Ett parti er soleklart størst: Slik stemmer elevene på de kristne skolene
KrF går fram i skolevalg i hele landet – også på de kristne skolene.
Publisert
Sist oppdatert
KrF befester sin posisjon som største parti i skolevalget på de kristne skolene.
Det viser en kartlegging som Dagen har gjort over skolevalgresultatet på 23 av de kristne videregående skolene i landet.
Annonse
Den viser at 31,6 prosent av elevene stemte på KrF i skolevalget. Det er hele 5,5 prosentpoeng flere enn ved lokalvalget i 2019.
Se oversikten og sjekk din skole her (trykk på pilen øverst i grafikken):
Tror regjeringens friskolepolitikk gir KrF-fremgang
KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland er svært fornøyd med tallene fra de kristne skolene.
– Dette er skoler som tradisjonelt har høy oppslutning om KrF, og jeg er veldig fornøyd med at vi øker der.
Han tror det er særlig friskolepolitikken som gjør at KrF går fram på de kristne skolene.
– Jeg tror det har å gjøre med at vi har en regjering som bruker enhver anledning til å stikke kjepper i hjulene for friskolene. Det tror jeg elevene opplever som krevende, og de vet at vi er friskolenes fremste forsvarere, sier Bjuland.
Høyre størst, regjeringspartiene tilbake
Annonse
På samme måte som i det nasjonale skolevalget går både Høyre og Frp kraftig fram på de kristne skolene, med henholdsvis 9,5 og 4,1 prosentpoeng.
I det nasjonale skolevalget er Høyre største parti med 21,8 prosent, tett etterfulgt av Fremskrittspartiet med 19,4 prosent.
Regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet går tilbake med henholdsvis 9 og 2 prosentpoeng nasjonalt. På de kristne skolene går begge partiene tilbake med 4 prosentpoeng.
Konservativt har en liten tilbakegang på 0,4 prosentpoeng fra 2019 på de kristne skolene, og ender på 1 prosent.
Partiet Sentrum, som gjør sitt første lokalvalg, får 0,6 prosent på de kristne skolene, én tiendedel mer enn i det nasjonale skolevalget.
Blå bølge og KrF-fremgang nasjonalt
Også nasjonalt går KrF fram med en oppslutning på 2,8 prosent. Det er partiets beste oppslutning i skolevalget siden 2017, året før det opprivende retningsvalget som delte partiet på midten.
KrFU-lederen er glad for at partiet har snudd en negativ trend fra de siste tre skolevalgene.
Annonse
– 2,8 prosent høres ikke mye ut sett fra utsiden, men vi som har vært i KrFU i noen år vet at det har vært krevende for KrF i skolevalgkamper. At vi får det samme resultatet som i 2013, i en tid da KrF var et større parti, det viser at det er mulig å snu en trend med hardt arbeid, sier Bjuland.
– Om det hadde vært opp til skoleelevene, så hadde KrF fortsatt vært langt under sperregrensen. Hvorfor er det slik?
– Sånn har det vært i mange år, og det har nok med at KrFs ikke har hatt saker som har engasjert nok ungdommer, men det opplever jeg at vi har klart å endre nå.
Han viser til at ungdomspartiet har ivret for kjernekraft på norsk jord, i tillegg til å markere seg i rusdebatten mot legalisering av cannabis.
Han bedyrer likevel at målet for neste skolevalg er å nå opp til sperregrensen på 4,0 prosent.
– Målet vårt var å snu en trend, og det var vi klart. Nå vil vi satse videre, sier Bjuland.
