Etter åtte år som toppleder i kirken, angrer hun på hva hun brukte tiden på

Avtroppende kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum er i full driv med å bære, rydde og sortere stemmekort, men tar seg tid til et avskjedsintervju med Dagen.

Nå skal hun trekke seg helt ut av kirkepolitikken og gå «all in» i jobben som generalsekretær i Norske kirkeakademier.

– Men jeg melder meg sikkert til å sitte i menighetsrådet i Asker etter hvert, forteller hun.

De siste åtte årene har hun vært frikjøpt i 50 % for å lede Den norske kirkes «regjering», kirkemøtet.

– En av grunnene til at jeg bestemte meg for å slutte, var at jeg begynte å «beherske spillet». Det er ikke bra. Sånn har jeg ikke lyst til å være.

Hylles av «alle»

Den avtroppende kirkerådslederen har blitt hyllet av «alle». Sist i rekken var Hans majestet Kong Harald, som kåret henne til «Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for hennes samfunnsnyttige innsats».

– Jeg har fått nok ros for resten av livet, ler hun.

Raaum har de siste åtte årene jobbet mye med kirkelig organisering og demokratisering.

– Helst skulle jeg ha jobbet med trosopplæring og bibelformidling, men sånn ble det ikke.

Mange vil huske Raaum som den som i 2016 fikk innført praksisen med likekjønnet vigsel i Norges største trossamfunn.

– Jeg har ingenting imot å bli knyttet til vedtaket. Det var jo derfor jeg gikk inn i kirkepolitikken.

– Men vi var mange som fikk det gjennom, understreker hun, og peker på at blant annet bispemøtet, som besto av flere konservative biskoper, stemte for.

Skal slippe å møte stengte dører

Det har vært viktig for henne å la prester reservere seg mot å vie likekjønnede, og at likekjønnede par skal slippe å møte prester som sier nei til dem.

– Det er vanskelige sider ved hele diskusjonen om to syn, sier hun.

Men hun mener det uansett kom en vigselsliturgi som passer bedre for alle.

Raaum drar veksel på egen livserfaring: da ektemannen døde, møtte hun Johan, «mitt livs store kjærlighet», som hun kaller ham.

Da de giftet seg i 2013, som 52- og 58-åringer, var det underlig å høre ordene om å «forlate sin far og sin mor» og å «bli mange».

– Det var en liturgi som la forplantningen som grunnlag for ekteskapet.

– I vår tid er det jo ikke slik at grunnlaget for ekteskapet er forplantningen, slik formuleringen i denne liturgien kan leses som. Hvis det var slik, var jo ikke mitt ekteskap gyldig. Vi skulle jo helt åpenbart ikke ha barn sammen, sier hun.

Dyp tillit

Raaum mener også at kristenfolket må løfte blikket.

– Bak de teologiske debattene, har vi den samme, dype tilliten til Gud.

Det går forut for debatter om samliv og kjønn for den mektige kirkepolitikeren.

Med seg i bagasjen har hun også en smerte fra den kirkelige debattarenaen.

Faren, presten Gaute Gunleiksrud, var blant de første åpne kristensosialistene i landet. Han opplevde å bli skjøvet ut av kirken.

– Jeg husker hans smerte over det, troen som forsvant og som kom tilbake.

Hun har også selv «gått på snørra».

– Jeg har sett vrangsiden av livet, forteller hun uten å konkretisere.

Da livet var på sitt mørkeste, var bilturer i sene nattetimer det eneste Raaum fikk til.

– Da sang jeg en palestinsk-israelsk versjon av «agnus dei». «Du Guds lam, som bærer verdens synder.»

– Det var det eneste jeg klarte å klore meg fast til, forteller hun.

Har tilnærmet seg konservative

Selv konservative røster som Therese Egebakken har hyllet Raaums innsats.

– Dette er veldig enkelt. Jeg er også Thereses kirkerådsleder. Dessuten liker jeg henne godt, forklarer Raaum.

Den avtroppende kirkerådslederen forteller at hun bevisst har gått inn i den delen av kirkelandskapet som ligger lengst unna henne.

Det har hun gjort fordi hun vet hvordan det er å være i teologisk mindretall.

– Men det er også fordi jeg er deres kirkerådsleder, og det som binder oss sammen er mye større enn det som skiller oss.

I samspillet med teologisk konservative, har hun erfart at kristne kan gå dypt inn i samme spørsmål og komme til ulike konklusjoner.

– Ingen skal frakjennes kristentroen. Da reagerer jeg, sier hun.

Til tross for de gode ordene, er det også et faktum at Raaum har brukt mye krefter og ressurser på prosesser som ikke har vunnet fram. Det ble for eksempel ingen omorganisering av arbeidsgiverlinjene Den norske kirke.

Har også tapt

Under Raaums tid som kirkerådsleder har også såkalte «kvinneprestmotstandere» vært i vinden.

Raaum er tilfreds med dagens løsning.

– Det skal være lov å mene at kvinner ikke skal være prester, men ingen kan reservere seg mot å samarbeide med kolleger, sier hun.

Det ble heller ikke noe av rene listevalg, ikke-kristne begravelser eller ansettelser av prester over 70.

I fjor brukte Kirkerådet over 70 millioner kroner på et valg hvor under ti prosent deltok, noe Raaum erkjente at var for mye penger.

– Jeg har ikke fått til alt. En del av kritikken har vært berettiget, erkjenner Raaum.

– Men det har vært overraskende gøy å jobbe med disse tingene, legger hun til.

Andelen medlemmer i Den norske kirke har også sunket betraktelig under hennes tid ved roret.

Dalende medlemstall

I 2016 var 72 prosent av landets befolkning medlemmer i kirkesamfunnet. I 2022 var andelen sunket til 63,7 prosent.

Raaum tar på seg noe av skylda:

– Vi har vært for lite synlig i samfunnet.

Samtidig har det pågått en sekulariseringsprosess som vel må sies å ligge utenfor henne og kirkens makt. Kristen tro betyr stadig mindre for mannen i gata.

– Jeg skulle ønske at vi hadde gjort mer for å formidle hva lokalkirken betyr for folk.

Hun ergrer seg over at hun ikke jobbet mer med trosopplæring og bibelformidling, diakoni og kirkemusikk.

– Det er jo det jeg brenner for. At jeg skulle drive så mye med kirkepolitikk, hadde jeg ikke trodd.