Enighet: NLM setter av 19,5 millioner til misjonærbarna

– For oss er dette et historisk øyeblikk, sa Jarle Naustvik, styremedlem i støttegruppen Sendt bort.

Lørdag ettermiddag inviterte Sendt bort og Misjonssambandet (NLM) til felles pressekonferanse.

Der ble det presentert en offisiell beklagelse og en ny handlingsplan.

– Å se hvordan en oppvekst har skapt belastninger som gjør livet krevende, er noe som rører oss dypt, sa Knut Espeland, styreleder i NLM.

«Internatordningen som skilte foreldre og barn, ivaretok ikke barnas behov for omsorg og nærhet til foreldrene. Ofte vernet heller ikke systemet barna mot krenkelser eller overgrep», skriver NLM i beklagelsen.

Enighet om handlingsplan

En arbeidsgruppe med representanter fra både Sendt bort og NLM har siden nyttår jobbet med å finne løsninger sammen i den mye omtalte misjonærbarnsaken.

Det arbeidet har nå munnet ut i en enighet om prinsipper for en ny handlingsplan.

Å gi misjonærbarn bedre forutsetninger for å få gode og verdige liv, har vært formålet med handlingsplanen.

Denne inneholder fem overordnede tiltak:

1. NLM kommer med en ny og vedkjenner seg de beklagelsene som tidligere er gitt.
2. Det opprettes og gis tilgang til et godt og helhetlig helsetilbud for de som har behov for det.
3. Det skal etableres trygge møteplasser for misjonærbarn.
4. Man skal bidra til økt kunnskap om misjonærbarnsaken gjennom forskning og gjennom formidling.
5. En søknadsbasert ordning for oppreisning skal opprettes.

Millioner til oppreisning

Det skal opprettes en søknadsbasert ordning for oppreisning for barn av NLM-utsendinger, meldte partene lørdag.

– En oppreisning kan ikke erstatte en tapt barndom. Det er en symbolsk handling, sa Naustvik.

De konkrete retningslinjene for hvem som kan søke på ordningen, er enda ikke fullstendig utarbeidet.

De økonomiske aspektene av ordningen, har partene blitt enige om.

Den øvre grensen er på 250.000 kroner. Ordningen er gradert, slik at det er de misjonærbarna med de mest alvorlige historiene, får mest.

Personer som potensielt har rettslige krav, kan også søke om penger til å få utredet dette og eventuelt ta saken videre til rettslig behandling.

Støtteordningen er lagt opp etter modell fra statens ordning om rettferdsvederlag.

Det viktigste punktet for misjonærbarna

Å få på plass et helhetlig helsetilbud, har vært det viktigste punktet for misjonærbarna, fortalte Naustvik.

– Det er dette som bidrar mest til å skape gode og verdige liv, sa han.

Flere misjonærbarn sliter med traumer og plager etter en trøblete barndom der de ble skilt fra sine foreldre. Dagen har omtalt flere av disse historiene.

I handlingsplanen er det enighet om flere ulike tiltak, fra lavterskeltilbud til helhetlige og komplette behandlingsopplegg.

Setter av 6,5 millioner årlig

For støtteordningen knyttet til helsehjelp og øvrige støttetiltak settes det av 2,5 millioner årlig.

Til oppreisning skal det de neste tre årene settes av fire millioner årlig.

Det er en egen gruppe med både representanter fra NLM, Sendt bort og en uavhengig som skal behandle søknadene.

For NLM har det vært viktig å både komme misjonærbarna i møtet, samtidig som det ikke går ut over misjonsarbeidet til organisasjonen, forklarte Espeland.

Finansieringen for ordningen skjer gjennom NLMs oppsparte egenkapital og berører derfor ikke gaveinntektene.

– Dette er en ramme som er forsvarlig med tanke på å sikre øvrig drift og videreføring av misjonsarbeidet uten kutt i aktivitetene, sa Espeland.

Ordningen ble nylig godkjent av hovedstyret i NLM.

Espeland påpekte også at det siden 2009 har vært flere støtteordninger på plass, og at finansieringen nå videreføres på en ny måte. Samtidig erkjente han at de tidligere ordningene ikke har vært tilstrekkelige.

Prosessen

Generalsekretær i NLM, Gunnar Bråthen, var ikke til stede under pressekonferansen.

Jarle Naustvik ønsket likevel å gi han «voldsom honnør» for måten han har møtt misjonærbarna på.

– Det har vært et ønske og en vilje til å finne ut av ting sammen på begge sider. Og det har vi gjort, sa Nautsvik.

Ane Sofie Tømmerås har bistått i prosessen som mekler.

På spørsmål om det har vært behov for en mekler, svarte Naustvik at dialogen ikke har vært fastlåst. Samtidig tror han resultatet har blitt bedre som følge av det.

Ikke et punktum

– Anser man saken for avsluttet i NLM nå, Espeland?

– Dette er starten på en prosess der vi vil fortsette samarbeidet for å finne gode løsninger videre, svarte Espeland.

– Først og fremst er vi takknemlige for at vi er kommet til enighet om prinsippene for en handlingsplan, sa han videre.

Espeland var tydelig på at det finnes ulike syn på saken i organisasjonen.

Handlingsplanen som nå er fastlagt innebærer ikke en kritikk av tidligere ledelse, sa han også.

Hovedstyret har hele tiden blitt orientert og gjort vedtaket som administrasjonen har iverksatt innenfor delegerte fullmakter, forteller Espeland.

– Hvis noen skal kritiseres, er det hovedstyret som skal kritiseres, som hele tiden har hatt det overordnede ansvaret.

– Nå handler det om veien videre, sa Espeland.

Andre organisasjoner ønsker å koble seg på

Sendt bort og Misjonssambandet har også nylig presentert prinsippene i handlingsplanen for representanter fra andre misjonsorganisasjoner.

De ga uttrykk for at de var imponert over arbeidet som er lagt ned.

Det Norske Misjonsselskap (NMS), Frikirken, Normisjon og Pinsebevegelsen har alle sagt seg villige til å delta i en videre dialog med mål om å etablere tilsvarende ordninger for misjonærbarn i deres respektive organisasjoner.

– Vi takker for arbeidet som Sendt bort og Misjonssambandet har lagt ned i utarbeidelsen av handlingsplan for oppfølging av misjonærbarn. Vi kan tenke oss å delta i samtaler om mulige modeller for samarbeid knyttet til handlingsplanens formål, sier NMS, Frikirken, Normisjon og Pinsebevegelsen i en felles uttalelse.