Et uformelt kristent fellesskap ble svaret på Geir Olavs bønn

I 2014 skrev nesten 800 deltakere på Sendt Norge under et opprop om å plante 400 menigheter innen 2025. Når konferansen arrangeres i Bergen denne uken, kan nettverket rapportere om 123 nye menigheter siden 2015.

Pandemien førte blant annet til en bråstopp i arbeidet. Ett eksempel på det er Pinsebevegelsen, der det ikke ble åpnet noen nye kirker de årene.

– Når man må jobbe for å få i gang menighetslivet igjen, har det å plante nye menigheter ikke hatt prioritet. Men nå forbereder vi oss for en ny bølge, sier Per Eivind Kvammen, leder for Pinse Plant.

Vestby-fellesskapet

Ett av fellesskapene som ble startet i etterkant av konferansen i 2014, ble viktig for Geir Olav Nikolaisen.

Han husker godt lappen som havnet i postkassen fra et kristent fellesskap i nærheten. Livet opplevdes tungt og svart, og han ba Gud om en vei ut av mørket. På lappen fra Vestby-fellesskapet i Viken sto det mye fint, minnes han. Han tenkte: Er dette virkelig svaret på den bønnen jeg ba?

I dag går Nikolaisen i Follokirken, en menighetsplanting i regi av Misjonssambandet. Vestby-fellesskapet er midlertidig lagt ned.

Lappen hang han på kjøleskapet, så han ikke skulle glemme den. Han var kliss våt da han stakk innom bedehuset første gangen. Bønnen, lappen og møtet førte til en ny retning i livet.

I NLM, der Nicolaisen går, har det blitt plantet 11 nye forsamlinger siden 2012, i tillegg til at det har blitt dannet forsamlinger på en rekke bedehus.

Sammen med Pinsebevegelsen, Baptistsamfunnet og Normisjon, står NLM for 63 prosent av alle plantingene, ifølge Sendt-rapporten som kom i 2021.

Under 40 år

68 prosent av dem som går i de nye menighetene, er under 40 år. Ofte er det mennesker i en etableringsfase, studenter, barnefamilier og personer som er nye i arbeidslivet.

Per Eivind Kvammen er leder for Pinse Plant. Han opplever det som en styrke å stå sammen med andre kirkesamfunn og bevegelser om et felles mål om å plante nye menigheter og fellesskap.

– Det forplikter oss til å sette det på agendaen, sier han til Dagen.

Han tror Sendt-konferansen i Bergen blir veldig viktig i så måte, fordi den setter kirkeplanting på agendaen. Den har også et fokus på å inkludere unge ledere.

– Jeg tror nøkkelen for menighetsvekst er å tenne unge ledere for menighetsplanting, pionerarbeid og misjonalt liv.

– Man ønsker å stå i et fellesskap

I Sendt-rapporten står det at menigheter som starter nye menigheter har størst grunnlag for å lykkes med vekst. Det er i stor grad det som har skjedd i Pinsebevegelsen.

Majoriteteten av menighetene som plantes skjer i samarbeid med modermenigheten, og de fleste plantingene kommer i områder der menigheten står sterkt allerede.

– Med andre ord blir det en forlengelse av menigheter som fungerer og som har ressurser, sier Kvammen.

Han tror det er grunnen til at Pinsebevegelsen har plantet 68 nye menigheter i tidsrommet 2005 til 2020.

– Hvis man skal plante, vil man helst ikke gjøre det alene. Man ønsker å stå i et fellesskap og få hjelp.

Sendt-konferansen fortsetter å sette seg høyere mål enn de klarer å nå. Det er bra

– Mye har stått på vent

Geir Langen er leder for menighetsutvikling i Den Evangelisk Lutherske Frikirke. Også han ser fram til å møte andre som er opptatt av menighetsplanting.

– Mye har stått på vent under pandemien. Det blir bra med et felles løft, som en slik konferanse gir.

I Frikirken snakkes det mye om fellesskapsplanting i forbindelse med menighetsplanting.

– Hva er forskjellen?

– Vi har et mål om at de ulike menighetene skal starte et nytt fellesskap som når nye mennesker. Man må altså ikke starte menigheter, men fellesskapene kan utvikle seg til å bli det på sikt.

Nettverk

Ifølge Langen er Frikirken nå i en fase der de jobber med noen ressursmenigheter som tar særlig ansvar for å plante nye fellesskap og menigheter i sin region.

– Det jobbes med å skape et nettverk av potensielle plantere, sier han.

Ifølge Sendt-rapporten har Frikirken plantet ni menigheter i tidsrommet 2005 til 2020. Det innbefatter også plantinger som ikke ble selvstendige menigheter.

– En lærdom fra vår side er at hovedkontoret kan stimulere lokale initiativ, men planting skjer på lokalplan. Vår oppgave er å lage gode strukturer og rammebetingelser og gi god oppfølging, slik at lokale ildsjeler kan lykkes med menighetsplanting.

– Hvilket konkret mål har dere satt dere?

– Fram mot 2030 skal fem av våre menigheter være reproduserende. 30 menigheter skal enten være plantet eller i en plantingsfase.

Langen erkjenner at det er et stort mål, men han håper de kan mobilisere bredt og ha mange mindre fellesskap.

– I tillegg ønsker vi at 20 prosent av veksten i de nye menighetene skal komme fra mennesker som er kommet til tro, sier han.

Vanskeligere vekstvilkår

Sendt-rapporten viser at etableringer som skjer i områder med befolkningsvekst og som har flere eksisterende menigheter i nærheten, har best forutsetninger for å vokse over tid.

Selv om lav kirketetthet kan være en indikator på hvor det bør plantes, viser resultatene fra spørreundersøkelsen at det kan være vanskeligere vekstvilkår i slike områder.

I rapporten står det videre at flere sammenhenger jobber med å utvikle tilpassede modeller for kirkeplanting basert på egne erfaringer.

Samarbeider med Dnk

En av dem er Det Norske Misjonsselskap, som samarbeider med Den norske kirke og som gjennom nybrottsarbeid forsøker å hjelpe folkekirken å tenke misjonalt og utadrettet.

– Vi har startet nybrottsarbeid i samarbeid med de fleste bispedømmene i Den norske kirke. Noen steder har det blitt nye soknemenigheter, andre steder internasjonale menigheter, og vi har også testet ut forskjellige ungdomsprosjekter, sier Øivind Refvik, rådgiver for menighetsutvikling.

I samarbeid med Søndagsskolen Norge og NMSU prøver NMS ut et nybrottsarbeid for å nå ut til folk som ikke går i kirken. Konseptet er engelsk og kalles «Messy church». I Norge tester de ut navnet «Sprell levende kirke».

Gøy med kirke

At det skal være gøy med kirke, er en av de grunnleggende verdiene i Messy Church. Opplegget er beregnet på at alle generasjoner deltar sammen. Mange starter gjerne med å spise et måltid sammen, før de har aktiviteter knyttet til et tema. Avslutningen består av en kort formidling beregnet på alle aldre, i tillegg til sang og musikk.

– Det har vært den mest vellykkede arbeidsmåten for å nå kirkefremmede i England. Forskning fra Nederland har vist det samme, sier Refvik.

– Hva har Sendt Norge betydd for dere?

– Det har vært en inspirasjonskilde og hjelper oss å tenke mer offensivt og misjonalt.

Barnetro

Geir Olav Nikolaisen er visesanger og trubadur. På det andre møtet i Vestbyfellesskapet hadde han med seg gitar. Siden har han spilt i mange kristne sammenhenger.

Før han kom inn i fellesskapet hadde han en barnetro, nedarvet av mor og ikke minst mormor. I tillegg hadde han og søsknene gått på søndagsskole.

Gjennom Vestbyfellesskapet og Follokirken har han blant annet engasjert seg i en mannsgruppe med bibelstudium på programmet.

Livets lys

– Til folk som har det mørkt, trist og vondt har jeg lyst til å si at det kun er Jesus som kan bryte mørket. Den som kan ha Jesus som livets lys, har det mye bedre med seg selv. Men det vet man ikke før man har prøvd eller begynt å tro, sier han.

Nikolaisen forteller at han ber ofte, og at han har fått mange bønnesvar.

–Om jeg skulle råde kristne til noe, så er det å se etter tegn til svar etter at du har bedt. For bønnene dine blir hørt, sier han.