Etterlyser gode svar på trosspørsmål
– Kunnskap er en gave fra Gud, mener teologistudent Edel-Marie Haukland. Hun stiller spørsmål ved kristnes evne til å svare på vanskelige spørsmål.
Ni av ti kristne studenter er ikke åpne med troen sin på studiestedet, viser en ny undersøkelse fra Laget.
Tidligere i høst har Dagen snakket med flere kristenledere som frykter at unge ikke har god nok åndelig ballast når de tar fatt på høyere utdanning.
Annonse
En annen undersøkelse fra Pew Research Center viser at 35 prosent av dem som vokser opp i et kristent hjem i Norge senere forlater troen.
Haukland studerer ved Menighetsfakultetet i Oslo, men studerte filosofi i Bergen i fjor. Denne helgen blir hun valgt til nestleder i KrFU.
Hun opplever at hun har en trygg tro, men etterlyser gode svar på ærlige spørsmål om tro.
Mer rause
– Hva tenker du er et tilfredsstillende svar på et åndelig spørsmål?
– Det er svar jeg får til å henge sammen med resten av min oppfatning av livet og av Gud. Men noen ganger må man jo bare konkludere med at man er uenige. Kanskje kan vi være mer rause i å hjelpe hverandre til å finne svar vi ikke nødvendigvis er enige i selv?
Som barn syntes Haukland at fortellingene i 1. Mosebok var vanskelige. Når hun stilte spørsmål, kunne hun få til svar at forskere og eksperter hadde funnet svar som bekreftet «alt» som stod der.
– I dag har jeg heldigvis fått et mer avklart forhold til de første bøkene i Bibelen, sier hun.
Annonse
– Hva legger du i det?
– I det legger jeg at hele min gudstro og verdensbilde ikke står og faller på om flommen faktisk dekket hele jorda eller om Gud skapte kloden på seks dager, for det tror jeg ikke er sannhet. Jeg tror tekstene er mer sammensatte enn det og bør leses på en annen måte enn man leser tekster fra vår kultur i vår tid.
Dypere betydning
– Har du dermed kommet fram til «det riktige» svaret om fortellingene i 1. Mosebok?
– Jeg vet at jeg ikke sitter på alle svarene, men jeg er frimodig nok til å hevde at å lese tekstene i Bibelen på en historisk-kritisk måte ikke ødelegger det levende og sanne i teksten. For meg har de fått en dypere betydning og har blitt enda mer spennende å undersøke nærmere.
– Hvor finner du de gode svarene?
– De kan komme i samtaler med andre. Det handler om å finne ut noe sammen med andre eller å finne ut at man faktisk ikke vet. Personlig liker jeg å snakke med folk som har forsket på Bibelen og som kan noe.
Enkelte har advart henne mot å studere teologi, fordi de er redde for at hun skal miste troen underveis. Det synes hun er vanskelig å forstå.
Annonse
– Skal det å få mer kunnskap om noe man tror på bidra til at man faktisk mister troen? Selv tenker jeg at kunnskap er en god ting. Det er en gave fra Gud, sier hun.
– Gud er virkeligheten
I oppveksten opplevde hun at det kunne være vanskelig å knytte sammen den verden hun levde i og livet som kristen.
– Med årene har jeg slått meg til ro med at Gud er selve virkeligheten, siden han er skaperen.
Hun tror det er viktig å la seg utfordre, men tror det blir vanskelig når man kommer med «klare svar i bagasjen».
– Møte med en helt annen virkelighet kan rokke ved gudsbilde, verdensbilde og fundamentale ting ved den kristne tro. Det kan gjøre fysisk vondt, sier hun.
Tro og vitenskap
Bjørn Are Davidsen har i mange år holdt foredrag om tro og vitenskap. Han kjenner igjen problemstillingen som Haukland reiser og mener at det i alle fall er to fallgruver kristne må passe seg for.
Annonse
– Det ene er at man ikke har noe svar, og at man dermed vurderer spørsmålet som dumt eller upassende. Det andre er å komme med et klisjé-aktig svar. Det kan fungere for noen, men vil med stor sannsynlighet bli oppfattet som et dårlig svar av folk som har studert litt. Hvis svaret er tillært, føler man ikke at man blir tatt på alvor, konkluderer han.
Davidsen oppfordrer videre kristne til å tenke over sammenhengen spørsmålet oppstår i, for eksempel når noen spør om Det ondes problem.
– Prester med erfaring fra sjelesorg kan falle for fristelsen til å svare ut fra det perspektivet, men det fungerer dårlig hvis den som stiller spørsmålet først og fremst er opptatt av det logiske. Da kan svaret bli oppfattet som avvisende og unnvikende. På den annen side er det dumt å gi logiske svar til mennesker som trenger sjelesorg.
Gode spørsmål
Davidsen ble kristen som 19-åring som resultat av at han ble invitert med på undervisning i studentlaget i Trondheim. Det var på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet, og det var stor vekt på å stille de gode spørsmålene.
– Apologetene Francis Schaeffer og C. S. Lewis var store navn på den tiden. Vi kunne bruke timer på å samtale om tro. Dette er det en del eksempler på i dag også, sier han.
– Haukland opplever at med én gang hun har fått et svar, så skal hun ha fått fasiten. Hva tenker du om det?
– Når folk stiller spørsmål etter et foredrag eller en bok, er jeg veldig nøye med å spørre om svaret ga dem mening. Det er kanskje ikke alltid ett klart svar på de spørsmålene Haukland stiller, men som kristen kan man legge fram ulike perspektiver og løsninger. Hvis man får høre at dette er fasiten og at det ikke fins andre måter å tenke om det på, så har den som svarer et problem.
Annonse
– Hvordan gi tilfredsstillende spørsmål på tema som kristne har mange meninger om?
– Hvis man har mange meninger om et spørsmål, så viser det vel at det ikke fins ett tilfredsstillende svar heller. I møte med en del spørsmål er det derfor viktig å få fram at det er flere måter å tenke om saken på. Vi ser da også at kristne har svart på mange slags måter gjennom hele kirkehistorien.
Klare svar
Davidsen viser til at det er en del helt klare svar basert på Bibelen. At Jesus ble korsfestet, er ett av dem.
– Men hvorfor han ble korsfestet, kan man ha ulike perspektiv på, sier han.
– Får du selv mange spørsmål?
– Jeg blir ofte spurt om Guds eksistens, det ondes problem og om Jesus har eksistert. Hvis det er noe kristne bør kunne gi et svar på, så er det spørsmål om Jesus og Guds eksistens. Det er også viktig å kunne litt om vanskelige vers i GT, sier han.
