet av teologene Anders Hovden og Elias Blix, som begge ga Gud en sentral plass. Men også i «Ja, vi elsker dette landet», som er blitt den mest anerkjente nasjonalsangen, legger Bjørnstjerne Bjørnson inn en klar oppfordring: «Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud!»
Kanskje vi i enda større grad skulle gjøre 17. mai til en «takkens dag», knyttet opp til fire f-er: fred, frihet, fedreland, familie. Sterke begrep som griper inn i hverandre. Fred og fordragelighet innad i nasjonen og over landegrensene. Frihet til å tenke, frihet til å mene, til å følge vår samvittighet.
Annonse
Et land der vi har våre røtter, vårt språk og våre kulturtradisjoner, samtidig som vi gir rom for nye landsmenn. Et land der nestekjærlighet og rettferdighet bor. Der vi utfordres til å ta vare på hverandre og ut fra vår velstand deler på godene.
Familie og hjem er selve fundamentet. Med trygghet, omsorg og gode idealer i høysetet. Svekkes og undergraves hjemmets rolle, vil samfunnet gradvis gå i oppløsning.
Listen er lang over goder som vi etter hvert tar for gitt. Kanskje nasjonaldagen kan vekke vår samvittighet og utløse mer takknemlighet og frivillighet.
Feiringen av grunnlovsjubileet i fjor ga nasjonaldagen et løft. Med Eidsvoll som hovedarena fikk et helt folk uttrykke sin takk og glede over å bo i et fritt land.
Ingen dag er bedre egnet til å friske opp hukommelsen og formidle kunnskap til en ny generasjon. En god opptakt fikk vi fredag 8. mai med markeringer over hele landet om at Norge for 70 år siden igjen ble et fritt land. NRK skal ha takk for fyldig dekning fra bygd og by.
Jeg fikk selv være med i fredsmarsjen i min hjembygd i 1945, anført av en sterk, ung mann som bar det største flagget som kunne oppdrives. Og bak fulgte alle som kunne krype og gå, unge og gamle side om side. Vi sang og frydet oss over friheten.
Ikke langt unna der jeg bor står Sverdrupstøtta med inskripsjonen «Husk at Gud er attåt», til minne om Stormannsmøtet på Eidsvoll den 16. februar 1814.
Skysskaren som førte Georg Sverdrup til Eidsvoll Verk kom med denne påminnelsen under samtalen de to i mellom. Et godt råd til alle som står overfor store avgjørelser. Som nasjon gjør vi klokt i å ta den treenige Gud med på råd i alle viktige avgjørelser. Det behøves i en verden som kommer stadig mer ut av kontroll.
Annonse
Fedrelandet gir tilhørighet og er aldri lett å forlate. Likevel har det skjedd til alle tider under ulike omstendigheter. I Ruts bok i Bibelen møter vi den tapre kvinnen som forlot far, mor og fedreland og reiste til et folk hun ikke kjente, men som hun fikk bety svært mye for.
I kapitlet om «trosheltene» i Hebreerbrevet, anvendes fedreland i en utvidet betydning. Alle som døde uten å oppnå det som var lovt, skuet det langt borte og bekjente seg som fremmede og utlendinger på jorden. De viste med sitt liv at de søkte et fedreland, et himmelsk land. Et felles mål for mange av oss.
Men i dag lever vi i denne verden og kjenner behov for å stemme i med Anders Hovden:
Signa då Gud vårt folk og land, signa vårt strev og vår møde, signa kvar ærlig arbeidshand, signa vår åker med grøde! Gud utan deg den vesle urt, veiknar og visnar, bleiknar bort, ver du oss ljoset og livet!
Når de taler slik, viser de klart at de søker et fedreland.
Hebr. 11,14
