RESTAURERING: Katolske prester i prosesjon rundt den nylig oppussede strukturen som er bygget over grotten der mange mener Jesus var gravlagt. Nå skal resten av den eldgamle kirken restaureres.

Enighet om å pusse opp Gravkirken i Jerusalem

Tre kirkesamfunn og kong Abdullah av Jordan er blant bidragsyterne til en restaurering som vil koste titalls millioner kroner.

Publisert Sist oppdatert

Like ved hovedinngangen, på en avsats oppe i kirkeveggen, står en gammel trestige. Der har den stått siden 1700-tallet, og stigen er blitt symbolet på at kirkesamfunnene som deler Gravkirken i Jerusalems gamleby ikke kan samarbeide.

Ingen vet hvem som plasserte den der, og kirkesamfunnene har ikke blitt enige om hvem som skal kunne flytte den.

Status quo

I Gravkirken er det «status quo» som gjelder, og dette er grunnen til at det er flere hundre år siden kirken sist gang ble restaurert. Dersom du reparerer noe, impliserer dette at du eier denne delen av bygningen.

SYMBOL: Ingen vet hvem som satte opp denne stigen for over 200 år siden.

En jernstruktur som britene satte opp i 1947 for å holde monumentet sammen, var i ferd med å gi etter.

Etter nesten et år med restaureringsarbeider ble den lille bygningen over Jesu mulige grav presentert i en helt ny og skinnende framtoning før påske i 2017.

Frykter kollaps

På bakgrunn av de gode erfaringene for et par år siden, har de ledende kirkesamfunnene i Jerusalem besluttet å samarbeide nok en gang.

Denne gang er det snakk om å bruke titalls millioner kroner på å restaurere resten av Gravkirken, med et særlig fokus på grunnmurer og gulv.

Også denne gang har de vært under press. En rapport fra 2016 viser at hele bygningen står i fare for å rase sammen, dersom ikke nødvendige reparasjoner blir utført.

Flere bidragsytere

Avtalen ble presentert forrige uke på en pressekonferanse der gresk-ortodokse, romersk-katolske og armenske kirkeledere var til stede. Katolikkene var representert ved fransiskaneren Francesco Patton, leder av Kustodiet for Det hellige land. Patriarkene Theophilos III og Nourhan Manoughian deltok på vegne av ortodokse og armenske kristne.

Ifølge israelske medier er flere bidragsytere kommet på banen. Kong Abdullah opplyser at Jordan vil finansiere deler av oppussingen, uten å spesifisere hvor stort beløp det er snakk om.

Det hashemittiske kongedømmet regner seg som vokter av de muslimske og kristne helligdommene i Jerusalem.

Vatikanet har gått med på å donere i underkant av fem millioner kroner til formålet, skriver Haaretz.

Den hellige gravs kirke

De eldste delene av Gravkirken ble på 300-tallet bygget på stedet som tradisjonen identifiserer som Golgata og Jesu grav.

Størstedelen av den nåværende kirken ble bygget i korsfarertiden.

Powered by Labrador CMS