Ervin Kohn etterlyser oppgjør med antisemittisme i Klassekampen

I et innlegg i Aftenposten etterlyser Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfund, at Klassekampen skal ta et oppgjør med historisk antisemittisme i egen avis.

Bakteppet er debatten som har oppstått etter at professor Torkel Brekke har pekt på flere eksempler i sin bok «Ingen er uskyldig: Antisemittisme på venstresiden», som han mener viser antisemittisme i Klassekampen.

Ekstremismeforsker mener venstresiden har et jøde-problem

– Gjorde sionismen til skurk

Kohn mener Klassekampen trenger et tilsvarende oppgjør som Aftenposten gjorde i 2019. Da tok avisen på lederplass oppgjør med jødehatet og nazipropagandaen som avisen var med på å spre fra 1930-tallet og fram til 1945.

– Aftenposten har erkjent sine antisemittiske år, mens Klassekampen ikke har erkjent noe antisemittisme, sier Kohn til Dagen.

Han viser til eksemplene i Brekkes bok. En rekke av eksemplene omhandler artikler fra siste halvdel av 70-tallet.

– Da den kommunistiske antisemittiske bølgen skyllet over Europa og senere resten av verden, gjorde man sionismen til en skurk, sier Kohn.

Redaktør: – Ikke rot i virkeligheten

Mari Skurdal, redaktør i Klassekampen, mener Kohns sammenligning er grov.

– Vi må huske på hva Aftenposten gjorde: de ga sin tilslutning til Hitler og hans jødeutryddelsesprosjekt i Europa. Å sammenligne det med at Klassekampen har skrevet kritisk om Israel, det synes jeg er å trekke en analogi som ikke har noen rot i virkeligheten, sier hun til Dagen.

Hun viser til at tidligere redaktører av Klassekampen i en rekke innlegg har tilbakevist påstandene fra Brekke.

– Jeg gikk tilbake i arkivet og leste de aktuelle artiklene da boken kom, men må si at jeg ikke er særlig imponert over eksemplene han har funnet, sier Skurdal.

– Er du enig i at antisemittisk tankegods har vært å finne i Klassekampens spalter?

– Ikke som jeg har registrert. Vi har vært påpasselig med å alltid lage et svært tydelig skille mellom det som er kritikk av statlig oppførsel, og ikke noe som jøder som folkegruppe og religion skal være ansvarlig for. Mitt inntrykk er at Palestinabevegelsen på norsk venstreside og fagbevegelsen har bestrebet seg på det.

– Hva gjør Klassekampen for å ta avstand fra antisemittisme i dag?

– Vi skriver blant annet mye om den historiske antisemittismen og hvordan jødeutryddelsene har foregått. Særlig de siste fem årene har det vært høyt oppe på den sosiokulturelle dagsordenen, og det har vi dekket i høy grad.

Brekke reagerer: – Ikke til å tro

Torkel Brekke reagerer på at Skurdal avfeier det som kommer frem i boken hans, og mener det vitner om mangel på innsikt.

Han påpeker at antisemittisme ikke bare handler om nazismen.

– Hvis man leser Klassekampens artikkelserier fra 1977 og 1979, finner man ikke oppfordring til utslettelse av jøder. Man finner i stedet en form for grov trivialisering av holocaust, som ble utviklet i Sovjet. Dette er en mer subtil form for antisemittisme enn nazismens.

– At Skurdal ikke skjønner dette, burde være flaut for avisen. Det er nesten ikke til å tro at hun peker på de gamle marxistiske avisredaktørenes reaksjoner som bevis på at Klassekampen ikke har noe å beklage, skriver Brekke til Dagen.

Israel 75 år: Noah Klieger ble sionist i Auschwitz