BEKJENNELSE: I Frikirken er spørsmålet om bekjennelse sentralt.

Er samlivssyn et bekjennelsesspørsmål? Nå har Frikirken bestemt seg

Først landet de egen lære om seksualitet, så avgjorde de hvor hvorvidt synet på denne læren er et bekjennelsesspørsmål.

Publisert Sist oppdatert

Svaret fra Frikirkens øverste organ er ja.

105 for stemte for og 56 mot synoderådets protokoll i spørsmålet om samlivssyn skal være et bekjennelsesspørsmål.

Tidligere i dag vedtok Frikirkens synodemøte at dette dokumentet skal være kirkesamfunnets lære. 109 stemte for, og 53 stemte mot.

Nå er det altså bestemt at dette også skal være et «bekjennelsesspørsmål».

Samtidig vedtok man en merknad som sier at begrepet «bekjennelsesspørsmål» er blitt forstått ulikt og har skapt unødvendige motsetninger. I stedet foreslås det å bruke begrepet «sentralt lærespørsmål».

Siden synoden ikke kan revidere dokumentene, men bare godkjenne eller underkjenne synoderådets vedtak, vil likevel begrepet bekjennelsesspørsmål bli brukt i det endelige dokumentet.

Sentralt i Frikirken

«Bekjennelsesspørsmål» er ikke en utbredt begrepsbruk i kirke-Norge, men i Frikirken er det sentralt.

Svaret handler om at medlemmer i kirkesamfunnet tilslutter seg Frikirkens offisielle bekjennelsesskrifter, som til sammen uttrykker Frikirke-menighetenes tro og teologi.

Hvis en sak har status som bekjennelsesspørsmål, kan ordinerte i kirkesamfunnet ikke lære eller praktisere andre syn.

Synodemøtet 2024

Synodemøtet er Frikirkens øverste organ med representanter fra landets 82 menigheter, og avholdes normalt sett hvert tredje år.

I år skal kirkesamfunnet velge ny ledelse, i tillegg til at de skal ta stilling til flere saker som omhandler samlivsspørsmål:

Frikirken har selv lagt ut informasjon om alle sakene som skal behandles.

Noen av de viktigste sakene handler om kultur og retning, økonomi, et forslag om endring av synoderådets mandat, om kollektiv utmeldelse og den såkalte «samlivssaken».

Debatt

I debatten var det igjen mange meninger.

Kraftverket-pastor Kjetil Gilberg presiserte under debatten at Frikirken har fem bekjennelsesskrifter som til sammen utgjør kirkens tro.

– Når vi kaller dette et bekjennelsesspørsmål løfter vi denne saken like høyt som vår tro på Gud som skaper, Jesus som frelser, og Den hellige ånd som tilstedeværende, sa han, før han konkluderte:

PASTOR: Kjetil Gilberg er pastor i Kraftverket menighet i Oslo.

– Det er «big deal». Er denne saken virkelig så viktig? For meg er den ikke det, men en av mange viktige, etiske saker, fortsatte han.

Nåværende synodeleder Jarle Skullerud sa i sitt innlegg at Frikirken «skal ha mange syn, men én lære».

Så pekte han på at et hyrdebrev fra 2000 sier at det er et bekjennelsesspørsmål.

Derfor mener han det minst radikale forslaget er å ikke endre på dette nå.

– Det er ikke mulig å lære og praktisere to ulike syn i dette spørsmålet, sa Trond Vegge, pastor i Rognan frikirke.

Andreas Magnus, som er eldste i Hånes frikirke mente noen tok til omkamp, og at den naturlige fortsettelsen av vedtaket om lære, skulle være å vedta et dette også er et bekjennelsesspørsmål.

ELDSTE: Andreas Magnus er eldste i Hånes frikirke.

– Vi har vedtatt en lære. Det må få konsekvenser for oss, sa han.

Spenning

Denne helgen avholdes synodemøtet i Den Evangelisk Lutherske Frikirke, bedre kjent som Frikirken, i Oslo.

I forkant av synodemøtet i Den Evangelisk Lutherske Frikirke, har det særlig vært knyttet spenning til tre dokumenter:

VOTERING: Det ble votert over en rekke saker på Frikikens synodemøte.
  • En revidert «skriftsynserklæring»
  • En utredning om «Frikirkens lære om seksualitet og ekteskap»
  • En utredning om hvorvidt samlivsteologi skal være et bekjennelsesspørsmål

I november i fjor kom et arbeidsutvalg ledet av Tor Erling Fagermoen med et forslag om samlivsteologi, der de slo fast at seksualiteten hører til i et ekteskap mellom mann og kvinne, og frarådet Frikirken å åpne for to syn på homofilt samliv.

De mente også at samlivssyn er et bekjennelsesspørsmål, og det er nå altså også vedtatt i Frikirkens øverste organ.

«Som forventet»

Etter voteringen, har Kraftverket-pastor Kjetil Gilberg to ting å si til Dagen.

– Stemmegivingen gikk som forventet.

PASTOR: Kjetil Gilberg er pastor i Kraftverket menighet i Oslo.

Men han registrerer at synodemøtet har en jevnere fordeling av stemmer enn synoderådet i dette spørsmålet.

– Jeg er veldig fornøyd med formuleringen i vedtaket, der ordet «bekjennelsesspørsmål» er byttet ut med «sentralt lærespørsmål», og i neste punkt står det at vi ønsker å fortsette samtalen.

Dette er vedtaket

Synoden takker for arbeidet som er lagt ned i utredningene som foreligger.

Synoden godkjenner synoderådets protokoll Sak 5/2021-2024: Hva er et bekjennelsesspørsmål, og hva er kirkesplittende, med følgende merknad

Synoden innser at begrepet bekjennelsesspørsmål har blitt forstått ulikt og skapt unødvendige motsetninger. Synoden takker synodeleder for avklaringer i forkant av menighetsbehandlingen.

Synoden deler konklusjonen om at samlivsteologi må anses som et sentralt lærespørsmål og at det derfor ikke er mulig å lære og praktisere forskjellige lærer selv om det finnes mange ulike meninger blant frikirkens medlemmer. Det forventes at alle ordinerte forholder seg lojalt til Frikirkens vedtatte lære gjennom sin forkynnelse, undervisning, sjelesorg og liturgi.

Synoden ønsker at vi fortsetter samtalene om hvordan vi som kirke og menigheter kan skape ærlige og inkluderende fellesskap, der vi kan snakke åpent om viktige og vanskelige spørsmål, inkludert samlivsteologiske spørsmål.

– Det er jeg fornøyd med, for det er et viktig steg i rett retning.

LES OGSÅ:

Powered by Labrador CMS