Ett år siden invasjonen av Ukraina: Misjonsleder rapporterer om flere som søker Gud
Ove Arnoldsen leder Pinsebevegelsens landutvalg for Ukraina. Kontaktene hans melder om fulle kirker og mennesker som finner trøst i Guds ord.
Han kaller Ukraina sitt andre hjemland.
Ove Arnoldsen har over hundre turer bak seg til Øst-Europa og har et bankende hjerte for misjon i landet som siden 24. februar i fjor har vært invadert av Putins Russland.
– Det var forferdelig tungt å få meldinger fra venner og kjente i Ukraina som var redde for eget liv, sier Arnoldsen.
Pensjonisten fra Notodden er leder for Pinsevebegelsens landutvalg for Ukraina.
Arnoldsen har jevnlig kontakt med sitt brede nettverk av pastorer, menighetsledere og andre kristne i Ukraina.
Mellom de grusomme bildene av krigens ødeleggelser, kommer det også glimt av håp.
– Jeg får stadig rapporter om fulle kirker og menigheter som må ha flere gudstjenester på søndagene. Krig og nød gjør at mange søker nærhet til Gud og der har ukrainske kristne vært fantastiske, sier han.
Samlet inn nærmere én million
Kun dager etter invasjonen satte Arnoldsen, i samarbeid med Pinsebevegelsens misjonsorgan Pinse Misjon, i gang en stor innsamlingsaksjon.
Giverlysten i Pinse-Norge var formidabel og ifølge Pinse Misjon har det i løpet av året blitt samlet inn nærmere én million kroner.
– Måten folk har stilt opp på for ukrainerne her hjemme har vært fantastisk å se, sier Arnoldsen.
Landutvalget han leder har forvaltet pengene via sine kontaktpunkter i Ukraina.
Primært har pengene gått til menigheter i Vest-Ukraina hvor spenningene har vært mindre.
Deler ut mat og bibler
Via menighetene i vest har pengene blitt brukt på alt fra mat og klær til bibler. Arnoldsen forteller at pastorer han har kontakt med har delt ut haugevis med nytestamenter.
– Mange ukrainere har et tradisjonelt forhold til kristen tro. Men min erfaring er at det ligger en sterk og ekte gudstro i bunn. Derfor har kirkene spilt en viktig rolle nå som mange søker trøst i Guds ord, sier han.
Misjonslederen skryter av arbeidet den ukrainske Pinseunionen har gjort. De tilsvarer Pinsebevegelsen i Norge.
– De gjør og har gjort en enorm innsats. Vi samarbeider godt med dem fra Norge og støtter dem så godt vi han, sier Arnoldsen.
– Berører oss dypt
Fred Håberg er leder for Pinse Misjon som gjennom årtier hatt dype røtter til Ukraina.
Bare India ligger foran på listen over misjonsland som pinsevenner i Norge gir mest midler til.
Håberg forteller at året med invasjon har preget pinsemiljøet.
– Krigen berører oss dypt. At vi ett år senere fremdeles ikke ser tegn til fred er vondt og trist, sier han.
Misjonslederen trekker likevel fram mobiliseringen som er blitt gjort både av menigheter og samfunnet i Norge.
Roser engasjementet
Håberg nevner alt fra økonomisk støtte og bønnegrupper til folk som reiser ned og henter flyktninger med bil og buss.
Han trekker også fram norske, kristne hjelpeorganisasjoner som Ukrainahjelpen og Open Heart som har vært toneangivende for nødhjelpen i Ukraina.
– Jeg blir glad av å se hvordan vi i Norge har engasjert oss. Mange menigheter har også tatt et stort ansvar overfor flyktningene og har opplevd å bli velsignet tilbake med ukrainere som har tatt del i menighetslivet. Sånt er flott å se, sier Håberg.
Pinse Misjon planlegger ingen nye aksjoner i forbindelse med årsdagen for invasjonen, men misjonslederen oppfordrer Pinse-Norge til å være utholdende i sin støtte.
– Relasjonen med Ukraina og Øst-Europa har beriket vår bevegelse på så mange måter. Nå handler det om å fortsette å stå sammen i bønn for fred og holde på fellesskapet selv om det akkurat nå er vanskelig å se når krigen skal ta slutt, sier Fred Håberg.
Frykter opptrapping
Nå som krigen går over i et nytt år er det mange ukrainere som er ekstra bekymret, ifølge Arnoldsen.
– Jeg fikk en melding av en god venn av meg i Ukraina. Han beskriver at folk frykter en opptrapping og eskalering fra Russland i forbindelse med ettårsdagen. Mange er ekstra redde nå, sier han.
Arnoldsen synes det er vanskelig å svare på hvor mye lenger han tror krigen vil vare.
– Putin virker ikke å gi seg så lett. Men Ukrainerne er et tøft folkeslag. Det har de vist siden dag én.
Selv skulle misjonslederen gjerne vært i Ukraina for å ha hjulpet til, men helseutfordringer gjør det vanskelig.
– Det er likevel mye vi kan gjøre fra Norge. Først og fremst må vi be om fred og for sikkerheten til det ukrainske folket. Deretter må vi fortsette å støtte økonomisk og ta imot de som kommer til Norge med åpne armer. Nøden er fremdeles stor, sier Ove Arnoldsen.