– En «vidunderlig» pause på tre måneder

I vår ble de tre guttene fra Flekkerøy utenfor Kristiansand, Oscar (14), Henrik (12) og Fredrik (8) tatt ut av skolen for å bli med foreldrene til Hawaii. Foreldrene Jørgen og Kristina hadde ulønna permisjon fra jobbene sine som henholdsvis varaordfører og lærer.

Da Dagen snakket med varaordfører Jørgen Kristiansen før avreise i vår, forklarte han bakgrunnen:

– Det har vært veldig mye jobbing de siste årene. Jeg tror familie er viktig og jeg er en familiemann som er glad i kone og barn, så nå tar vi oss en pause, sier Kristiansen.

Arbeidspress og hjerteutfordringer

Siden den tid har de tilbrakt tre måneder på Ungdom i Oppdrags base på Hawaii i Stillehavet.

Dagen møter dem når de nå har kommet tilbake fra oppholdet.

Kristina Kristiansen forteller at hun lenge hadde kjent på ønsket om å gjøre noe sammen som familie.

Hun hørte om folk som reiste til Hawaii på familie-DTS, og tenkte at det kunne være noe for hennes egen familie. Etter hvert ble tankene til mer konkrete planer.

– Flere faktorer fikk oss til å bestemme oss for drøyt to år siden, blant annet at barna etter hvert ville bli så store at det ville bli vanskelig å ta dem ut av skolen for en så lang periode, sier trebarnsmoren.

– Det var også en viktig faktor at jeg har en jobb som krever 50-60 timer i uka, og at jeg begynte å få noen utfordringer med hjertet, ­sier Jørgen Kristiansen, som er varaordfører i Kristiansand.

Nye venner

Nå har familien allerede vært hjemme ei god stund, og selv om sola både skinner og varmer denne tidlige høstdagen på Flekkerøy utenfor Kristiansand, har hverdagen innhentet dem. Jobb, skole og fritidsaktiviteter er i gang, og familietimeplanen er så full at det er vanskelig å finne tid til en felles prat om oppholdet på Hawaii.

Guttene sier de syns det er fint å være hjemme igjen. Her har de klassekamerater og fotballag. Men de savner også Hawaii og alle de nye vennene de fikk der.

– Det er rart og trist å tenke på at flere av vennene vi fikk på Hawaii kommer vi sannsynligvis aldri til å møte igjen, sier Kristina Kristiansen.

– Jeg kunne gjerne vært lengre på Hawaii, sier Henrik og forteller om flere av vennene som han fikk under oppholdet.

– Kom fullada hjem

– Vi trodde guttene skulle ha en del vanlige fag på skolen i tillegg til bibelundervisning. Der tok vi feil, sier Kristina Kristiansen og ler.

– Skoledagene deres ble som en mini-DTS.

– Vi fikk kjempegrundig undervisning, sier eldstemann Oscar.

– Det vi lærte på tre måneder der, ville vi sikkert brukt fem år på i kirka hjemme.

Også de voksne fikk undervisning på dagtid. God, grundig og variert undervisning, ifølge ekteparet,

Etter skole og dugnad var det mye tid til å være sammen som familie.

– Tre måneder med god tid til kona, guttene og Jesus var vidunderlig, sier Jørgen Kristiansen.

– I løpet av disse månedene fikk jeg bare fire jobbtelefoner, men jeg oppdaterte meg hver dag med å lese Fædrelandsvennen.

– Det var deilig å være et sted der jeg ikke trengte å tenke logistikk hele tiden, - ha lite ansvar og bare kunne fylle på med det jeg trengte. Jeg følte virkelig at jeg kom fullada hjem igjen, sier Kristina Kristiansen.

– Er det noe som har satt ekstra spor i dere?

– Å bli bedt for var en fantastisk opplevelse. Vi møtte en som hadde forbønn som sin spesielle nådegave og selv om han ikke kjente oss, bad han for helt konkrete ting i livet vårt, ting som han umulig kunne kjenne til.

Jesus og ville delfiner

Alle de tre guttene svarer nye venner, når vi spør hva som betydde mye for dem, disse tre månedene på Hawaii. Og fotball, selvfølgelig. Og ikke minst å svømme med ville delfiner.

– Har disse månedene på Hawaii forandret noe i livene deres?

– Jeg føler at jeg har blitt bedre kjent med Jesus, sier Oscar, som synes det har blitt enklere å være kristen hjemme.

Minstemann Fredrik har også kjent på en forandring.

– Jeg har fått flere følelser for Jesus og ber mer til Ham.

– Vi har mange fine opplevelser å se tilbake på, men jeg kjenner jo på at hverdagen tar meg, nå når jeg er tilbake, sier Jørgen Kristiansen, som gikk rett inn i rollen som fungerende ordfører da han kom tilbake.

– Men jeg vil jo si at vi har fått endra rutiner i forhold til bibel og bønn, sier kona.

– Vi hadde andakt her hjemme før vi reiste også, men den biten blir nok tatt enda mer på alvor nå.

Misjonsfokus

Det vanlige når man reiser på DTS er å være med på en såkalt «outreach», eller misjonsreise etterpå.

Det var ikke mulig å få til for familien Kristiansen. Det ble dermed gjort et unntak for familien som sannsynligvis kommer til å ta misjonsreisen i løpet av de neste to årene.

– Det var mye misjonsfokus i løpet av skoledagene, forteller Jørgen Kristiansen.

– Å lære mer om tilstanden i verden og kjenne på ønsket om å få flere med på veien, var veldig bra.

– Har dere bestemt dere for hvor deres misjonsreise skal gå?

– Ikke helt, men vi håper på Colombia siden menigheten vår har et misjonsprosjekt der, sier ­Kristina Kristiansen, som ser at familien mista noe verdifullt ved å ikke få med seg outreach.

– Men vi kunne ikke reist på DTS dersom vi ikke hadde gjort det på denne måten.

Varaordfører tar med seg familien på bibelskole

Ung varaordfører fant politisk engasjement i Bønnens hus

Halve familien har «ukjent fødested», ifølge nye passregler

Seks familier vil gå på bibelskole i Afrika

– Ein oase for familien