– Et kristent fyrtårn i Danmark

Denne saken ble publisert 11. januar 2022.

Sørgesløret blafret i en bitende vind mens hun holdt sin første tale som dronning. Margrethe var 31 år, mor til to små gutter, og det hadde gått et døgn siden hennes far døde på Københavns kommunehospital etter et kort tids sykeleie.

«Den gjerning, som i nesten 25 år var min fars, er nå lagt på mine skuldre, og jeg ber Gud hjelpe meg og gi meg styrke til å løfte den tunge arv,» sa den nye monarken fra balkongen på Christianborgs Slottsplass.

Gud i valgspråket

Hennes far, kong Fredrik, hadde valgspråket: «Med Gud for Danmark». Margrethe valgte dette: «Guds hjelp, Folkets kjærlighet, Danmarks styrke.»

Det framstår som mer enn frase. Dronningen er et aktivt troende menneske og har i en årrekke framstått med en glødende interesse for gudstjenesteliv og teologi.

Folkekirken i Danmark er fortsatt en statskirke og monarken er kirkens øverste myndighet.

– Jeg tror det bidrar til den store trygghetsfølelsen mange dansker har omkring dronningen og hennes forvaltning av monarkiet. Men for dansker flest er hun ikke en teologisk figur, sier Erik Bjerager (63).

Han er sjefredaktør i Kristeligt Dagblad, Danmarks ledende avis på kirke- og trosfeltet. Han har også møtt dronningen og gjennom tiår etter tiår observert en monark med en tydelig tilslutning til kristne trossannheter og verdier.

– Guds nåde

Bjerager mener dronningens kirkelige betydning først og fremst kommer til uttrykk ved at hun er et aktivt og reflektert medlem av Folkekirken.

Tre av fire dansker er medlemmer i landets statskirke. Dronningen tilhører fem-prosenten som går regelmessig til gudstjeneste.

– Hun er et kirkegående menneske som befinner seg i diverse kirker, setter seg på en benk og deltar på samme måte som alle andre. Jeg tror dette er til stor glede for mange dansker, sier redaktøren.

Bjerager tror dronningens forhold til kirken og gjerningen som monark er to størrelser som ikke kan skilles.

– Hun opplever det å være monark som Guds nåde, en særlig betrodd makt og posisjon som hun ikke kan utføre uten styrke utenfra. De to oppgaver henger uløselig sammen. Jeg tror opplevelsen av at Gud var med henne er noe som har hatt en stor betydning gjennom alle disse 50 årene. Men hun har kanskje ikkje selv sagt det så tydelig som jeg sier det nå.

– Hvordan vil du karakterisere dronning Margrethes betydning for den danske folkekirken i dag?

– Jeg tror betydningen primært knytter seg til at hun erklærer seg som kristen og er en naturlig del av kirkens liv. Betydningen er forankret i at kristentroen er en uatskillelig del av hennes livsfundament og at hun på den måten legitimerer kirken, sier Bjerager.

– Et kristent fyrtårn

Han sier at prestene i de sekulariserte samfunn står som bærere av tro og at menighetene er avhengige av dem som kristne fyrtårn.

– Dronningen er også et kristent fyrtårn i Danmark, mener han.

– Er det trekk i kirkens utvikling hun har gitt uttrykk for at hun misliker eller som man kan anta at hun misliker?

– Dronning Margrethe er meget påpasselig med å ikke uttale seg om noe som kan utlegges politisk eller kritisk – i bred forstand. Hun har aldri uttalt seg om homoekteskap eller andre utviklinger, og jeg aner ikke hva hennes holdning er. Men skulle jeg gjette, ville jeg anta at hun er et riktig moderne menneske i denne typen spørsmål, sier Bjerager videre.

«Forholdsvis konservativ»

Hvis man skal «stykke sammen det hun har sagt om teologi og kristendom», oppfatter han henne som «en forholdsvis konservativ teolog, fundert på de grunnleggende elementer i kristendommen som dåp og nattverd».

Redaktøren synes det er vanskelig å svare på hvordan hun forholder seg til en lang rekke andre spørsmål som har vært på den kirkelige dagsorden.

– Pr. definisjon er hun et konservativt menneske. Samtidig omfavner hun fornyelsen, framholder Bjerager og viser til dronningens bidrag til kunst- og kulturliv, også i kirkelig sammenheng. Hun er kjent som en habil tekstilkunstner og har levert flere bispekåper og en rekke messehagler.

– I hvilken grad oppfattes hun som en kristen dronning av den jevne danske?

– Jeg tror ikke den jevne danske tenker om sin dronning på denne måten. Men hadde du spurt om de oppfatter dronningen som kristen, ville de svart ja, alle sammen. Hun avslutter alle sine nyttårstaler med «Gud velsigne Danmark.» Og da hun holdt en tale til folket under koronatiden, avsluttet hun med å si: « Gud bevare dere alle, Gud bevare Danmark».

– Er det ukontroversielt?

– Ja, helt ukontroversielt. Det har aldri vært problematisert.

Ønsket nytt intervju

Erik Bjerager gjorde et stort intervju med dronningen i forbindelse med hennes 60-årsdag i 2000. Her forteller hun inngående om sitt forhold til tro og kirke og hvordan dette preger hennes tenkning om det å være monark og menneske i vid forstand.

Redaktøren forteller at avisen spurte om å få et lignende intervju nå ved 50-årsmarkeringen, men at spørsmålet dessverre ble avslått. Bjerager sier han ville kommet inn på mange av de samme spørsmål som for 22 år siden og spurt hvordan troen har preget henne i denne perioden, hvordan den har utviklet seg og hvordan den eventuelt har forandret seg.

– Hvilke svar hadde du forventet?

– Jeg hadde forventet at hun var blitt enda mer rotfestet og at hun legger enda større vekt på kirkens ritualer og det gudstjenesten betyr for menigheten. Nok mest fordi det er er gått slik med meg selv og fordi jeg ser mange menneskers tro utvikle seg slik at de med alderen søker mot essensen av kristendommen og kjernen i gudstjenesten.

«Sover godt om natten»

Dronning Margrethe er bokstavelig talt en ivrig kirkegjenger. Hun går til gudstjenestene på mange av årets ordinære søndager og har uttalt at de kirkelige høytidene får enda større betydning når man går regelmessig til gudstjeneste ellers i året også.

Mens regenter tidligere gjerne holdt seg til sin egen slottskirke, har den danske dronningen gjort seg bemerket ved å oppsøke en rekke kirker i kongeriket.

I intervjuet med Bjerager sier dronningen at hun håper «inderlig» at statskirkeordningen vil bestå. Det har den gjort så langt i Danmark, i motsetning til i Sverige og Norge der båndene mellom stat og kirke er løsnet.

Kirkehistorikeren Carsten Bach-Nielsen sier til Kristeligt Dagblad at «folkekirken sover godt om natten med Dronningen som den høyeste myndighetsperson i kirken.»

Som statsoverhode er regenten folkekirkens øverste myndighet. Hun underskriver alle lover og regler for kirken, men med en signatur fra kirkeministeren, som har den egentlige makt.

Motvirker sekularisering

Danske kirkeeksperter ser gjerne på dronningens kirkelige myndighet som et samlingspunkt med en betydelig symbolsk makt.

– Med Dronningens plassering blir vi avlastet fra en masse andre overveielser. Dronningen har bidratt til at forholdet mellom stat og kirke er blitt bevart, fordi hun ved sin person har markert verdien av sammenhengen mellom stat og kirke og minnet oss om historien bak, sier Bach-Nielsen.

Overfor Dagen utdyper sjefredaktør Erik Bjerager:

– Jeg tror det kun har hatt betydning i det omfang folk har hentet inspirasjon fra hennes betraktning, altså ikke i politisk forstand. Men riktig mange deler hennes synspunkter og den historien som knytter seg til at statskirkeordningen motvirker eller forsinker sekulariseringen. Hennes utsagn må ikke leses som en kirkepolitisk markering, og den leses kanskje annerledes i Norge der forholdet mellom stat og kirke har gjennomgått store forandringer, påpeker Bjerager.

Han sier uttalelsen i en dansk kontekst må forstås i forlengelsen av et majoritetssynspunkt.

– De fleste dansker mener vi står oss best ved å beholde de nære båndene mellom stat og kirke.

«Klassisk kristen»

Dronning Margrethe framstår som grundig innlest på teologi og har tilhørt en krets av kjente fagteologer kalt «Grevens søndagsskole». Hennes bekjennelse og refleksjoner om troen har kanskje en klang av akademisk og ikke spesielt inderlig eller følelsesmessig tilnærming.

– Er det mulig å plassere dronningen et sted i det teologiske landskapet?

– Jeg tror det er riktig å si at hun er en meget klassisk kristen, samtidig som hun i kraft av sin posisjon ikke er del av det vi kan kalle en aktivistisk kristendom. Men jeg tror hun bifaller en betydelig bredde av kristelig og kirkelig arbeid, svarer Bjerager.

– Det sies at hun gjerne taler om Gud, men ikke så mye om Jesus, i hvert fall ikke som regent. Kan man legge noe i dette?

– Det tror jeg ikke. Som menneske er hun så integrert i sin rolle som monark og gjennomført bevisst på at hennes talemåter skal virke samlende. Det vil være helt feil å si at hun er tilhenger av en eller annen form for religionssynkretisme. Hun er et velfundert, klassisk kristent tenkende menneske.

– Hvordan oppleves hun blant de mer frikirkelige og lavkirkelige i dagens Danmark?

– Mitt klare inntrykk er at hun nyter stor respekt i alle kirkelige leire, sier Bjerager.

Støtter jøder etter angrep

I februar 2015 ble filmregissør Finn Nørgaard skutt og drept under et debattmøte på kulturhuset Krudttønden. Senere ble Dan Uzan skutt og drept da han sto vakt utenfor synagogen i Krystalgaden i København av samme gjerningsmann. Flere politifolk ble såret i angrepet.

Dronningen har ved en rekke anledninger gitt uttrykk for at Danmark skal ta vel imot innvandrere og flyktninger.

Etter denne hendelsen sa dronningen til Berlingske Tidende at hun var forferdet over at noen flyktninger og innvandrere hadde brakt sitt hat mot jødene til Danmark.

– At jødene i dag plutselig skal være uglesett, føle seg presset eller truet, er sjokkerende. De bærer det med stor verdighet, som de alltid har gjort, men det er sjokkerende å være vitne til, sa dronningen.

Skeptisk til sider ved islam

Allerede ti år tidligere etterlyste hun i boken «Margrethe», ført i pennen av journalist Annelise Bastrup, et «motspill» til islam.

– I disse år utfordres vi av islam, både globalt og lokalt. Det er en utfordring vi er nødt til å ta alvorlig. Vi har ganske enkelt latt det skure og gå i altfor lang tid. Fordi vi er tolerante og temmelig late, sier hun i boken.

– Hvor sterk er dronningens skepsis til deler av islam?

– Det kan jeg ikke vurdere, men jeg vil tro hun er skeptisk fordi hun er et frittenkende, intellektuelt og frihetselskende menneske som setter stor pris på alle grunnverdier i de skandinaviske samfunn. Derfor er hun også utrolig skeptisk til de deler av islam som ikke anerkjenner disse verdiene og som er undertrykkende og ekskluderende, mener Bjerager.

Han kjenner ikke til at hun har noen relasjon til det offisielle muslimske miljøet i sitt land. Den velinformerte redaktøren har ikke hørt at hun for eksempel har besøkt moskeer i København.

– Du ville kanskje visst det dersom hun hadde gjort det?

– Det tror jeg nok, ja.

Tronfølgeren og troen

Den danske monark er ifølge Grunnloven forpliktet på den evangelisk-lutherske tro. Dronning Margrethe har helhjertet støttet dette kravet.

– I hvilken grad tror du tronfølgeren kronprins Frederik vil videreføre sin mors sterke kirkelige engasjement?

– Jeg tror ikke at han vil videreføre det på samme måte. Ham har aldri markert seg som spesielt interessert i teologiske spørsmål eller som en kristen person, og jeg vet ikke om han går i kirken. Hans far var litt mer en fritenker, og i det lengste håper vi at kronprinsen vil løfte denne denne arven etter sin mor. Men det er vanskelig å vite om det kommer til å skje.