Et nattverdbilde til besvær
Om vi ikke tolker hverandre i beste mening, så må vi i alle fall slutte å tolke hverandre på verst mulig måte, skriver Shoaib Sultan, som i dag debuterer som fast spaltist i Velsignet Helg.
Gjenskapningav et mesterverk; et forsøk på brobygging eller en religiøs provokasjon?
En gruppe amerikanske muslimer samler seg hvert år til en middag ved juletider, noe de denne gang markerte med å lage et bilde som gjenskapte Leonardo da Vincis maleri «Nattverden».
I følge kunststudenten som hadde ideen, Fatima Ali, så var bildet ment som et forsøk på å bygge en bro mellom øst og vest. Alle på bildet er troende og praktiserende muslimer, og det er både kvinner og menn med på bildet. Den amerikanske nettavisen Huffington Post laget en sak på dette.
Jeg selv la ut bildet på Facebook på min egen vegg, men også på en rekke grupper hvor islam og muslimer ofte diskuteres.
Hensikten min bak å legge det ut var både det å dele et bilde jeg syntes var veldig flott, men også det at det viser en litt annen side av muslimer enn man ofte får gjennom mediene.
Jeg personlig har i tillegg i lang tid vært meget fascinert av da Vinci, og tenkte på dette først og fremst som et kunstverk, og ikke nødvendigvis noe som var religiøst. Akkurat det burde jeg jo tenkt at det ble oppfattet av mange som.
Diskusjonen lot ikke vente på seg, men den tok noen vendinger jeg ikke helt hadde forutsett. For det første så mange dette som en karikatur eller satire over Jesus. Jeg må ærlig innrømme at jeg fremdeles ikke ser hvordan det er mulig. Noe av det skyldes nok at noen ved en feiltagelse trodde Huffington post var en satireside. Det er det altså ikke.
Det var imidlertid religionen til både de som deltok i bildet, og den som postet det, som provoserte en god del mennesker. Det handlet både om muslimer og islam generelt, men også om karikaturstriden fra 2006, og enkelte muslimers reaksjoner i forbindelse med denne ble trukket frem.
Her må man greie å ha mange tanker og meninger i hodet på en gang. Jeg mente jo da, som nå, at unødvendige provokasjoner og latterliggjøring av religion ikke er bra. Jeg har aldri påstått at dette ikke burde være lov, men den samme tanke og ytringsfriheten som tillater noen å håne og latterliggjøre noe sikrer også meg og andre retten til å kritisere provokasjonen.
Reaksjonen på karikaturene fra muslimer i en rekke land var helt feil, og har heller ikke blitt forsvart av meg. Det jeg imidlertid ikke greier å se er relevansen og likheten mellom en latterliggjøring av noe på den ene siden og det å reprodusere et mesterverk på den andre.
Nå var det jo de som ikke oppfattet dette som en tributt, og både mine motiver for å legge dette ut, samt motivene til de som laget bildet, ble trukket i tvil. Her hadde muslimer kun ønsket å provosere, fikk jeg vite, noe som tydeligvis hadde lyktes. At dette var ment som en hyllest til et mesterverk ble avfeid. «Hvordan ville muslimene selv reagere på …» var et gjennomgangstema for en rekke av de som var provosert over dette. Altså at muslimer holder seg med en dobbeltstandard.
Problemet her er igjen, reaksjonen på karikaturtegningene i 2006 handlet i liten grad om et billedforbud blant muslimer, men om det som ble oppfattet som hån og latterliggjøring. Billedforbudet i islam, for de som tolker religionen slik, handler om å ikke avbilde noe menneskelig.
At de fleste sunni-muslimer ikke ønsker bilder av profeten handler om at en er redd for gudsdyrkelse av disse. Sjia muslimer har hatt bilder av profeten og hans familie i alle tider. Dette mislikes innen sunni-islam, men disse blir ikke tatt som noe provokasjon. Hensikten bak har altså mye å si. Sånn sett kan man altså også påpeke at de 12 karikaturene som stod i sentrum for karikaturstriden i 2006 slettes ikke var like, men det var altså konfliktens dynamikk som tok over, og det mest provokative bildet ble stående igjen som symbolet for disse.
Diskusjonen avdekket også en, for meg, urovekkende kunnskapsløshet om islam. Enkelte påstod nemlig at muslimer bare later som Jesus er en viktig person for muslimer, og at dette er noe nytt muslimer har begynt å si fordi de har kommet til et kristent land.
All den tid troen på Jesus (riktignok som profet og ikke Guds sønn) er en forutsetning for å kunne være muslim. Jesus, og hans mor, er nevnt en rekke ganger i Koranen, muslimenes hellige bok. Det er kanskje den tidligere nevnte konfliktens logikk som slår inn i slike tilfeller.
Det samme kan sies om at enkelte mente bildet fremstilte Jesus som en muslim. Dette fordi han som sitter der Jesus skal sitte jo faktisk er en muslim. En muslimsk reproduksjon i billedform av et kjent maleri av et kristent motiv ble dermed en del av en plan for å skade kristendommen.
Selv om jeg mener at sammenligningen med karikaturstriden ble meningsløs, så var det interessant å oppleve dette fra en annen side. Lærdommen man må trekke tror jeg må bli noe slikt som at om vi ikke tolker hverandre i beste mening så må vi i alle fall slutte å tolke hverandre på verst mulig måte. Å anta at «den andre» har onde hensikter er et dårlig utgangspunkt.
Jeg avslutter med de beste ønsker om et flott kommende år til Dagens lesere.