Et riktig angrep mot Syria

Styrker fra USA, Storbritannia og Frankrike skjøt til sammen 110 raketter mot tre militære mål tilhørende den syriske diktatoren Bashar al-Assad. Alle målene var knyttet til Assads kapasitet til å produsere og angripe sin egen befolkning med kjemiske våpen.

Man kan selvfølgelig kritisere Trump for den krigshissingen han har bedrevet via sosiale medier. Meldingene fra Trumps Twitter-konto om «fine, nye og smarte raketter» på vei mot Syria, er ulikt alt annet vi har sett fra noen annen amerikansk president før. Men så er jo akkurat det heller regelen enn unntaket når det gjelder Donald Trump.

For øyeblikket forsterker nesten hver eneste tweet fra denne verdens mektigste mann følelsen av at verden ikke akkurat er i trygge hender. Men heldigvis er det slik at denne totalt politisk uerfarne forretningsmannen i Det hvite hus tydeligvis har et korps av kompetente militære rådgivere. Det synes vi faktisk helgens angrep mot syriske mål vitner om.

For det første mener vi det var helt riktig å reagere mot Assads bruk av kjemiske våpen mot sitt eget folk. Den brutale syriske diktatoren har gjort det før og forrige helg gjorde han det igjen. USA mener at det er bevist at både klorgass og nervegassen sarin ble benyttet av Assads styrker mot befolkningen i Douma i Øst-Ghouta for en drøy uke siden.

Bruk av kjemiske våpen har lenge representert en rød linje for verdensamfunnet. USA har på en måte tatt på seg ansvaret for å skremme verdens diktatorer fra å benytte seg av denne typen barbarisk krigføring. Men Trumps forgjenger Barack Obama holdt til slutt tilbake de amerikanske styrkene som stod klare etter et lignende angrep med kjemiske våpen fra Assad i 2013.

Nå handlet altså Trump der Obama nølte, og det er faktisk mye som tyder på at det var en korrekt måte å gi respons. For hvis man ikke reagerer resolutt mot dette barbariet, vil slike angrep med forbudte våpen bare fortsette. Og andre diktatorer kan bli lurt til å tro at de også kan handle på samme måte fordi det uansett ikke vil få noen konsekvenser.

Så mener vi det er positivt at dette angrepet ikke bare var en alenegang fra USA, men at NATO-allierte Storbritannia og Frankrike også deltok. Det gir et signal til både Syria, deres allierte Russland og hele verdenssamfunnet om at det ikke bare er Trump som står bak denne maktbruken, men at den støttes fra de ledende nasjonene i NATO.

Sist, men ikke minst, så var dette et angrep som virket godt balansert. Det var kraftig nok til å sende et signal til verdens skrekkregimer om at bruk av kjemiske våpen vil få konsekvenser. Men samtidig var det såpass begrenset at sannsynligheten for at Vesten dras inn i en direkte militær konfrontasjon med Russland virker liten.

Den store faren med et slikt angrep var jo at også russiske militære styrker i Syria kunne bli rammet at NATO-raketter. Men ved å begrense målene til kun å gjelde Assads kjemiske stridskapasitet unngikk man det.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.