– Er det helt dust å tro på Gud?

Trosforsvar og spørsmålet om Guds mulige eksistens er minst like brennaktuelt som før, og kristen stevneungdom bruker biter av sommeren til å ruste seg for kommende verbale slag i skolegården.

På en gloheit sommerdag på Sørlandet, under Skjærgårds-stevnet på Risøya, hadde minst 200 ungdommer tid til å tenke på det eksistensielle spørsmål, ikke bare sol, iskrem, musikk og det motsatte kjønn.

Tro og vitenskap

– Er det helt dust å tro på Gud? spurte Øyvin Sønnesyn Berg retorisk. Han holdt seminar på Skjærgårds torsdag under tittelen «Kan troen forsvares? Om tro og vitenskap». Han mener åpenbart det, og ungdommen strømmet til under teltduken hvor de lyttet mer enn de spurte.

Prestesønnen og teologistudenten Sønnesyn Berg er betalt for å snakke med yngre folk om denslags. Han er ansatt i Bibelselskapet og gjorde seg muntert bemerket med å ha glemt igjen sin egen bibel. Men mye rådvill var han ikke. Han fikk lånt seg en bibel i en fei og var ellers godt rustet både digitalt og mentalt for spørsmål som måtte komme.

Utfordringene fra lyttende tenåringer haglet ikke, men i etterkant vågde 4-5 sjeler seg fram for å stille skreddersydde spørsmål, tvil og tro, vitenskap og skapelse, samt selvsagt det ondes problem.

Hardt skyts

Sønnesyn var slett ikke mørkredd. Han tok fram noe av det hardeste skytset som er å finne fra «fienden», les: agressivt ateistisk hold. I stedet for å skygge banen, prøvde han å gi gode svar på en tildels hemningsløs kritikk mot gudstroen.

På kritikerlista sto to høyprofilerte briter, skuespilleren Stephen Fry og hans navnebror, fysikeren og matematikeren Stephen Hawkings, sistnevnte ansett som en av de skarpeste hjerner i den akademiske verden. Ingen av dem er spesielt diplomatiske i sin omtale av gudstro.

Fra sin egen Facebook-feed siterte Sønnesyn Berg også følgende plakat:

«Too stupid to understand science? Try Religion». (For dum til å forstå deg på vitenskap? Prøv i stedet religion).

– Spørsmålet er ikke bare om det finnes en gud, men hva slags gud er han? Sa Fry i en video-snutt. «Hvordan kan Gud som er god, skape en verden som er ond og hvor det er så mye smerte og elendighet?» Han mente ikke bare at en hypotetisk gud var en tvilsom figur, men at han måtte være gal som hadde etterlatt menneskeheten i en verden der for eksempel små barn kan miste synet på grunn av insekter som spiser opp øynene deres innenfra.

Scenen var satt.

Det ondes problem

Sønnesyn Berg turte langtifra å påstå at han hadde løst det ondes problem. Han avviste heller ikke alle Frys perspektiver. Der Fry konkluderer med at siden verden er ond, finnes det ingen gud – eller i alle fall ingen god gud – lanserte Sønnesyn Berg alternative og supplerende tenkemåter.

– Min teori er at Gud finnes, at Gud skapte verden, at Gud er god og at verden er skapt som selvstendig. Det betyr at det er ondskap i verden fordi mennesket må ha fri vilje. Hva da med naturkatastrofer og insekter som spiser opp barns øyne? Gud vil ha en relasjon til oss, sa Sønnesyn Berg. Som alternativ til menneskets frie vilje satte han opp en verden fullstendig styrt av Gud.

– Da blir menneskene marionetter. Jeg tror i stedet at Gud skapte noen regler, et system, og så har han latt ting utvikle seg gjennom det. Han har grepet inn i tilværelsen, og verden er stort sett styrt gjennom naturlovene. Da gir det litt mening med disse insektene, selv om alt som skjer ikke er Guds vilje. Det handler mer om verdens selvstendighet. Gjennom mutasjoner oppstår det skapninger som ikke er utrykk for Guds innerste ønske, var Sønnesyns hypotese.

Men han skyndet seg å legge til: – Vi kan ikke si: «Vi har løst det ondes problem!» Det har vi ikke. Men det går an å forsvare troen på mange måter.

Fikk svar

Caroline Sakseid (17) fra Sola var blant dem som kom fram for å spørre.

– Er trosspørsmål noe du snakker mye med andre om?

– Ja, vi snakker mye om det, og jeg kjenner noen som ikke tror på Gud. Så jeg ville vite om han hadde noen gode argumenter for kristendommen som jeg kan bruke, forteller hun til Dagen. Caroline synes hun fikk hjelp til kommende samtaler.

– Jeg tror på Gud, og det vi hørte her var relevante ting og ikke altfor avanserte argumenter, men noe det går an å forstå. Jeg føler at jeg fikk en del ut av seminaret. Det ga meg litt mer logiske svar på spørsmål om det ondes problem og om forholdet mellom naturvitenskap og tro.

Eirik Høines Sele (16) og kameraten Simen Kaspersen (15) er begge fra Klepp på Jæren. Begge gikk fram og snakket med Øyvin Sønnesyn Berg i jakten på gode trosforsvarsargumenter.

– Vi lurte blant annet på hva han mente med at det tilsynelatende var to skapelsesberetninger i 1. Mosebok, sier Eirik som synes han fikk gode svar på det.

Sammen med Simen skal han begynne på Tryggheim videregående skole på Nærbø til høsten. Fra ungdomsskolen er de begge vant med å måtte forsvare sin kristne tro fra tildels pågående medelever.

– Folk har alle mulige slags argumenter imot, sier Eirik.

– Noen er ganske aggressive og litt usaklige, men jeg tror de sier det de sier kun for å være imot kristen tro, ikke fordi de har gode argumenter, mener Simen.

Selv om han og Eirik skal gå på en kristen skole heretter, regner de ikke med å være helt skjermet fra kritiske spørsmål og diskusjoner. Så seminaret på Risøya kan komme godt med.

* En god oversikt over det som skjer i Kristen-Norge i sommer finner du på Stevneguiden.no