– Erkjenner at vi ikke har nådd langt ut

Oase-bevegelsen erkjenner etter 40 år etter at den første spiren ble sådd i Storsalen i Oslo, er båndene til Den norske kirke svakere.

Etter åpningen av Oase strømmet folk til scenen for å bli bedt for, eller ut til ulike områder for forbønn. Hender ble strukket i været og tungetale var hørbart i hele lokalet hvor mellom 1.000 og 2.000 hadde samlet seg.

Nye generasjoner

Men mye har endret seg på 40 år.

– Vi ønsker så sterkt å nå ut til landet vårt med forkynnelse, sier daglig leder Asbjørn Simonnes i Oase-bevegelsen.

Han trekker gjerne linjene fra røttene for 40 år siden til dagens Oase, men erkjenner at mye er forandret. På et kveldsseminar etter den offisielle åpningen av Oase tirsdag kveld, slo Simonnes fast følgende:

– Vi må bare erkjenne at vi ikke har nådd veldig langt ut. Det er ikke veldig stor bredde ut i kristenfolket og kirken per i dag. Det viser at dette med fornyelse må skje i hver generasjon, og det må gå videre til våre barn og barnebarn. Derfor er det ganske viktig å betone nødvendigheten av et mer omfattende Oase-arbeid enn vi har i dag, sa han.

Savner erfaring

Simonnes mener Oase-bevegelsen burde være mye større enn den er i dag, men da må man greie å nå ut og være relevante og nå mennesker som lengter.

– Jeg tør påstå at veldig mange ikke har fått den erfaringen vi snakker om med Den hellige ånd. Mange lengter etter det, men har ikke fått undervisning om det og kanskje ikke fått håndspåleggelse med manifestasjonene som følger med.

Ønsker valgmenigheter

Trond Løberg er tidligere leder i Oase og er sokneprest i Oslo. Han mener båndene til Den norske kirke i dag er svekket.

– Når det gjelder nedslaget i menighetene, har det skjedd mye mer i frikirkeligheten i Norge og menighetsforsamlinger, kanskje særlig i Normisjon, enn i Den norske kirke. Dessverre alt for lite i Den norske kirke, kanskje nesten fraværende. Utfordringen har vært at det å få det fra en personlig åndserfaring og inspirasjon til gudstjenestliv og menighetsliv i Den norskehar vært et veldig stort skritt vi ikke har maktet. Det har vært veldig få menigheter hvor Oase har fått et nedslag.

Han viste til debatten som har gått om valgmenigheter og erfaringer med dette fra den anglikanske kirken i England.

– Jeg skulle ønske det var mulig å starte profilmenigheter, særlig i de store byene, sa Løberg.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

Kall til fornyelse

Asbjørn Simonnes mener likevel noe gjenstår innenfor folkekirken.

– Det er mange enkeltmenigheter som sier de ønsker å slippe til karismatiske impulsene i sin ­kirke. Vi har ikke med biskopene på samme måte, men vi har fortsatt en dialog. Men Oase er en frittstående bevegelse, sier Simonnes til Dagen.

– Er det et problem at karismatikk havner i skyggen av ekteskapsdebatten?

– Det kan langt på vei være riktig vurdert at vi har hatt voldsomt fokus på det og det er ikke uten grunn, for det er en så fundamental endring av den klassiske ekteskapsforståelsen.

– Men det har gitt dere mindre rom?

– Det kan man si og det er kjempeviktig å opprettholde rett fokus. Vårt kall er ikke samlivspørsmålet, men fornyelse. Samtidig skal det ikke være tvil om at Oase står på en klassisk forståelse.

Frikirkelige ­frivillige

Festilvalsjef Johan Edvard Grimstad sier at alderssammensetningen i Oase har endret seg over tid. Før var det mange middelaldrende. Nå er det flere eldre, men også flere yngre.

Men det er også en annen ting som har endret seg. Da Oase ble startet for 40 år siden var det primært et nettverk innenfor Den norske kirke. De seneste årene har stevnet hentet talere fra ulike karismatiske sammenhenger. Samtidig kommer fler av de besøkende fra andre trossamfunn.

– I den grad vi kan si at vi er mer tverrkirkelige, så kommer det til uttrykk på den måten at de som hjelper til som frivillige er det mye større bredde i hvilke kirkesamfunn de kommer fra, sier Grimstad.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

Ny retning

Dermed har også Oase tatt nok et skritt i en ny retning fra arven fra det første Hellig ånd-seminaret i 1977. Den første tiden var sentrale personer i kirken i stor grad i kontakt med Oase-bevegelsen, selv om de heller ikke omfavnet den.

– For å nå mest mulig og bredest mulig måtte man bruke lutherske termer og luthersk teologi, sa Simonnes.

På det første Hellig ånd-seminaret deltok flere biskoper.

– Det var en åpenhet blant mange av biskopene, sa tidligere Oase-sjef Trond Løberg på kveldsmøtet etter åpningen av stevnet.