– Et nederlag for livsvernssaken

Etter en mange ukers lang valgkamp måtte irske abortmotstandere erkjenne nederlag etter at resultatet av folkeavstemningen var klart lørdag kveld.

Drøyt 66 prosent av det irske folket stemte for å fjerne grunnlovstillegget, mens nesten 34 prosent stemte imot.

– Nederlag

Maria Elisabeth Selbekk, informasjonsansvarlig i organisasjonen Menneskeverd, mener resultatet av folkeavstemningen er et nederlag for livsvernssaken.

– Det som var bra med den irske loven var at den tok hensyn til at en graviditet dreide seg om to liv. Det ga en likestilling mellom mor og foster, sier Selbekk.

– Vi håpet at de ville utarbeide et lovverk som tok hensyn til de tilfellene hvor mors liv står i fare eller når kvinner blir utsatt for voldtekt og incest, men at man kunne unngå selvbestemt abort frem til 12 svangerskapsuke, sier hun.

– Ikke lenger katolsk stat

Ja-siden hadde lenge overtaket i meningsmålingene. De siste ukene klarte likevel nei-siden å hente igjen forspranget. Etter at resultatet var klart strømmet tusenvis til sentrum av Dublin for å feire, ifølge NTB.

– Jeg er så stolt av å være irsk i dag, og jeg gråter av lettelse og lykke, sier 17 år gamle Aoibhinn til Irish Times.

Nei-siden kaller på sin side resultatet for en «tragedie av historiske dimensjoner».

– Det er ingen mulighet for at lovendringen ikke går igjennom, sa John McGuirk, talsmann for anti-abortkampanjen, allerede før det endelige resultatet var klart.

– Vi har nå en seirende part i den moralske borgerkrigen som har pågått siden 1980-tallet, sier han til avisen Bloomberg.

Feirer i Norge

Seieren til ja-siden blir godt mottatt av Kvinnefronten. Pressekontakt Pil Teisbo sier til Dagen at organisasjonen har støttet den irske abortkampen både i handling og moral.

– Vi er utrolig glade. Det hadde vært et enormt nederlag hvis ja-siden tapte folkeavstemningen. Dette er et valg som irske kvinner har måttet vente lenge på.

Hun er særlig begeistret over at et stort flertall av unge irer har stemt for kvinners rett til abort. I aldersgruppene 18 til 24 og 25 til 34, var det henholdsvis 87 og 83 prosent som stemte ja til endringer i abortlovgivningen, ifølge valgdagsmålingen.

På tross av seieren er Teisbo klar på at abortkampen langt ifra er over.

– Det er nå arbeidet starter, og at det faktisk er mulig å endre loven. Det er et utrolig viktig signal om en endring i den irske folkesjelen. Jeg er veldig glad, sier Teisbo.

Synet på menneskeliv

Maria Elisabeth Selbekk i Menneskeverd frykter på sin side at en ny abortlov vil endre irenes syn på menneskelivet.

– Aborttallene for barn med Downs syndrom er skyhøye i England. Faren når man åpner for abort er at synet på et menneskeliv endres. Det kan føre til at menneskeliv graderes, og at man kommer til punktet hvor man sorterer mennesker, sier hun.

– Er abortkampen tapt i Europa?

– Resultatet fra Irland kan tyde på at vi går i den retningen, men samtidig er det jo et uttalt mål i mange land, blant annet Norge, at man ønsker så lave aborttall som mulig. Det er en kamp vi vil fortsette, sier Selbekk.

– Fremskritt for kvinner

For Teisbo blir endringen av abortloven et fremskritt for irske kvinner, som hun mener har lidd under dagens lovverk.

Siden 1992 har det vært tillatt for irske kvinner å ta abort i utlandet. Dette er en mulighet tusenvis av kvinner har benyttet seg av, ifølge undersøkelser gjort av det britiske helsedepartementet. Totalt hadde 170.126 irske kvinner gjennomført aborter på britiske helseklinikker mellom 1980 og 2016.

– Kvinners liv har stått i reell fare. Kvinner med makt og penger har kunnet reise til England, mens kvinner med mindre ressurser har måttet ta mindre trygge aborter. Avstemningen i Irland handler ikke om ja eller nei til abort, men om ja eller nei til trygge eller utrygge aborter. Det er ikke færre aborter i land der aborter er forbudt, det er bare enorme mørketall hvor kvinner blir utsatt for livsfarlig behandling, sier Teisbo.

40-årsfeiring for abortlov

Det er ikke bare i Irland at abortsaken nå er i fokus. Kvinnefronten markerer for tiden 40-årsdagen for innføringen av den norske abortloven. Den ble innført 30. mai 1978.

– Vi ser at vi stadig må holde debatten gående og argumentene varme, slik at folk er klar over hva som faktisk står på spill, og hvor sentralt dette er for kvinners liv, sier Teisbo.

Selbekk mener på sin side at 40-årsdagen ikke er noe å feire.

– Mange hundretusen aborter har blitt utført siden loven kom på plass. Det er en tragedie, og ikke noe som burde feires.