Et forsøk på å løse Trump-gåten
John Fea mener at kristnes frykt for å tape kulturkampen, har ført dem rett inn i Trumps favn.
Donald Trumps valgseier kom som en overraskelse på de fleste. Ja, unntatt på folk som Henry Østhassel fra Lista, da, som Dagen tidligere har skrevet om. Han var så sikker på at eiendomsmogulen kom til å vinne at han likegodt gamblet 100.000 kroner til høye odds på Trump-seier etter å ha «lyttet til Guds profeter», som han sa. For gevinsten har han nå kjøpt ny bil som han kjører rundt i med skiltet «Trump1» både foran og bak for å vise verden hvem han kan takke for dette kjøretøyet.
81 prosent
I den helt ferske boken «Belive me. The evangelical road to Donald Trump (Tro meg. Den evangeliske veien til Donald Trump)» prøver John Fea, som selv er en evangelisk kristen, å løse gåten Donald Trump. Eller rettere sagt: Han prøver å finne ut hvorfor en mann med to havarerte ekteskap, et nattsvart kvinnesyn og en playboy-livsstil har en slik enorm appell blant bibellesende og bibeltroende amerikanere.
Sterk konkurranse
For akkurat det var i utgangspunktet ikke noen selvfølge. Det republikanske primærvalg-feltet inneholdt denne gangen i utgangspunktet flere tunge navn med bred appell blant kristne, som Ted Cruz, Marco Rubio, Rick Santorum, Mike Huckabee, Ben Carson og Scott Walker. De fortalte villig i valgkampen om hvordan var frelst ved Jesu blod, hvordan de skulle la seg lede av Bibelen og hvordan Gud skulle velsigne det amerikanske folk.
Donald Trump på sin side virket i valgkampen fullstendig fremmed i en kristen kontekst. Da han ble spurt om hva som var hans favorittvers i Bibelen, svarte han «øye for øye». Da han skulle lese fra 2. korinterbrev, kalte han boken for «To korintere». Og han skal også ha vært svært nære ved å legge pengesedler på brettet med nattverdsoblater da det ble sendt rundt under en gudstjeneste i Iowa.
Favorittkandidat
Å bruke barneskoleaktige kallenavn på sine politiske motstandere, snakke om størrelsen på eget kjønnsorgan eller skryte av sine evner til å klå kvinner i skrittet har tradisjonelt sett heller ikke vært måten man skaffer kristen-velgere på i USA. Men for hver nye skandale bare økte oppslutningen om Donald Trump, også blant de evangeliske kristne. Til den altså var større enn for noen annen politiker på 2000-tallet. Trump er rett og slett de amerikanske kristnes favorittpolitiker.
John Fea henter mener at forklaringen må søkes i den rådende tilstanden i amerikansk kristenhet. I boken bruker trekker han frem tre forskjellige faktorer som han mener har bidratt til den massive oppslutningen rundt Trump: Frykten for endring, ønsket om verdslig makt og den nostalgiske forestillingen om et kristent Amerika.
Den kristne frykten
Det er ikke bare i Norge og Europa at sosiale og kulturelle forandringer har skjedd i et rasende tempo. Også amerikanske troende føler at de lever i avkristningstider. Det kom som et sjokk på mange da homofile ekteskap ble lovlig i Barack Obamas siste presidentperiode. Ikke bare ble de lovlige, men amerikanske kristne følte også at deres syn på ekteskap og kjønn nærmest ble forsøkt kriminalisert gjennom blant annet straffeforfølgelse av kristne bakere som nekter å levere kaker til homobryllup.
John Fea mener at kristnes akutte frykt for å være i ferd med å tape kulturkampen for godt, har ført dem rett inn i Trumps favn. I den fremgangsrike forretningsmannen ser mange evangeliske kristne en sterk leder som kan beskytte dem mot ytterligere marginalisering i det amerikanske samfunnet.
Donald Trump gir også kristne ledere tilgang til Det hvite hus og kretsen rundt seg selv og sitt beslutningsapparat. Det gir kristentoppene og de bevegelsene de leder, om ikke reell innflytelse, så i hvert fall en følelse av makt og påvirkning.
Trumps slagord om å gjøre Amerika storslagent igjen korresponderer også med mange kristnes drøm om å gjenopprette USA som et kristent og moralsk fyrtårn. Siden 70-tallet har mange på den kristne høyresiden ment det først og fremst kan skje gjennom politiske endringer. Det gjelder ikke minst en omgjøring av Roe versus Wade, den høyesterettsdommen som har gjort abort lovlig på føderalt nivå i USA. Derfor har Trumps løfte om kun å utnevne abortmotstandere som høyesterettsdommere mer enn noen annen enkeltsak bidratt til å samle støtte til ham i disse miljøene.
En kristeliggjort Trump
Flere av de mer ikke-vitenskaplige forklaringsmodellene i boken gir også et spennende møte med oppfatingene som hersker om Trump i det varierte religiøse landskapet i USA. Blant annet beskrives det hvordan Trump som forfatteren kaller «den mest umoralske kandidaten i moderne tid», ble kristeliggjort av sentrale kristenledere for å gjøre ham mer spiselig. Suksessforkynneren Paula White hevder at hun har ledet Donald Trump til å ta imot Jesus som sin frelser. Jerry Falwell Jr. forsikrer at Trumps moral har bedret seg etter at han angivelig har blitt en gjenfødt kristen. James Dobson, grunnlegger av Focus on the Family ber kristne ha tålmodighet med Trump, som han kaller «en baby-kristen».
En moderne Kong Kyros
En annen interessant teori, eller kanskje det er riktigere å si profeti, om Donald Trump, er at han er en moderne kong Kyros. Den bibelske kong Kyros var den persiske kongen som gav israelsfolket lov til å vende tilbake til Jerusalem. Enkelte amerikanske kristne tolker Trumps avgjørelse om å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad og flytte den amerikanske ambassaden dit, som en profetisk handling som vil bringe velsignelse over USA. De som setter sin lit til denne teorien, er ikke nødvendigvis så opptatt av om Trump er en kristen eller ikke. De tror han er et redskap i Guds hånd uavhengig av om han er en kristen eller ikke.
John Feas bok er interessant som en innledning til å forstå kristen-støtten til Trump. Men den er langt fra tilstrekkelig. For det trengs mer enn én bok for å tyde gåten Trump.