Enighet om ny asylavtale
Regjeringen kom fredag kveld til enighet med Kristelig Folkeparti og Venstre om et nytt og mer liberalt regelverk for lengeværende asylbarn.
Det kunne partene opplyse etter flere timer med harde forhandlinger på kontoret til KrF-leder Knut Arild Hareide fredag ettermiddag og kveld.
En av KrF og Venstres viktigste seiere er å få fjernet den omstridte formuleringen om at foreldre aktivt må ha medvirket til å oppklare sin identitet og bidratt til å muliggjøre retur for at hensyn til barnets beste skulle kunne trumfe innvandringsregulerende hensyn.
Annonse
Flere høringsinstanser mente det ville føre til en innstramming, ikke en oppmykning, av dagens praksis.
– Høringsrunden viste at det var helt nødvendig at dette punktet måtte ut. Det var helt umulig å få til en liberalisering av regelverket hvis dette punktet skulle stå fast, slår KrF-leder Knut Arild Hareide fast overfor NTB.
Fra «medvirke» til «motvirke»
Den opprinnelige formuleringen er nå erstattet med at det vil tale sterkt imot opphold dersom barnets foreldre «aktivt har motarbeidet avklaring av egen identitet etter ankomst til landet».
– Vi mener innvandringsregulerende hensyn er godt nok ivaretatt slik dette er formulert. Det er en balanse i avtalen i tråd med det vi avtale i Nydalen i fjor, sier justisminister Anders Anundsen til NTB.
Ifølge avtalen skal barnets botid og tilknytning til Norge tillegges enda større vekt enn i dag. Faktorer som må vurderes i hvert enkelt tilfelle, er blant annet barnets behov for stabilitet og kontinuitet, hvilket språk barnet snakker, barnets tilknytning til familie, venner og nærmiljø i Norge og i hjemlandet og den sosiale og humanitære situasjonen ved retur.
– Denne forskriftsendringen innebærer at vi får en mer human behandling av lengeværende asylbarn, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.
Verken justisministeren eller KrF- eller Venstre-lederen kunne fredag anslå hvor mange barn som ville bli omfattet av regelendringene.
Annonse
Ber om beklagelse
Samtidig som Anundsen satt i krevende forhandlinger, ble han anklaget for å ha feilinformert Stortinget av Senterpartiets Per Olaf Lundteigen.
– Han burde si følgende: «Unnskyld, jeg har feilinformert Stortinget. Det er mitt ansvar», sier Lundteigen.
Sp-profilen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité viser til oppslaget i Bergens Tidende fredag, der det framgår at Anundsen er holdt løpende orientert om kontroversielle asylreturer. Totalt 62 returer der 133 var involvert har departementet fått beskjed om det siste året. Ifølge Dagbladet har blant annet en treåring som er født i Norge sendt ut av landet, sammen med fire eldre søsken. Familien hadde bodde over fire år i Norge.
Anundsen beklaget tidligere i uken for Stortinget at en formulering om at lengeværende asylbarn ikke lenger skulle prioriteres ved utsendelse, ikke hadde blitt formidlet videre nedover i systemet til Politiets utlendingstjeneste (PU).
– Artikkelen viser at statsråden i Stortinget først og fremst skulle beklaget egen opptreden og ikke Politidirektoratets manglende oppfølging av tildelingsbrevet av 2014, sier Lundteigen.
– Det spørsmålet tar jeg med kontroll- og konstitusjonskomiteen, sier Anundsen til NTB.
Ny § 8-5 i forskriften til utlendingsloven § 38:
Annonse
§ 8-5. Vurderingen av sterke menneskelige hensyn i lovens § 38 ved søknad om oppholdstillatelse for barn
Ved vurderingen av sterke menneskelige hensyn etter lovens § 38, skal barns tilknytning til riket tillegges særlig vekt. Lengden av barnets opphold i Norge, sammenholdt med barnets alder, skal være et grunnleggende hensyn. Videre skal blant annet følgende vektlegges:
a) Barnets behov for stabilitet og kontinuitet,
b) Hvilke språk barnet snakker,
c) Barnets psykiske og fysiske helsesituasjon,
d) Barnets tilknytning til familie, venner og nærmiljø i Norge og i hjemlandet,
e) Barnets omsorgssituasjon i Norge,
f) Barnets omsorgssituasjon ved retur, og
Annonse
g) Den sosiale og humanitære situasjon ved retur.
Innvandringsregulerende hensyn vurderes etter lovens § 38 fjerde ledd.
Som tungtveiende innvandringsregulerende hensyn etter denne bestemmelsen regnes blant annet om barnets foreldre aktivt har motarbeidet avklaring av egen identitet etter ankomst til landet og om de har begått alvorlige straffbare handlinger.
Som mindre tungtveiende innvandringsregulerende hensyn etter denne bestemmelsen regnes blant annet ulovlig opphold, oversittet utreisefrist og at barnets foreldre ikke har klart å sannsynliggjøre egen identitet.
Jo sterkere barnets tilknytning etter første ledd er, desto mer skal det til for å legge avgjørende vekt på innvandringsregulerende hensyn.
Ved avveiningen mot innvandringsregulerende hensyn, skal et avslag være forsvarlig ut fra hensynet til barnets beste.
