Et angrep på evangelisk tro
For de av oss som hører til på den evangeliske side av kristenheten er boken utfordrende og til dels smertefull lesning.
Ulf og Birgitta Ekmans fortelling om veien fra pastorpar i en karismatisk megamenighet til lekmedlemmer i Den katolske kirke foreligger nå mellom to permer. Boken deres som har fått tittelen «Den stora upptäckten», er foreløpig bare tilgjengelig på svensk, men tanken er at den også skal komme ut her i landet.
For oss har det vært en blandet opplevelse å lese boken. På den ene side skal ekteparet ha ros for sin åpenhet og sin svært personlige stil. Boken kaster lys over mange spørsmål som hittil har vært ubesvart i denne kirkehistorisk ganske enestående saken.
Annonse
Blant annet må de - og det har faktisk vært noen av dem - som trodde Ekman skulle fungere som en slags evangelisk eller karismatisk misjonær i Den katolske kirke, nå revurdere sitt syn. Den tidligere Livets Ord-pastoren avviser kategorisk alle slike tanker. Ulf Ekman skriver at konverteringen for dem var «et sannhetsspørsmål og ikke bare handlet om en spesiell vei som akkurat vi skulle gå».
Han understreker gang på gang at han tror på hele Den katolske kirkes lære. Også de utenombibelske dogmene om Maria, om helgenene, om skjærsilden, paveembetet og så videre.
Store deler av boken er faktisk en gjennomgang av hvordan ekteparet Ekman nærmet seg de ulike katolske læresetningene. Og sakte, men sikkert gjorde dem til sine egne. Alt dette mens Ulf Ekman altså fortsatt var leder for en protestantisk frikirkelig menighet. Vi skjønner godt det spørsmålet Ekmans nære medarbeider gjennom mange år Anders Gerdmar stilte her i Dagen i forrige uke: «Hvorfor sa han ikke noe før?»
For de av oss som hører til på den evangeliske side av kristenheten er boken utfordrende og til dels smertefull lesning. Uansett om det er ment slik eller ikke, fungerer den nemlig i praksis langt på vei som et angrep på evangelisk tro og de protestantiske grunnsannheter. Ikke minst fordi mannen som nå nærmest på nyfrelst vis argumenterer for at «Jesus Kristus har deponert sannheten i sin fullhet» i Den katolske kirke, altså er samme person som har bygd opp en av de største nye bevegelse på evangelisk grunn i Skandinavia de siste tiårene.
Det trosgrunnlaget har han nå forkastet. I «Den stora upptäckten» argumenterer han mot det han tidligere kjempet så sterkt for. Blant annet det helt sentrale reformatoriske prinsippet «Skriften alene». Den læresetningen får nå av Ekman merkelappen «ubibelsk». I stedet argumenter han for at Bibelen «kan ikke leses isolert fra Tradisjonen, det vil si Kirkens samlede og av Ånden ledede muntlige undervisning og erfaring».
Ekman viser i boken til flere personlige åpenbaringer og ord han skal ha fått direkte fra Gud angående Den katolske kirke, dens posisjon som den sanne kirke og viktigheten av at han selv skulle forene seg med denne. I Ekmans over 30 år lange karriere som leder i pinsekarismatiske kretser har han stadig påberopt seg ord fra Gud. Men de har ofte handlet om helt andre ting og enkelte av dem står i klar motsetning til det han i boken sier han har hørt.
Dette er merkelig, for begge deler kan åpenbart ikke være riktig.
Les også:
