Etikkprofessor forventer reaksjoner

Det er svært sjel­den at en slik sak kom­mer til topps i det nors­ke retts­ve­se­net. Men in­ter­na­sjo­nalt er fe­no­me­net kjent. Saker der en kvin­ne føder et barn hun egent­lig ikke vil føde, blir om­talt som «wrong­ful birth»-sak i den in­ter­na­sjo­na­le medi­sin­lit­te­ra­tu­ren.

- Slike saker hand­ler om at bar­net har til­stan­der for­eld­re­ne mener skul­le vært opp­da­get. For­eld­re­ne er stilt i en verre po­si­sjon enn hvis de hadde fått gjen­nom­ført det de hadde øns­ket av dia­gnos­tikk, sier Sol­berg.

Høy­este­rett i Frank­ri­ke kon­klu­der­te i den så­kal­te Perucche-sa­ken med at det ikke er en men­neske­rett ikke å bli til, men at det er mulig å på­vi­se at helse­per­so­nell har gjort feil i fos­ter­dia­gnos­tikk slik at noen har blitt ut­satt for stør­re be­last­nin­ger enn nød­ven­dig.

I Norge er den så­kal­te Sebas­ti­an-sa­ken mest kjent. Sebas­ti­an Tjør­stad ble på midt­en av 80-tal­let født uten armer og bein. For­eld­re­ne gikk til retts­sak fordi av­vi­ke­ne ikke ble opp­da­get på gjen­tat­te ul­tra­ly­der.

Plas­se­rer an­svar

- Da de gikk til retts­sak, var det mange som kom­men­ter­te og for­døm­te for­eld­re­ne i kri­tis­ke orde­lag. Den førs­te im­pul­sen man får er at det ikke kan være snakk om van­li­ge for­eldre­bin­din­ger når man går til sak i en slik si­tua­sjon. Men det vi ser i slike saker, er at for­eld­re føler at de ufor­skyldt har kom­met i en vans­ke­lig si­tua­sjon og har behov for å plas­se­re an­svar et sted, sier Sol­berg.

Re­ak­sjo­ne­ne rundt Sebas­ti­an-sa­ken ble dem­pet av at mor un­der­stre­ket sterkt hvor høyt hun els­ket bar­net, sier Sol­berg.

- Føl­somt

- Vil en slik Downs-retts­sak i Høy­este­rett stri­de mot den all­men­ne retts­fø­lel­sen?

- Det kom­mer an på hvor­dan man frem­le­ger saken. Hvis det opp­le­ves at man slår hån­den av sitt barn, vil det nok opp­le­ves slik. Men hvis man leg­ger vekt på at det er be­gått en feil, vil det nød­ven­dig­vis ikke det. Men det er klart at Downs er et føl­somt tema og mange vil rea­ge­re. De­bat­ten rundt fos­ter­dia­gnos­tikk og Downs er sår. Det hand­ler om ut­vik­lings­hem­ming og det er et of­fent­lig for­kjær­lig­hets­for­hold for Downs, sam­ti­dig som mange gra­vi­de på pri­vat­hold er engste­lig for at fos­te­ret har Downs. Det er en dia­gno­se som er vans­ke­lig for oss som sam­funn. Der­for vil denne saken være føl­som, sier Sol­berg, som har dok­tor­grad om fos­ter­dia­gnos­tikk og etikk.

DAGEN

Til Høyesterett etter å ha fått Downs-barn

Gikk til rettssak etter å ha fått barn med DownsDowns-debatt

Fostervanns-nei opp i Høyesterett