Etterlyser bortgjemte bibelbøker
Dag Øivind Østereng ber på vegne av en bredt sammensatt gruppe kristne Bibelselskapets styre om en bibel som ikke ekskluderer de «apokryfe» bøkene fra Det gamle testamentet.
I et års tid har Dag Øivind Østereng ventet i spenning etter å ha hørt at Bibelselskapet gikk med planer om en bibelutgave med 73 bøker i stedet for de vanlige 66. Men da han fikk høre rykter om at prosjektet var lagt på is, tok han pennen fatt.
Sammen med 60 underskrivere har Østereng levert et brev til Bibelselskapets styre og ledelse der han fremfører sitt ønske om en bibel med 73 bøker. I tillegg til katolikker har også medlemmer fra Den norske kirke, pinsemenigheter og ortodokse menigheter signert.
Annonse
Generalsekretær i Bibelselskapet, Paul Erik Wirgenes, kan fortelle at planen aldri har vært en snarlig utgivelse av Bibelen med apokryfene.
– Dette er noe vi vil vurdere på sikt, når vi trykker opp nye opplag av Bibel 2011, sier han. Et nytt opplag ligger to til tre år frem i tid, ifølge Wirgenes.
Ikke åpenbaring
De kalles apokryfer, eller de deuterokanoniske bøkene. Det første betyr at de er bortgjemt, det andre viser til at de ble fastsatt som autorative bibelbøker senere enn resten av Det gamle testamentet.
Ny oppfinnelse
Bøkene hang imidlertid med også i dansk-norske bibelutgaver helt frem til forrige århundreskifte.
– Alle bibeloversettelser frem til da, som har vært på dansk, hadde med de apokryfiske skriftene. Det er bare de siste 120 årene de ikke har inngått i vår bibel. Jeg tror det er sannsynlig at det på sikt vil komme en bibelutgave med de apokryfiske skrifter, sier Wirgenes.
Etter at Østereng i 2016 ble katolikk, har han kommet inn i en kirke der disse syv bøkene brukes på linje med andre bibelbøker.
Annonse
– I Den katolske kirke er disse bøkene lesetekster i høymessen og ellers. Som forhenværende protestant og teolog fra MF, er dette tekster jeg er nokså fremmed for. Jeg har et behov for å bli kjent og familiær med disse bøkene gjennom min daglige bibellesing, forklarer han.
Kjente ikke teksten
Den katolske kirke i Norge har rost bibeloversettelsen som kalles Bibel 2011, og i 2017 ble den offisielt omfavnet av kirkesamfunnet. Med godkjennelse hele veien fra Vatikanet.
Østereng forteller at han bruker ulike bibelutgaver, men mener at Bibelselskapets er best når det kommer til bruken av moderne norsk og leservennlighet.
– Var du interessert i apokryfene også før du ble katolikk?
– Man kommer jo i kontakt med dem i teologistudiet, men man blir ikke kjent med selve teksten, sier Østereng, som understreker at brevet hans ikke er noe krav, men en anmodning.
– Tror du det er kommersielt grunnlag for å gjøre dette?
– Da det sist ble laget en slik versjon, i 1994, var det rundt 35.000 katolikker og ortodokse i landet. Nå er det tallet rundt 190.000. Dessuten tror jeg interessen generelt er større for disse skriftene nå. Jeg tenker at Bibelselskapet som økumenisk foretak godt kan bidra til at en slik bibel blir utgitt.
Annonse
– Men de nytestamentlige apokryfene er det verre med?
– Ja, de består jo av gnostiske evangelier og tilsvarende og har aldri vært godkjent av kirken. Egentlig liker jeg ikke å bruke et ord som apokryfene om de deuterokanoniske bøkene. De er ikke bøker som er lagt til Skriften, men bøker som alltid har vært der og som relativt nylig er tatt ut.
Lang tradisjon
Generalsekretær Wirgenes i Bibelselskapet sier at selv om mye ligger til rette for en slik utgave, er det åpent hvordan den vil se ut. Det er nemlig to måter å gjøre det på. Tradisjonelt har protestantiske bibler latt de syv bøkene stå mellom Det gamle testamentet og Det nye testamentet. I katolske og ortodokse bibler plasseres de innimellom de ulike andre bøkene.
– Bibelselskapet har jo nylig oversatt disse skriftene både til bokmål og til nynorsk. Det er en lang tradisjon for at disse skriftene er med i våre bibler. Sånn sett er dette en naturlig del av Bibelselskapets rolle som oversetter, sier han.
