En virkelig god nabo

Hva skal jeg gjøre for å arve det evige liv? sa han. Rett på sak. Han gikk ikke til hvem som helst med det spørsmålet. Han gikk til Jesus. Det er dette spørsmålet alle helhjertede kristne ønsker og ber om at alle mennesker må stille. Kanskje noen ber om at nettopp dette må skje med deg? Har du selv stilt det spørsmålet? Det er spørsmålet om både de ting som strekker seg lenger enn til vårt korte liv her nede - og til kvaliteten i det liv som du lever her og nå. Det evige liv. Du må ikke slå deg til ro før du har fått svar du kan leve og dø på.

Noen avviser spørsmålet om at det finnes evig liv. Det gjør ikke Jesus. Merk deg det. Han svarer nemlig: Hva står skrevet i Loven? Hva leser du der? Du ser: Bibelen gir nemlig svar. Hvis du vil vite hva Gud sier, må du gå til det stedet der Han åpenbarer dette: I Bibelen. Leser du?

Jada. Mannen hadde lest. Han hadde de viktigste Guds ord som Phylakterier - bønnereimer - rundt hendene slik ortodokse jøder har det den dag i dag. Ordet var ham nær i hans munn og hans hjerte: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel, av all din kraft og av hele din forstand og din neste som deg selv. Perfekt svar. Du svarte rett, sa Jesus. Gjør det og du skal leve.

Du skal elske. Ja, slik løfter Bibelen kjærligheten opp. Ren, brennende og fullkommen kjærlighet til Gud og mennesker. Slik er Guds hellige lov. Kan det bli bedre? Selv er jeg forskrekket over Jesu svar. Jeg kommer tilbake til det senere.

Den lovlærde synes ikke å bli forskrekket over svaret. Han ville rettferdiggjøre seg selv. Det er en dårlig idé. Han spurte: Hvem er så min neste? Og Jesus forteller. Livet er ikke rettferdig. Men en prest kom heldigvis til der hvor denne utslåtte, uheldige mannen lå som offer for grusomt overgrep. Men han gikk forbi. Likeså gjorde en annen religiøs mann. Og det står at de så ham ligge der. Tenk det! De gikk forbi. Hadde dårlig tid. Involvering her ville gjøre at de kanskje ikke kunne utføre sine religiøse plikter ut fra deres strenge arbeidsreglement. Men de følte sikkert medlidenhet med ham. Det er jeg sikker på.

I en TV2 undersøkelse gikk 80 av 87 personer forbi en ung jente som åpenbart ble høylydt utsatt for mobbing og trakasassering på offentlig sted. Jeg innrømmer at jeg har gjort det samme. Sett trengende. På TV også. Folk som jeg kunne gjort noe for. Vært feig. Men gått forbi. Det er sikkert andre som kan hjelpe. Det kan være farlig å hjelpe. Akkurat nå har jeg ikke tid. Det vil koste for mye. I vårt hjem har vi det ofte for travelt til å tilby vennskap. Jeg er i godt selskap med dårlige.

Men jeg har også sett mennesker vise stor kjærlighet fra et barmhjertig hjerte som i tillegg fikk hender og føtter til å bevege seg. Lik en barmhjertig samaritan. For han var en god nabo med offervilje. En god neste. Han kom nær. Akkurat i hverdagen da det vonde skjedde. Han hadde tid. Han hadde inderlig medlidenhet med den utslåtte. Han trøstet og prøvde å lindre smerten så godt han var i stand til. Han våget å involvere seg med en som han i utgangpunktet ikke kjente personlig. Til og med penger og ekstra tid og oppfølging tok han seg råd til. Helt hjem til et trygt sted sørget han for ham. For han hadde kjærlighet i hjertet. Han handlet der andre ikke grep muligheten. På den samme veien.

De som hørte Jesus fortelle denne historien må ha blitt sjokkert. Eller fornærmet. For alle visste at en samaritan var nærmest et skjellsord. Og her blir en slik mann løftet frem som et forbilde på hva en virkelig god nabo er. Og de religiøse satt i et dårlig lys. Men religion uten barmhjertighet har alltid vært motbydelig. Gå du bort og gjør likeså. Så enkelt er det. Så konkret og praktisk. Har vi åpne øyne og et følsomt hjerte for andre byr hverdagsveien på svært mange muligheter til i det svært lille og i det større. Spørsmålet er ikke hvem er min neste? Den grenseløse utfordringen Jesus gir er: Vær en god neste, for den du ser, han er din nabo.

Slik er Gud selv. Guds bud står skrevet både i Bibelen og våre hjerter. Men det hjelper oss ikke på veien til det evige liv. For kravene er total. Skyhøye og uoppnåelig. Er de ikke? Vi var døde, uten håp og uten Gud i verden på grunn av synden. Vi kan verken rettferdiggjøre oss selv eller gjøre noe for å arve det evige liv. Men der synden var stor, ble nåden enda større!

Vi er likevel ikke overlatt til oss selv. Der ingen kan hjelpe, der er Jesus. Jesus er den virkelig gode samaritan. Han kom til oss. Guds Sønn steg ned. Fylt av kjærlighet ser Han oss. Han er verdens lys som skinner i mørket. Han renser og tilgir. Han forbinder og leger. På korset ofret han seg. Hvis vi vil omvende oss og tro på Jesus Kristus for å bli frelst, blir vi bli født på ny. Av Gud. Som Guds barn ved troen arver du det evige liv. Og Jesus forlater aldri den som har tatt imot Ham. Han bærer. Hele livet. Helt hjem. Hvilken nåde!

Og inntil vi er hjemme hos Ham, la oss bruke alle muligheter til å elske hverandre. Til å være en god nabo. Gud selv skal lære oss dette. For kjærligheten er av Gud. Og hver den som elsker er født av Gud og kjenner Gud.

En mann var på vei fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei. Han så ham, men gikk utenom og forbi. Det samme gjorde en levitt. Han kom, så mannen og gikk rett forbi. Men en samaritan som var på reise, kom også dit hvor han lå, og da han fikk se ham, fikk han inderlig medfølelse med ham. Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem. Så løftet han mannen opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. Neste morgen tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: ‘Sørg godt for ham. Og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.

Luk.10: 25-37

Les de 100 siste andaktene her

På tide å våkne?

Hvordan være kristen i offentligheten?

Er du klar over at du er rik?

Jesus tar saken