Etterlyser fellesskapet i moderne lovsang

I løpet av noen få tiår har sangen og musikken på norske bedehus vært gjennom store endringer. Sangboken er byttet ut med projektor, og moderne lovsang har i stor grad erstattet salmer og sanger vi har sunget i generasjoner.

Jostein Myklebust, musikklærer og menighetsmusiker, ønsker ikke å kritisere det nye uttrykket, men synes det er betimelig å spørre om utviklingen har gått så fort at vi ikke har reflektert over hva vi samtidig har mistet.

– Det er godt at vi evner å fornye oss, men vi må også ta vare på det dype fellesskapet som ligger i å synge sammen. Allsang er ikke bare et møte mellom meg og Gud. Det handler også om at vi står på Guds vegne og formidler evangeliet til hverandre og til de som står utenfor, sier han.

– En rar opplevelse

Han leder koret Divisi, som er Indremisjonsforbundets største satsingsområde innen sang- og musikkarbeid. Etter rundt sju års pause ble han på nytt dirigent i 2016 og ble oppfordret til å stikke innom lederkonferansen på Sotra i fjor. Konferansen samlet da rundt 400 ansatte og frivillige. Denne helgen var rundt 500 samlet til møter, seminarer og nettverk.

– Da jeg deltok på møtene, fikk jeg en rar opplevelse av at det ikke betyr noe lenger for de som er rundt om jeg synger eller ikke, for de hører meg ikke. Resultatet er at fellesskapet blir definert på en annen måte.

– Hva mener du med det?

– Vi blir stående som tilhørere til flinke mennesker som med hjertet leder oss i lovsang. Lyden er også en utfordring, legger han til.

Lørdag ettermiddag innledet generalsekretær Erik Furnes en debatt om «forsamlingssang til glede og frustrasjon».

De rundt 60 som hadde møtt fram fikk høre en svært engasjert generalsekretær dele sine tanker om hva som kjennetegner god forsamlingssang. Fellesskap ble nevnt som et viktig stikkord. Fellesskap innfor Gud, men også med hverandre.

– Ikke for tilskuere

– Forsamlingssang er ikke for tilskuere som legger merke til hvordan andre oppfører seg; om de løfter en hånd eller kniper igjen et øye, sa Furnes.

I panelet hadde han blant annet med seg Jostein Myklebust, som etterlyser en større bevissthet rundt det å synge sammen.

– Å synge lovsanger henvendt mot Gud er bare halve funksjonen, slik jeg ser det. – Det som betyr mest for min del er hvordan vi formidler evangeliet gjennom sangtekstene, sier han.

Kirkemusikeren er klar over at det han sier sikkert vil provosere mange, men han frykter at konfliktene rundt fellessangen har slått så dype kiler inn mellom generasjonene at fellesskapet vil lide under det.

Et tankekors

Han er glad for at Furnes opplever fellessangen så viktig at han holdt et seminar om det på lederkonferansen, men er samtidig kritisk til hvordan organisasjonen prioterer pengene.

– Når man velger å ikke bruke stillingsmidler på et fag som musikk, har man seg selv å takke. Om du ser på et vanlig møte eller arrangement i en klassisk bedehusforsamling, er nærmere 50 prosent satt av til sang og musikk. Da er det et tankekors at det ikke brukes ressurser til å utvikle den delen av forsamlingsarbeidet.

På seminaret lørdag var generalsekretær Erik Furnes blant annet inne på innholdet i sangene. – Tenker vi bevisst over hvilken teologi vi formidler? Er det sanger som er med og bygger en slitesterk tro og en livsvarig tro? spurte han.

I fjor sommer dro han til Nashville for å delta på en konferanse som ønsker å oppmuntre kirkene til et dypere og mer dynamisk syn på teologi gjennom forsamlingssang. Der fikk han høre sterke vitnesbyrd om hva sangen har betydd for mennesker i ulike livssituasjoner. Flere pastorer snakket også om sangens betydning for eldre mennesker.

– Det fikk meg til å tenke på hva som skjer hvis jeg blir dement. Hvilke sanger skal mine barn synge til meg som når inn? Hvilken formidling holder vi på med egentlig?

– Vær rause

Blant de som deltok i panelet var Jon Inge Rolvsnes og Rudi Rossbakk Nordbø, som er lovsangsledere i hver sin menighet.

Rolvsnes, som representerte Leirvik bedehus, fortalte at han hadde savnet opplæring fra ledere og musikere.

– Vi har i stor grad måttet finne veien selv, og det har vært en vanskelig vei å gå, for vi er vokst opp i en kultur der man kun får tilbakemelding på det som ikke fungerer. Jesus sendte ut de 70, men korrigerte dem ikke før de kom tilbake. Han hadde tro på å sende dem ut. Vær rause, oppfordret han.

Myklebust sier til Dagen at han tror det er behov for en samtale rundt sangen og musikken i ImF.

– Det er en flott ting at musikken utvikler seg, og vi har mange flinke ungdommer som skaper og synger nye ting. Men det er viktig at vi snakker sammen, så vi ikke «kaster babyen ut med badevannet». Vi har grunn til å være stolte av røttene våre, sier han.