Er homofil, støtter ikke homovigsel
Teolog Bjørn Helge Sandvei skulle ønske at Den norske kirke hadde større frimodighet til å gå mot strømmen i synet på seksualitet og samliv.
Gjennom mange år har Sandvei vært gresklærer ved Menighetsfakultetet. Sammen med biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin og bispekandidat Kari Veiteberg i Oslo var han invitert til Åsane kirke i Bergen onsdag kveld. De diskuterte om det er mulig for Den norske kirke å leve med to lærer om ekteskapet.
– En kjenning av meg sa at det å leve alene er en skjebne verre enn døden. Jeg har ikke opplevd det slik, sa Sandvei, som nå er pensjonist, men fortsatt en aktiv foredragsholder.
LES: MF-lærer står fram som homofil
Samtidig la han ikke skjul på at det var «vrient å forholde seg til» at kamerater og hans fire søsken fikk kjærester og ble gift mens han selv forble enslig.
I 2009 medvirket han i Espen Ottosens bok «Mine homofile venner». Da hadde Sandvei allerede i vært åpen om sin homofile orientering i mindre sammenhenger.
Ventet lenge
Både i familien og i kirken har Sandvei opplevd å bli møtt med respekt. Dette mener han er fullt mulig uten å endre kirkens lære om ekteskap og samliv. Han påpekte at først i år 342 ble homoekteskap forbudt i Romerriket. Det innebærer at kirken i sine 300 første år hadde et annet syn på ekteskapet enn det som var rådende i den antikke kulturen.
– Det burde gi kirken litt større frimodighet til å ha et annet syn enn det samfunnet har, sa Sandvei.
Han har spurt seg om det tross alt var godt at han var ung på en tid da det ikke ble snakket så åpent om seksualitet. Som eksempel viste han til de mye omtalte rollefigurene Isak og Even i NRK-serien «Skam» som etablerer et homofilt forhold.
– Jeg våget ikke å komme ut av skapet før i godt voksen alder, sa Sandvei.
Han er urolig for at unge som i dag er usikre på sin legning, kan bli fratatt muligheter til å erfare at seksualiteten kan utvikle og endre seg.
LES: Advarer kirken mot å endre lære
Jesus mot Paulus
På bakgrunn av sin kjennskap til bibeltekstene og den antikke kulturen er Sandvei kritisk til en del av argumentasjonen som er blitt brukt for å endre kirkens lære om ekteskapet. Han påpekte at både Jesus og Paulus viser tilbake til skapelsen når de omtaler ekteskapet som en ordning mellom mann og kvinne.
– Det er feil å spille Jesus ut mot Paulus, sa Sandvei.
Han undret seg over at bibeltekstene som faktisk handler om ekteskapet, er fjernet fra den nye ekteskapsliturgien.
– Å arbeide med dette som et teologisk problem blir litt spesielt når det gjelder eget liv, vedgikk Sandvei, men mente det også kan bidra til å justere hvordan man ser på meningen med livet.
– Det viktigste er ikke å være gift, men å være menneske i verden som Guds skapning.
Avviser ufeilbarlighet
Kari Veiteberg er selv gift med en mann, men har lenge kjempet for kirkelig anerkjennelse av homofilt samliv.
– Den norske kirke har samlet seg om at det finnes to syn på ekteskapet som begge er kristne og har krav på respekt, sa Veiteberg. Hun er bymisjonsprest i Oslo og har doktorgrad i teologi fra Universitetet i Oslo.
Veiteberg mente det er mulig å komme til forskjellige konklusjoner ut fra et samvittighetsfullt teologisk arbeid. Hun satte som en forutsetning at alle bibellesere tolker teksten og at det er umulig å være bokstavtro.
– Vi kan ikke forstå tekstene uten å forstå dem i sammenhengen med tiden de ble skrevet i. Å snakke om «Skriftens klare ord» er et forsøk på å lukke teksten, sa hun.
– Bibelen er ikke ufeilbarlig, hevdet hun.
LES: Fem bispekandidater i Oslo
Kjærlighetens evne
Veiteberg mener det er frelse ved tro og ikke gjerninger som er kirkens urokkelige grunnvoll, ikke et bestemt bibelsyn. Selv om ekteskapet i Bibelen og kirkehistorien har vært mellom mann og kvinne, påpekte hun at det har endret seg mye helt opp til vår tid.
– Ekteskap også for ulikekjønnede er i dag uendelig langt fra hva det var på Abrahams tid, på Jesu tid og på Luthers tid, sa hun.
Når samfunnets syn på seksualitet og samliv har skiftet, mener hun det først og fremst er basert på forskning og annen kunnskap. Hun viste også til at seksuelle minoriteter forfølges mange steder i verden og mener kirken må ta dette inn over seg.
– Likekjønnet ekteskap er ikke absurd, men et uttrykk for kjærlighetens evne til å gå utover seg selv, sa Veiteberg.
LES OGSÅ: Identifiserer seg med Ole Hallesby
Kulturelt skifte
Biskop Halvor Nordhaug støtter selv ikke vigsel av likekjønnede par, men var en av arkitektene bak vedtaket Kirkemøtet om å innføre dette.
– Jeg skulle ønske mer samtale og mindre polemikk, sa Nordhaug om diskusjonen rundt likekjønnet vigsel.
– Læregrunnlaget i kirken er ikke Bibelen, i den forstand at kirken er forpliktet på alt som står der, men den er forpliktet på den åpenbaring og tro som Bibelen formidler, sa Nordhaug.
Han avviste at kirken kan ha to lærer om Gud, frelsen og sakramentene, men fremholdt at den alltid har måttet leve med dyp uenighet i viktige spørsmål. Det mener han er mulig også i læren om ekteskapet, selv om han ser sterke etiske svakheter i den nye ekteskapsloven, særlig i et barneperspektiv.
– Vi må innse at vi står i et kulturelt skifte, sa Nordhaug, og understreket kirken må kunne hevde at ikke alt som er nytt nødvendigvis er rett. Men han tror også at den teologisk konservative parten har ødelagt for seg selv ved å bruke veldig sterke ord i tidligere debatter om for eksempel kvinnelig prestetjeneste på 1960- og 1970-tallet og innføring av parlamentarisme på slutten av 1800-tallet.
Ingen henvendelser
Prost Øystein Skauge i Åsane prosti tok initiativet til samtalen og ledet den. Han opplever at det er spenninger rundt likekjønnet vigsel i flere av soknene i prostiet.
– Jeg tenker at en samtale som dette er viktig. Pragmatisk vurdert vil etterspørselen etter slike vigsler være marginal, men det er utfordrende og nyttig å gå inn i hva det innebærer å ha to liturgier, sier Skauge til Dagen.
Prostiet er et av landets største med rundt 67.000 innbyggere.
– Den dagen det står to på døren som vil ha en slik vigsel, skal vi finne veier for å få det til. Men så langt har vi ikke hatt en eneste henvendelse, sier Skauge.
Tarjei Gilje kommenterer: Duket for Stålsett