– Er det en norsk verdi å abortere barn med Downs?

En nyfødt jente blir funnet død i et bosspann i den indiske byen Jaipur. Hun ble trolig kvalt og så dumpet.

En notis i en indisk avis om denne babyen fikk KrF-politiker, teolog og forfatter Erik Lunde til å reise til det asiatiske landet for å finne ut hvorfor så mange indere tar livet av jentefostre og -babyer.

Nå lanserer han sin andre bok kalt «Uønsket. Mennesket i sorteringens tid».

«Hvorfor tenker vi at noen har mennesker har mindre verdi enn andre? Hva er det som gjør at vi synes det er greit at noen velges bort?», spør han i boka.

Jenter kalles «uønsket»

I India «mangler» over 50 millioner kvinner på grunn av abort, æresdrap, utsulting og ignorering av jenter over tre generasjoner, i følge kampanjen « 50 Million Missing Campaign».

– Det er lett å bli nummen av statistikken. Det er millioner av tragedier, sier Lunde.

I noen områder får uønskede jenter navnet Nakusha, som betyr nettopp «uønsket».

– Dette illustrerer godt hvor inngrodd en del av disse fordommene er og hvor lav status jenter har mange steder i India og i andre land, sier Lunde.

Parallell til Downs-debatt

Mens mange indiske jentebarn blir abortert eller drept etter fødselen, tar ni av ti nordmenn abort når de får vite at fosteret har Downs syndrom, ifølge Medisinsk fødselsregister.

Lunde ser likhetstrekk mellom Indias holdninger og behandling av jenter, og Vesten og det norske samfunnets positive innstilling til å ta abort på fostre med avvik som Downs syndrom.

– Alt fra aktivister til FN er enige om at Kina og India mangler kvinner fordi kvinners status er lav og man anser at de har mindre verdi og menneskelighet enn andre. Hvis det er riktig, hvorfor skal vi da se helt annerledes på det å velge bort mennesker med Downs syndrom?

Norsk verdi?

«Kjønnstesting av friske foster for å ­velge kjønn på barn er i strid med ­norske verdier», skrev Kristin Halvorsen, Bioteknologirådets leder, i et debattinnlegg på verdidebatt.no i februar.

I innlegget sier hun ja til blodtesten NIPT for å avdekke om fostre har Downs syndrom.

Lunde snur det hele på hodet og spør:

– Er det å sortere bort mennesker med Downs syndrom i pakt med norske verdier? Tillegger vi dem mindre verdi?

Åtte farlige ideer

I boka tar Lunde et oppgjør med utspill fra norske debattanter om at personer med Downs aldri vil kunne leve fullverdige liv.

Videre har han identifisert det han kaller åtte «livsfarlige» ideer som preger debattene om menneskeverd og hva som gir mennesker verdi:

• «Noen mennesker klarer vi oss uten».

• «Noen mennesker er en byrde».

• «Noen mennesker ødelegger for det gode samfunnet».

• «Det er for mange mennesker, noen må bort».

• «Menneskeverdet er en fiksjon».

• «Noen mennesker er mindre menneskelige enn andre».

• «Bare det «gode» livet er verdt å leve».

• «Vi bør perfeksjonere menneskene».

Å sette i båser

Forfatteren mener at det i bunn og grunn handler om en holdning om at noen mennesker har lavere verdi, status og rett til liv på grunn av den de er.

Han peker på kategorier som seksuell legning, sosial status, religion, alder, kjønn, funksjonsevne, livskvalitet, sykdom, etnisitet og nedsatte kognitive evner.

Videre advarer han mot å bruke tankegods fra Nazi-Tyskland om menneskers nytte kontra byrde for samfunnet.

Selv legger han til grunn at menneskelivet har et iboende menneskeverd uansett hvilke kategorier man faller i.

– Det er ekstra farlig og bekymringsfullt når en så fundamental rettighet som rett til liv styres av hvilken tilhørighet eller hvilke evner man har, sier Lunde.

Asylpolitikk

– Du er kritisk til hvor vidt «flyktninger lønner seg»-argumentasjon og tanken om at asylsøkere er en byrde. Men hvordan ville du løst flyktningbølgen til Europa i praktisk politikk?

– Jeg tar ikke til orde for å ta i mot alle som trenger beskyttelse, det er ikke mulig. Men vi har likevel en forpliktelse til å ha det som ideal å se hvert enkelt menneske. Vi må være på vakt mot en konsekvensetikk som vil ofre enkeltmennesker framfor fellesskapets beste, noe jeg synes styrer dagens asylpolitikk, sier Lunde.

Listhaug-retorikk

– Så det handler mest om hvordan man ordlegger seg? Vil du Sylvi Listhaugs (Frp) retorikk til livs?

– For meg er det viktig å snakke om hvordan vi snakker om menneskers verdi. Dilemmaene vil ikke bli borte selv om vi får en mer reflektert og menneskeverd-vennlig måte å tenke om mennesker på. Men retten til liv og menneskeverd må være en rettesnor i flyktningpolitikken, sier KrF-politikeren.

Forsvare menneskeverdet

Lunde innrømmer at han ikke sitter med alle svarene på hvordan samfunnet kan snu holdningen om at sortering er greit.

Men han tror det må begynne med et «konsekvent forsvar av menneskeverdet, uavhengig av egenskaper, tilhørigheter og funksjonsevne».

Dette bør følges opp politisk, i skolen og i foreldres verdioverføring til sine barn.

– Burde skape ramaskrik

Han går ikke særlig inn i debatten om selvbestemt abort, men peker på at i India står aktivister for selvbestemt abort side om side i med livsvernerne i kampen mot kjønnsselektering.

– Det overrasket meg litt. Her i Norge går man fort i skyttergraver når man snakker om abortloven, fordi man tenker at det er et angrep på kvinners rettigheter, sier Lunde.

Han skulle ønske at flere tilhengere av abortloven ville snakke om det problematiske ved sortering.

– At 100-200 millioner jenter mangler på verdensbasis burde skape ramaskrik i alle 8. mars-tog, men det er merkelig stille rundt det. Det er en unnlatelsessynd ikke å reise debatten bare fordi man er bekymret for retten til å ta abort.

Endre mentaliteten

Når det gjelder bioteknologi, advarer han mot å bruke teknologi for å søke det perfekte barnet og velge bort bestemte egenskaper.

Men skal man hindre sortering av mennesker, handler det ikke om lover, men om holdninger, mener forfatteren.

– Informasjon og teknologi vil være tilgjengelig. Med mindre vi klarer å gjøre noe med mentaliteten, tror jeg den vil bli brukt. Derfor er det viktig å ta et oppgjør med holdninger som gjør det legitimt å velge bort noen på grunn av den de er.