Ett år etter kuppet er det indre strid i Taliban om reformer
Deler av Taliban ønsker reformer for å bedre situasjonen i Afghanistan, men møter motbør fra fløyen som følger en streng tolkning av islamsk ideologi.
Ett år er gått siden Taliban tok tilbake makten i Afghanistan, men Vesten vil ikke samarbeide med landet hvis ikke ledelsen gjennomfører drastiske reformer for å sikre innbyggerne rettigheter og utvikling.
Det siste året har avdekket hvor villig, eller uvillig, den islamistiske bevegelsen er til å gjøre nettopp det.
Annonse
I deres første regjeringstid mellom 1996 og 2001 ble menneskerettigheter og folks friheter grovt krenket. Denne gangen lovet de at det skulle bli annerledes.
På overflaten kan det se ut som Taliban har endret seg på enkelte områder. De har blant annet tatt i bruk teknologi. Under bevegelsens første periode var det forbudt med TV, mens i dag har afghanere tilgang til internett og sosiale medier.
I tillegg slipper jenter til på grunnskolen, og kvinnelige journalister får intervjue regjeringsmedlemmer. Begge deler var utenkelig under Taliban-styret på 90-tallet.
To Taliban-leirer
Gruppens harde kjerne, bestående av krigsveteraner, er imidlertid imot enhver ideologisk endring som kan forstås som at Taliban føyer seg etter fiendene sine i Vesten.
– Man har én Taliban-leir hvor det presses fram det de anser som reformer, og en annen leir hvor det ser ut som de synes selv de minste endringer er for mye, sier Afghanistan-analytiker Ibraheem Bahiss i International Crisis Group.
I kjølvannet av terrorangrepet mot USA 11. september 2001 gikk amerikanerne inn i Afghanistan og styrtet Talibans regjering. Bakteppet var at al-Qaida, som sto bak angrepet i USA, fikk lov av Taliban å trene i Afghanistan.
I august i fjor gjenerobret Taliban Afghanistan 20 år etter at USA og allierte styrker gikk inn i landet. Det utløste en kaotisk amerikansk og alliert tilbaketrekking fra Kabul.
Annonse
Siden har USA og allierte stengt landet ute fra det globale banksystemet og frosset milliarder i afghanske midler i utlandet. Og presser i tillegg Taliban til å gjennomføre reformer.
Fordi det ikke har vært noen synderlig utvikling å spore i det politiske systemet til Taliban, er det afghanerne som lider. Den økonomiske krisen i landet har ført at familier har måttet selge organer eller barna sine for å få penger, ifølge hjelpeorganisasjoner.
Bakoverrettede synspunkter
Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt Taliban faktisk er i stand til å gjennomføre reformer, er analytikere forsiktige med å si at de endringene som er gjort, utgjør noen særlig forskjell for afghanerne.
– I noen tilfeller kan vi peke på en utvikling i politikken, men la oss være veldig tydelige: Vi har fortsatt å gjøre med en organisasjon som nekter å gå videre fra svært bakstreverske og trange synspunkter, sier Michael Kugelman.
Han er spesialist på Afghanistan og er tilknyttet Wilson-senteret i Washington.
Jenter er fremdeles stengt ute fra de fleste ungdoms- og videregående skoler. Mange kvinner er blitt presset ut av offentlige stillinger, og mange kvinner går ikke ut av frykt for å bli straffet av Taliban.
Taliban slår hardt ned på mennesker som samles i demonstrasjoner, og journalister blir regelmessig truet og anholdt.
Annonse
– Andre behov i Afghanistan
Vestens krav om en inkluderende regjering er blitt ignorert, og attentatet på al-Qaidas leder i Kabul tidligere i sommer avslørte at Taliban fremdeles har tette bånd til jihadistgrupper.
Talibans hemmelighetsfulle øverste leder Haibatullah Akhundzada samler sin indre krets av veterankrigere og religiøse geistlige i Kandahar sør i Afghanistan.
For dem overgår ideologiske hensyn ethvert politisk eller økonomisk insentiv til å gjennomføre endringer.
– Behovene til afghanerne er de samme som for 20 år siden, sier Mohammad Omar Khitabi. Han er rådgiver for Akhundzada.
Økende misnøye i Taliban
Akhundzadas beslutning i mars om å overkjøre vedtaket om å åpne ungdoms- og videregående skoler for jenter møtte sterk motbør i det afghanske folk og internasjonalt.
Noen analytikere mener Taliban-lederen ble urolig fordi den harde kjernen kunne oppfatte vedtaket som at Taliban føyer seg for Vesten når det kommet til kvinners rettigheter.
Annonse
Håpet om gjenoppbygge internasjonal pengeflyt ble derfor knust. Det var flere av Talibans regjeringsmedlemmer i Kabul som protesterte mot Akhundzadas beslutning.
Forholdet til vestlige diplomater ble også satt tilbake. Flere vestlige ambassadører møtes jevnlig med ministre fra Taliban, men har ikke kontakt med Akhundzada selv.
Akhundzada er opptatt av å ha et samlet Taliban, samtidig som han forsøker å balansere flere fløyer. Det inkluderer konkurrerende grupper som krever æren for 2021-seieren over USA-ledede styrker.
Ideologi trumfer politikk
Rådgivere til Akhundzada hevder Taliban kan overleve uten penger fra utlandet. Men å låse opp milliarder av dollar i frosne midler i utlandet kan være avgjørende for Afghanistan, som i dag er et av verdens fattigste land.
Ingen innad i Taliban våger å utfordre den øverste lederens makt, men misnøyen begynner å bre seg i det stille blant medlemmer med lavere rang. Mange har dratt tilbake til landsbyer eller til Pakistan for å få nye jobber, ifølge Taliban-medlemmer.
Til vinteren vil matmangel og kulde legge enda mer press på Taliban-lederne. Disse problemene vil øke og kan potensielt forverre splittelsen, ifølge Kugelman ved Wilson-senteret i USA.
Men likevel ikke nok til å tvinge fram noe dramatisk politisk skifte i politikken, legger han til.
