Erdogan har omgjort Hagia Sofia til moské – første bønn 24. juli
Tyrkia har fjernet landemerket Hagia Sofias status som museum. Dermed banes veien for at den kan omgjøres til en moské.
Tyrkias høyeste administrative domstol annullerte fredag en bestemmelse fra 1934 som omgjorde landemerket Hagia Sofia i Istanbul til et museum.
Flere titalls personer som ventet på domstolens avgjørelse, ropte «Gud er stor» utenfor Hagia Sofia da nyheten kom.
Hagia Sofia var en berømt kristen katedral i 900 år før muslimer omgjorde den til moské etter okkupasjonen av Øst-Romerriket i 1453.
Den ble skrevet inn på Unescos verdensarvliste i 1985.
Diskusjonen om å tilbakeføre bygget til moské, skaper splittelse mellom sekulære, kristne og islamske grupper i Tyrkia
En religiøs gruppe leverte en anmodning om å omgjøre Hagia Sofia til en moské i 2016. De bestred om bestemmelsen av Tyrkias tidligere leder og sekulære landsfader Mustafa Kemal Atatürk i 1934, var lovlig. De argumenterte med at bygningen var den ottomanske sultanen Mehmet II sin personlige eiendom.
Domstolen avgjorde fredag at eiendommen derfor tilfaller en stiftelse som behandler sultanens verdier.
Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan er blant dem som har tatt til orde for å omgjøre den tidligere kirken til moské.
Første bønn i Hagia Sofia 24. juli
Erdogan sier første fredagsbønn i Hagia Sofia kan avholdes så tidlig som 24. juli.
– Om Gud vil, vil ha den første fredagsbønnen sammen den 24. juli og gjenåpne Hagia Sofia for tilbedelse, sa Erdogan i en tale til folket fredag.
Tidligere samme dag signerte han en bestemmelse som omgjorde landemerket til moské etter at en domstol fjernet statusen som museum tidligere på dagen.
– Som alle våre moskeer vil dørene til Hagia Sofia være vidåpne for lokale og utlendinger, muslimer og ikke-muslimer, sier Erdogan.
Unesco beklager dypt
FNs kulturbyrå Unesco sier det ikke har vært noen dialog med dem om statusen til den tidligere bysantinske katedralen.
Unesco-sjef Audrey Azoulay beklager på det dypeste tyrkiske myndigheters avgjørelse om å omgjøre bygningen, som ble skrevet inn på Unescos verdensarvliste i 1985, fra et museum til en moské.
Ifølge henne ble statusen endret uten dialog med Unesco i forkant.
Russland og Hellas reagerer sterkt
Omgjørelsen til moské skaper splittelse mellom sekulære, kristne og islamske grupper i Tyrkia.
Nabolandet Hellas er blant dem som har protestert høylytt mot omgjørelsen. Den gresk-ortodokse kirken er landets offisielle religion, og greske myndigheter reagerer sterkt på avgjørelsen. Det er en åpen provokasjon mot hele den siviliserte verden, sier Hellas' kulturminister Lina Mendoni i en uttalelse.
– Nasjonalismen til Erdogan tar landet hans tilbake seks århundrer, sier Mendoni.
Den russisk-ortodokse kirken sier i en uttalelse at Tyrkia velger å ignorere millioner av kristne ved å omgjøre landemerket.