Er troen din en privatsak?
Hvorfor er det viktig for kristne å vite hva eller hvem vi tror på? Er ikke troen en privatsak?
I ulike livssyn og alle religioner er det nødvendig å kjenne til grunnleggende læresetninger og dogmer. Det er gjennom kjennskap til disse at vi forholder oss til de ulike verdier, meninger og lære vi kjenner oss igjen i eller ønsker å gi vår tilslutning til.
Apologetikk er læren om trosforsvar. Det handler om å begrunne og forsvare et standpunkt. Begrepet kommer fra det greske ordet apologia, som betyr forsvar av en posisjon mot et angrep.
Annonse
«Vær alltid klaretil forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier.» 1Pet3,15
I bokenTrengertroen å forsvares? skriver Stefan Gustavsson om apologetikk.
Han tar der til orde for at enhver kristen kan være en apologet, en forsvarer av Jesus-troen. Gustavsson skriver:
«Det handler omå forklare og forsvare kristen tro. Det handler om å gjøre kristen tro forståelig, slik at mennesker forstår budskapet og dermed får en mulighet til å ta stilling til det. Det handler også om å gi argumenter for sannheten i budskapet og vise hvilke grunner som finnes for å anse akkurat dette budskapet for sant.»
I boken understreker han at det er summen av læren som Jesus og disiplene hans forkynte som er toneangivende for Det nye testamentets apologetikk. Han går derfor systematisk gjennom hvordan Jesus, Peter og Paulus selv så på det budskapet de forkynte.
Gustavsson oppsummerer det som skjedde på pinsedag som et lærebokeksempel på behovet for trosforsvar. Peter måtte svare på to spørsmål:
1. «Hva erdette for noe?»
2. «Hva skalvi gjøre, brødre?»
Annonse
Peter svarer på begge spørsmålene. Ikke med en logisk forklaring på alt som hører den kristne tro til, men med et vitnesbyrd til de menneskene som var uten håp.
Peter forkynte evangeliet om Jesus fra Nasaret. Han oppsummerte hans gjerning, død og oppstandelse, og viste til oppfyllelsen av skriften.
«Så skal heleIsraels folk vite for visst: Denne Jesus som dere korsfestet, ham har Gud gjort til både Herre og Messias.» Apgj 2,36
Peter kalte til omvendelse og dåp.
Også Paulus understreker at vi skal bekjenne vår tro. Troen og bekjennelsen er egentlig ett og det samme. Bekjennelsen er en naturlig konsekvens av en levende og oppriktig tro.
«For hvis dumed din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst.» Romerne 10,9
Vi må vite hva vi tror for at andre skal komme til tro. Vi er kalt til å tro i vårt hjerte og bekjenne med vår munn. Det er slik vi kan nå ut til alle folkeslag med evangeliet. Paulus overtalte ikke, han overbeviste, skriver Gustavsson.
Gjennom overbevisning vokser det fram en indre visshet om hva som er sant og rett. Det er denne overbevisning vi må trakte etter, i oss selv og i møte med andre.
Annonse
«Han gikk såtil synagogen og talte fritt og åpent der i tre måneder. Han førte samtaler med folk og overbeviste dem om det som har med Guds rike å gjøre.» Apgj 19,8
Troen kommer av forkynnelsen, sier Paulus til romerne, og han understreker oppdraget som er gitt alle kristne i misjonsbefalingen.
Da jeg var i Israel i fjor satt jeg ved klagemuren og leste om pinsedag i Jerusalem for over 2000 år siden. Da jeg leste fra Apostlenes Gjerninger om at evangeliet ble forkynt til alle folk på sitt eget språk, tenkte jeg på hvilken mulighet vi har til å nå ut med evangeliet. Verden er nå blitt en mobil misjonsmark, og de nye medieplattformene gir oss uendelige muligheter.
Evangeliet om Jesus, slik det frimodig ble forkynt av disiplene under sjavuót i Jerusalem, når fremdeles enkeltmennesker i dag. Gjennom internett, tv og radio kan vi nå alle mennesker – hver på sitt språk.
Men den største misjonsmarken er rett utenfor vår egen dør. Venner, naboer, familie og bekjente. Er troen din en privatsak?
«Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner?»
Romerne 10,13–14
