Enevald Flåten om tiden i Levende Ord

Få timer etter at denne saken ble publisert, kom nyheten om at Enevald Flåten er død. Han døde, ifølge hans kone Rosemarie, etter et par dagers sykehusopphold i Filippinene der han bor.

Enevald Flåten som ledet Norges største frimenighet, Levende Ord, hadde en utstrakt reisevirksomhet og var jevnlig i pressen. Men under en tur til Fevik i Grimstad på tidlig 2000-tall, sa kroppen stopp. Vennene ba ham roe ned og legen sa det samme.

Men Enevald Flåten bare fortsatte.

– Jeg begynte å få kreftene tilbake og gikk på igjen. Drivkraften var så stor til å ekspandere, øke og få mer innflytelse.

Denne artikkelen er en del av podkastserien «Levende Ords vekst og fall». Lytt til podkasten her.

Vekst og fall

Podkastserien «Levende Ords vekst og fall» forteller historien om bergensmenigheten Levende Ord, fra oppstarten i 1992 til krisen i 2006 som førte til at menighetens grunnlegger og pastor, Enevald Flåten, måtte gå.

Menigheten vokste fra 200 til nærmere 3000 medlemmer, og det ble startet tv-kanal, bibelskole, grunnskole, videregående skole og et omfattende misjonsarbeid. Blant annet.

Menigheten heter i dag Credokirken, og holder til i de samme lokalene på Øvre Kråkenes i Bergen. I høst feiret menigheten 30 år, og lederskapet fortalte at veien ut av krisen har vært lang og omfattende.

Fra Levende Ord til Credokirken: Nå feirer de tre tiår som menighet

En spire av stolthet

Enevald Flåten bor i dag på Filippinene, sammen med sin nye kone, Rosemarie Flåten. I sommer fortalte han om tiden etter Levende Ord, i det dramatisk intervju i Dagen.

Enevald Flåtens nye liv på Filippinene: – Uten Rosemarie hadde jeg vært død

I podkasten forteller han mer om tiden før og underveis Levende Ord, og hvorfor den tilsynelatende suksessen endte i krise og kollaps.

Fremgangen var inspirerende, men den ble også noe av det som til slutt felte prosjektet, mener Flåten.

– Fra begynnelsen gjorde det meg veldig ydmyk og takknemlig for det som skjedde. Etterhvert ble det så sterkt, du var uovervinnelig. Det var ingenting som kunne stoppe dette nå, forteller den tidligere pastoren, som bor sammen med Rosemarie og hennes familie på øya Baybay i den sørøst-asiatiske øynasjonen.

Kall og omvendelse

Enevald Flåten ble en av Norges mest profilerte pastorer under tiden på Levende Ord. Han forteller at den første opplevelsen av kall kom allerede som guttunge, ute på en eng på Jæren.

Han forteller at han så mennesker fra mange nasjoner, og hørte en stemme som sa at «Se på denne åkeren. Det skal bli mennesker.»

– Jeg visste at jeg hadde et kall, og det slapp aldri.

Først i 1978, da han var midt i tyvårene, førte to alvorlige hendelser i nær familie til at han valgte å bli en kristen.

Sammen med sin kone leste han i Bibelen.

– Vi skjønte ingen verdens ting av det som lå i det, men sa at Jesus hvis du finnes så frels oss. For meg var det en radikal opplevelse.

Teltmøter og hærverk

Etter omvendelsen begynte Flåten raskt å samle mennesker rundt seg. Det ble husmenighet og etter hvert flere menigheter i Jæren-regionen.

Menighetene var tilknyttet Misjonsforbundet, men Flåten og hans medledere brøt etterhvert ut og startet den uavhengige menigheten Jæren Kristne Senter.

Det karismatiske uttrykket gjorde at de stakk seg ut i lokalmiljøet, og det førte til flere ubehagelige hendelser i tiden på 80-tallet, forteller han.

– De fylte vinduene med egg og svære ungdomsgjenger kom og skulle ta oss.

Da de hadde teltmøter kunne teltet bli ødelagt om natten, men de fikset det igjen om morgenen, husker Flåten.

Derfor lager Dagen podkast om Levende Ord

Her finner du podkasten «Levende Ords vekst og fall»

Kallsopplevelser

Sittende i huset sitt i den filippinske byen Baybay gjenopplever Flåten flere sterke opplevelser i den første tiden. Opplevelser av å bli kalt til å forkynne evangeliet, som han koblet til kallet som guttunge.

Når han husker tilbake på disse opplevelsene kommer følelsene opp igjen, selv om det er rundt 40 år siden.

– Jeg begynte å gråte, tårene bare silte. Det er litt vanskelig nå også, for jeg minnes igjen Guds godhet og alt det gode som skjedde, sier han.

– Jeg leste i Johannes Åpenbaring om den første kjærlighet, og Herren talte så sterkt til mitt hjerte og sa lev i den og alt jeg har talt om vil gå i oppfyllelse.

– Du blir emosjonell når du snakke rom dette?

– Ja. Jeg må unnskylde.

Ulf Ekman

En av de som har betydd mest for Flåten er den svenske pastoren Ulf Ekman, som grunnla og ledet Livets Ord. To ganger var Flåten i Sverige og studerte ved Ekmans bibelskole.

Der fant han en sammenheng som kunne forklare mye av det Flåten selv hadde opplevd på 80-tallet.

– Jeg møtte det som jeg på en måte hadde lengtet etter som jeg ikke fant.

– Vi hadde en fantastisk tid og fantastisk år. Jeg ble kjent med Ulf i den tiden.

Vil til Bergen

Etter å ha startet bibelskole, skole og barnehage på Jæren sammen med sin venn Nils Gustav Johnsen, begynte Flåten etter hvert å tenke på å dra til Bergen.

Han inviterte med seg Ekman på en av sine mange turer til vestlandshovedstaden.

Ekman ville se byen, og i sentrum stanset den svenske pastoren opp. «Bergen er en viktig by for Gud», sa han. Flåten hadde selv fått høre det samme, forklarer han.

– Jeg bare visste at dette er Gud.

Var overbevist om suksess

Jærbuen Flåten drar igjen på bibelskole i Uppsala i 1991, for å forberede seg på å starte menighet i Bergen.

På Livets Ord startet han et eget bønnemøte for nordmenn. Da han fortalte at han ville dra til Bergen skal rundt 50 av disse ha sagt at de ville bli med.

– Jeg var så trygg og så sterk og overbevist om at denne byen skal bli forandret. Det skal skje noe spesielt i denne byen som skal påvirke resten av landet.

Ble uovervinnelig

Levende Ords vekst var dramatisk, og de første årene omtales av mange som en spennende periode. Flåten husker det som en fantastisk tid.

– Hva gjorde det med deg, når man opplever en sånn suksess?

– Fra begynnelsen gjorde det meg veldig ydmyk og takknemlig for det som skjedde. Etterhvert ble det så sterkt, du var uovervinnelig. Det var ingenting som kunne stoppe dette nå.

– Er det noen farer med det, når du sier du er uovervinnelig?

– Ja. Når jeg ransaker meg selv er jeg overbevist om at årsaken til at det stoppet, er at jeg ble stolt. Uovervinnelig og stolt.

Opprettholde veksten

Flåten vrir seg i stolen i dag når han forteller hvordan han arbeidet. Han forteller om et voldsomt tempo, som sjeldent stanset.

– Jeg sto opp tidlig på morgenen og søkte Gud, gjerne to-tre timer, og så var jeg på bibelskolen og hadde tre timer. Så hadde jeg ledermøte, jeg hadde sjelesorg på dagtid, og på kvelden reiste jeg til en eller annen av menighetene og hadde møter. Så kom jeg tilbake neste morgen og hadde bibelskolen igjen.

– Vi hadde jo lærere, men noen ganger kjente jeg at jeg skulle bruke en uke og bare undervise. Hele min tid gikk til det, sånn var dagen min, uken og årene.

Han opprettholdt også en intens reisevirksomhet.

– Var du sliten?

– Jeg hadde en sånn energi at du kan ikke tro det. Ingen kunne se jeg var sliten. Men da jeg hadde kollapset, begynte jeg å bli sliten. Og da begynte ting å rakne.

Griser og kaniner

Flåten var mye i pressen, gjerne med kontroversielle uttalelser. Han ble anmeldt etter å ha sagt at «Griser vet bedre enn homofile».

Det var i etterkant av en tale, at det berømte budskapet kom, ifølge Flåten. Noen hadde glemt å skru av sendingen, da Flåten begynte å snakke om likekjønnet ekteskap.

– Det var ting som pågikk i avisene med de homofile, at de skulle gifte seg i kirken. Jeg sa til menigheten at vi må be for dette. Jeg kommer fra bygda og er vant med fjøs og gris og kanin, og de vet bedre. De reagerer med en gang om en hannkanin prøver seg på en hannkanin, så er det full slåsskamp. Så sa jeg dette, og det går ut på eteren.

– Hva skjer da?

– Da er BA (Bergensavisen, journ. anm.) på plass med førstesiden. De homofile anklaget meg for at jeg tok livet av homofile i selvmord. Jeg hadde politibeskyttelse, forteller Flåten.

– De sto utenfor huset i sivil bil. Det var en hard tid. VG og Dagbladet kom inn i bildet.

– Du sier det var tøft med medieoppmerksomheten, men likte du det også? Å være på forsidene? Var det en del av strategien om å påvirke Norge?

– Ja, det var det. Men ikke så mye som det ble. Jeg tenkte at vi skal bruke media så mye vi kan bruke media. Og det gjorde vi.

– En spire av stolthet

I Levende Ord-tiden ble Flåten gjenkjent over alt. Det levde han godt med, forteller han.

– Problemet var at jeg tok ikke på alvor hva som skjedde med meg underveis, med all den oppmerksomheten, suksessen og alt det vi sto i. Det skjedde noe med meg, som jeg ser veldig klart i dag.

Han forteller om en spire av stolthet som vokste frem.

– Det skal bare et lite frø til, så er det nok. Det var da jeg begynte å drive hardt.

Full fart

Flåten forteller at det oppsto et sterkt behov for å opprettholde veksten. Det var en av grunnene til at han presset sine medarbeidere.

– Jeg så det ikke da. Da jeg hadde sammenbruddet og jeg segnet om på Fevik, så skulle jeg stoppet. Men jeg så ingen andre til å overta. Jeg så ingen andre enn meg selv.

Etter sammenbruddet i Kjevik kjørte en kollega ham til sykehuset der han lå i tre dager. To venner kom på besøk og ba ham bremse. Legen sa det samme.

Men Flåten ignorerte dem alle.

Fra sykesengen ringte han rundt og instruerte sine ledere om hvordan å avholde søndagsmøtet.

– Hva tenker du om det i dag?

– Det var en veldig dum avgjørelse.

– Selv om du fikk dette budskapet fra kroppen så gjorde du ingen forandringer?

– Jeg kjørte enda hardere. Jeg greide ikke så mye selv som jeg hadde gjort før. Så kjente jeg at jeg begynte å få litt problem med sinnet. Jeg kjente psyken begynte å svikte.

Manglet ærlighet

Flåten forteller at det ble skapt en kultur der man ikke kunne være ærlig med det som gikk imot.

– Vi skulle alltid være positive. Det var ikke alltid vi var ærlig med oss selv og andre, men vi skulle alltid bekjenne positivt.

Som leder bekjente han ikke svakhet og feil, til andre.

– Det gjaldt vel å være sterk og vise styrke, og det er noe av svakheten når du er på toppen. Du kan ikke vise svakhet. Det var det samme med medarbeidere, vi pratet aldri om hvordan du egentlig har det.

Mange ble sykmeldt på Levende Ord, særlig de siste årene før 2006. Flåten knytter dette til en kultur for å være positiv og ikke å snakke om det vonde. Han kaller det en svakhet i sitt liv at han ikke åpnet opp.

– Jeg tror mye kunne vært spart i Kristi kropp om man hadde våget å være ærlig med hverandre. Men man skulle vise den styrken. Og det er like mye min feil da jeg snakket med Ulf, for eksempel.

– Hva var du redd for?

– Jeg vet ikke hva jeg var redd for. Det er ting jeg har reflektert over i etterkant, og på en måte sett «hvordan levde du egentlig Enevald. Hva pågikk inne i deg.» Jeg trykte ned det som var vondt og vanskelig, feide det unna, og viste styrken.

– Hvor lenge gjorde du dette?

– Det har ligget der hele livet.

Råd til seg selv

– Hvilket råd ville du gitt til deg selv da du startet Levende Ord? Hva ville du gjort annerledes?

– Jeg ville ikke kjørt så fort frem med så mange prosjekter. Jeg ville tatt det mer langsomt, involvert medarbeiderne mye mer og gitt dem mer ansvar etterhvert som de vokste. Så ville jeg sagt «bevar hjertet ditt så du ikke havner i stolthet».

Han ville ikke latt være å starte menigheten, men han ville gjort det på en annen måte, sier han.

– Tror du den unge Flåten ville ha lyttet til råd fra den eldre Flåten?

– Ikke i dag. Jeg er ferdig. Jeg tror ikke livet er over, men jeg tror at innflytelsen er det. Rådene er det ingen som vil lytte til. Fordi jeg har brutt ned ryktet mitt så enormt som det går an å gjøre, sier Flåten.

– Fallet har vært så stort, så enormt stort. Og jeg skjønner mennesker som er såret og har det vanskelig.

– Er det noe du vil si til dem?

– Ja, jeg vil gjerne si hold dere nær til Jesus og beskytt hjertet fremfor alt du beskytter, så ikke noen ting får komme mellom deg og Jesus, og den første kjærligheten får brenne.

– Vil du på noen måte si beklager?

– Jeg beklager til alle mennesker som har vært lidende. Det har jeg sagt i mange intervju. Men jeg kan godt si beklager en gang til. Tilgi meg. Jeg tar ansvaret. Men noe mer kan jeg ikke gjøre.

Saken ble oppdatert 10. januar kl 12:40, med ny tittel, ingress og endret inngangstekst.