Et nattverdbilde til besvær

Om vi ikke tolker hverandre i beste mening, så må vi i alle fall slutte å tolke hverandre på verst mulig måte, skriver Shoaib Sultan, som i dag debuterer som fast spaltist i Velsignet Helg.

Publisert Sist oppdatert

Gjen­skap­ningav et mes­ter­verk; et for­søk på bro­byg­ging eller en re­li­giøs pro­vo­ka­sjon?

En grup­pe ame­ri­kans­ke mus­li­mer sam­ler seg hvert år til en mid­dag ved jule­ti­der, noe de denne gang mar­ker­te med å lage et bilde som gjen­skap­te Leo­nar­do da Vin­cis ma­le­ri «Natt­ver­den».

I følge kunst­stu­den­ten som hadde ideen, Fa­ti­ma Ali, så var bil­det ment som et for­søk på å bygge en bro mel­lom øst og vest. Alle på bil­det er tro­en­de og prak­ti­se­ren­de mus­li­mer, og det er både kvin­ner og menn med på bil­det. Den ame­ri­kans­ke nett­avi­sen Huf­fing­ton Post laget en sak på dette.

Jeg selv la ut bil­det på Face­bo­ok på min egen vegg, men også på en rekke grup­per hvor islam og mus­li­mer ofte dis­ku­te­res.

Hen­sik­ten min bak å legge det ut var både det å dele et bilde jeg syn­tes var vel­dig flott, men også det at det viser en litt annen side av mus­li­mer enn man ofte får gjen­nom medie­ne.

Jeg per­son­lig har i til­legg i lang tid vært meget fa­sci­nert av da Vinci, og tenk­te på dette først og fremst som et kunst­verk, og ikke nød­ven­dig­vis noe som var re­li­giøst. Ak­ku­rat det burde jeg jo tenkt at det ble opp­fat­tet av mange som.

Dis­ku­sjo­nen lot ikke vente på seg, men den tok noen ven­din­ger jeg ikke helt hadde for­ut­sett. For det førs­te så mange dette som en ka­ri­ka­tur eller sa­ti­re over Jesus. Jeg må ærlig inn­røm­me at jeg frem­de­les ikke ser hvor­dan det er mulig. Noe av det skyl­des nok at noen ved en feil­ta­gel­se trod­de Huf­fing­ton post var en sa­ti­re­side. Det er det altså ikke.

Det var imid­ler­tid re­li­gio­nen til både de som del­tok i bil­det, og den som pos­tet det, som pro­vo­ser­te en god del men­nes­ker. Det hand­let både om mus­li­mer og islam ge­ne­relt, men også om ka­ri­ka­tur­stri­den fra 2006, og en­kel­te mus­li­mers re­ak­sjo­ner i for­bin­del­se med denne ble truk­ket frem.

Her må man greie å ha mange tan­ker og me­nin­ger i hodet på en gang. Jeg mente jo da, som nå, at unød­ven­di­ge pro­vo­ka­sjo­ner og lat­ter­lig­gjø­ring av re­li­gion ikke er bra. Jeg har aldri på­stått at dette ikke burde være lov, men den samme tanke og yt­rings­fri­he­ten som til­la­ter noen å håne og lat­ter­lig­gjø­re noe sik­rer også meg og andre ret­ten til å kri­ti­se­re pro­vo­ka­sjo­nen.

Re­ak­sjo­nen på ka­ri­ka­tu­re­ne fra mus­li­mer i en rekke land var helt feil, og har hel­ler ikke blitt for­svart av meg. Det jeg imid­ler­tid ikke grei­er å se er re­le­van­sen og lik­he­ten mel­lom en lat­ter­lig­gjø­ring av noe på den ene siden og det å re­pro­du­se­re et mes­ter­verk på den andre.

Nå var det jo de som ikke opp­fat­tet dette som en tri­butt, og både mine mo­ti­ver for å legge dette ut, samt mo­ti­ve­ne til de som laget bil­det, ble truk­ket i tvil. Her hadde mus­li­mer kun øns­ket å pro­vo­se­re, fikk jeg vite, noe som ty­de­lig­vis hadde lyk­tes. At dette var ment som en hyl­lest til et mes­ter­verk ble av­feid. «Hvor­dan ville mus­li­me­ne selv rea­ge­re på …» var et gjen­nom­gangs­tema for en rekke av de som var pro­vo­sert over dette. Altså at mus­li­mer hol­der seg med en dob­belt­stan­dard.

Pro­ble­met her er igjen, re­ak­sjo­nen på ka­ri­ka­tur­teg­nin­ge­ne i 2006 hand­let i liten grad om et bil­led­for­bud blant mus­li­mer, men om det som ble opp­fat­tet som hån og lat­ter­lig­gjø­ring. Bil­led­for­bu­det i islam, for de som tol­ker re­li­gio­nen slik, hand­ler om å ikke av­bil­de noe men­nes­ke­lig.

At de fles­te sun­ni-mus­li­mer ikke øns­ker bil­der av pro­fe­ten hand­ler om at en er redd for guds­dyr­kel­se av disse. Sjia mus­li­mer har hatt bil­der av pro­fe­ten og hans fa­mi­lie i alle tider. Dette mis­li­kes innen sun­ni-islam, men disse blir ikke tatt som noe pro­vo­ka­sjon. Hen­sik­ten bak har altså mye å si. Sånn sett kan man altså også på­pe­ke at de 12 ka­ri­ka­tu­re­ne som stod i sen­trum for ka­ri­ka­tur­stri­den i 2006 slet­tes ikke var like, men det var altså kon­flik­tens dy­na­mikk som tok over, og det mest pro­vo­ka­ti­ve bil­det ble stå­en­de igjen som sym­bo­let for disse.

Dis­ku­sjo­nen av­dek­ket også en, for meg, uro­vek­ken­de kunn­skaps­løs­het om islam. En­kel­te på­stod nem­lig at mus­li­mer bare later som Jesus er en vik­tig per­son for mus­li­mer, og at dette er noe nytt mus­li­mer har be­gynt å si fordi de har kom­met til et kris­tent land.

All den tid troen på Jesus (rik­tig­nok som pro­fet og ikke Guds sønn) er en for­ut­set­ning for å kunne være mus­lim. Jesus, og hans mor, er nevnt en rekke gan­ger i Ko­ra­nen, mus­li­me­nes hel­li­ge bok. Det er kan­skje den tid­li­ge­re nevn­te kon­flik­tens lo­gikk som slår inn i slike til­fel­ler.

Det samme kan sies om at en­kel­te mente bil­det frem­stil­te Jesus som en mus­lim. Dette fordi han som sit­ter der Jesus skal sitte jo fak­tisk er en mus­lim. En mus­limsk re­pro­duk­sjon i bil­led­form av et kjent ma­le­ri av et kris­tent motiv ble der­med en del av en plan for å skade kris­ten­dom­men.

Selv om jeg mener at sam­men­lig­nin­gen med ka­ri­ka­tur­stri­den ble me­nings­løs, så var det in­ter­es­sant å opp­le­ve dette fra en annen side. Lær­dom­men man må trek­ke tror jeg må bli noe slikt som at om vi ikke tol­ker hver­and­re i beste me­ning så må vi i alle fall slut­te å tolke hver­and­re på verst mulig måte. Å anta at «den andre» har onde hen­sik­ter er et dår­lig ut­gangs­punkt.

Jeg av­slut­ter med de beste øns­ker om et flott kom­men­de år til Da­gens le­se­re.

Shoaib Mohammed Sultan

Shoaib M. Sultan (40) er en organisasjonsmann, samfunnsdebattant og politiker for Miljøpartiet De Grønne.

Sultan var ansatt som generalsekretær i Islamsk Råd Norge i perioden 2007-2010.

Sultan sitter i det regjeringsoppnevnte religionpolitiske utvalget som ledes av Sturla Stålsett.

I 2013 var Sultan leder av 17. mai-komiteen i Oslo.

Powered by Labrador CMS