– Et svik å fjerne kristen kulturarv
Venstre ønsker livssynsnøytralitet og regjeringen peker på den enkeltes frihet. Det faller ikke i god jord hos Kristelig Folkeparti.
– Historieløst. Kristendommens avgjørende betydning bør ikke gjemmes bort, sier KrF-leder Knut Arild Hareide.
Onsdag debatterte Stortinget Solberg-regjeringens nye politiske plattform. Kristelig Folkeparti hamret løs på at regjeringen dropper å nevne kristen kulturarv i sin politiske plattform.
Partiet er også kritisk til at Venstre i regjering vil kjempe for en livssynsnøytral formålsparagraf i skoler og offentlige institusjoner, slik fersk forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø slo fast i Dagen onsdag formiddag.
– Et svik
Nybø vil også ha kristendommen ut av Grunnloven, i tråd med eget partis politiske program.
– Det er et svik mot norsk historie ikke å knytte regjeringens verdigrunnlag til den religionen og livssynet som har preget samfunnet i flere hundre år, sier Hans Fredrik Grøvan, utdanningstalsmann og parlamentarisk nestleder for Kristelig Folkeparti, til Dagen.
Se intervjuet med Grøvan:
Sanner uenig
Grøvan reagerer sterkt på Nybøs uttalelser og tok dem opp med hennes departementskollega kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) i stortingssalen onsdag ettermiddag.
– For KrF handler dette om å fjerne et verdigrunnlag som har bidratt til å bygge et samfunn med vekt på menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvaret. Kan statsråd Sanner garantere for at regjeringen fortsatt vil holde på dagens formålsparagraf for skolen med vekt på den kristne og humanistiske arv, spurte Grøvan fra Stortingets talerstol.
– Svaret på det spørsmålet er ja, svare Sanner.
Han understreket at det sitter tre partier i regjeringen og at de kan ha ulik vektlegging av ulike saker.
– Formålsparagrafen har forankring i Stortinget og jeg mener at den står støtt og bør videreføres, sa statsråden, og la til at han ikke hadde fått lest intervjuet med Nybø i Dagen ennå.
Individets frihet
Overfor Dagen forklarer Grøvan hvorfor han reagerer så sterkt.
– Nybøs syn går ut på å slette eller ta ut det kristne, humanistiske verdigrunnlaget, som har preget ikke bare Grunnloven, men også norske utdanningsinstitusjoner som barnehager og skoler gjennom mange år, sier Grøvan.
Han mener at Venstres politikk vil ta religionen ut av det offentlige rom og føre til et fattigere samfunn.
– Det vil privatisere religionen slik at felles verdier vi har som nasjon og som har preget landet vårt blir private. Da mister vi limet i det norske samfunnet.
– Venstre argumenterer med den enkeltes frihet til å velge selv?
– Du har jo frihet i fullt monn til å velge på det personlige plan. Det er ingen som dytter en religion på deg. Men kristendommen understreker et felles sett av verdier som flertallet i folket har gitt sin tilslutning til. Den har preget vår historie og kultur i mange hundre år. Venstre gir ikke svar på utfordringene som det norske samfunnet har på det verdimessige området, sier Grøvan.
– Åpne for eutanasi
Den kristne kulturarv står forholdsvis sterkt som uttalt intensjon for de fleste partier, ifølge biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin bispedømme.
Han har skrevet boken «Hvor kristent skal Norge være?» sammen med filosof Henrik Syse.
KrF-leder Knut Arild Hareide har tidligere anklaget regjeringsplattformen for å være «ytterliggående sekulær».
– Hva kan det bety å fjerne referanser til den kristne kulturarven i politiske programerklæringer, Nordhaug?
– Det kan over tid gjøre det vanskeligere å gjennomføre kristne markeringer med statlig eller kommunal medvirkning, som skolegudstjenester. Det kan også bli enklere å gjennomføre lovverk som åpner for saker som eutanasi, sier biskopen.
Han vil imidlertid ikke dramatisere hva som står og ikke står i Jeløya-erklæringen.
– Det kan handle om at noe er oversett mer enn bevisst utelatt, sier Nordhaug.
Venstre-leder Trine Skei Grande sa 15. januar til Dagen at de ikke bevisst utelot «kristen kulturarv».
Bevisstgjøring
– Hvorfor er det så viktig for dere at regjeringsplattformen nevner ordene «kristen kulturarv», Grøvan?
– Det gir en bevisstgjøring og lar det ikke bare være en underforstått kulturstrømning. Vi må sette ord på det som har vært viktig for det norske samfunnet. Ikke å nevne den kristne kulturarven oppfattes som at den ikke har så stor betydning.
I gårsdagens Vårt Land sier statsminister Erna Solberg (H) at den kristne kulturarven «gjennomsyrer» regjeringens politikk. Hun peker på tilliten til enkeltmennesket springer ut av kulturarven.
Grøvan understreker at den enkeltes frihet er bare er én del av kristen etikk.
– Du har også kampen mot sortering, for menneskeverd og å løfte mennesker som har kommet dårlig ut, samt ansvaret for skaperverket. Dette må komme til uttrykk utover det som kan defineres som personlig frihet.
– Nybø og andre regjeringsmedlemmer hinter om at regjeringsplattformen hadde sett annerledes ut med KrF om bord?
– Vi hører jo det. For meg er dette en form for kynisme der de utfordrer vår motivasjon til å gå inn i regjering ved å utelate sentrale ting som er viktig for oss, sier KrFs parlamentariske nestleder.
Kristen Frp-er
Regjeringens trolig eneste pinsevenn, samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp), føler seg imidlertid trygg på regjeringsplattformen.
– Som kristen kan jeg bekrefte at jeg føler meg godt ivaretatt og komfortabel både i regjeringen og med regjeringserklæringen, skriver han i en kommentar under artikkelen om Iselin Nybø på dagen.no.
Nybø svarer
Statsråd Iselin Nybø understreker at hun jobber på grunnlag av Jeløya-plattformen:
– Der slås det fast at skillet mellom stat og kirke skal fullføres, at staten verken skal favorisere eller diskriminere livssyn og at man skal sikre likebehandling mellom tros- og livssynssamfunn. Det tror jeg en svært stor andel kristne kan stille seg bak, skriver hun i en e-post til Dagen.
Nybø påpeker at det er en kjent sak at Venstre og KrF har ulikt syn på formålsparagrafene i skoler og barnehager.
– Det har vi hatt lenge, og det er en uenighet vi lever godt med - og som vi både tidligere og i fremtiden kan finne gode løsninger på i et regjeringssamarbeid. Jeg står naturligvis bak Venstres program, men formålsparagrafer er altså ikke en del av enigheten på Jeløya, skriver hun.