Enighet om veileder for skolegudstjenester

KrF foreslo opprinnelig å be regjeringen «sørge for at alle elever får tilbud om skolegudstjeneste, såframt den lokale menigheten i Den norske kirke har ønske om å invitere».

Etter flere utsettelser og langtrukne forhandlinger mellom de fire partiene på borgerlige side, kunne Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti legge fram et kompromiss onsdag.

Rydde bort usikkerhet

– Jeg er glad for at flertallet støtter opp om KrFs ønske om å rydde bort usikkerhet rundt skolegudstjenestene og sikre at alle elever i Norge får tilbud om å delta gjennom at det nå utarbeides en nasjonal veileder, sier KrFs Hans Fredrik Grøvan.

– Det er viktig at elevene får delta i skolegudstjenesten for selv å oppleve hvordan julehøytiden markeres i den kristne tro, mener han.

For Venstre er det viktig å sørge for et godt tilbud til også de elevene som ikke deltar på skolegudstjenester.

– Det er positivt at elever som ønsker det får tilbud om å delta på skolegudstjenester så langt det er mulig, samtidig som elever som søker fritak, skal få et tilsvarende pedagogisk opplegg i skolens regi, sier partiets Tina Shagufta Munir Kornmo.

I det omforente forslaget heter det at «Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbeides en nasjonal veileder for skolene om hvordan det best kan legges til rette for at elevene skal kunne delta på skolegudstjeneste i forbindelse med julehøytiden, og at elever som ønsker fritak skal ha rett på pedagogisk alternativ i skolens regi.»

Årlig diskusjon

Høyre og Frp understreker i en pressemelding skolegudstjenestenes lange tradisjon i Norge og kristendommens sentrale plass i den norske kulturarven.

Et viktig mål med prosessen på borgerlige side har vært å unngå den årvisse diskusjonen om skolegudstjenestene.

– Forhåpentligvis blir det nå slutt på de årlige, lokale diskusjonene hver desember, sier utdanningskomiteens leder Roy Steffensen (Frp).

I 2015 presiserte Utdanningsdirektoratet at skolene bør ha en ordning der elevene aktivt må melde seg på gudstjenestene eller på alternative tilbud.

I 2016 viste en oversikt fra Kommunal Rapport at én av fem skoler, rundt 600 av landets vel 3.000 grunnskoler, valgte å droppe skolegudstjenesten.