Etterlyser mer syndsbekjennelse i bedehusland

Siden 2017 har han og Asbjørn Handeland drevet med systematisk bibelundervisning for aldersgruppen unge voksne, hovedsaklig i Rogaland.

Fredly er ansatt i Misjonssambandet. Handeland er innleid forkynner, og sammen driver de Logos, der de underviser unge i Bibelen.

Få rollemodeller

Begge har bakgrunn fra bedehuset og har god kjennskap til miljøet der. De siste årene har vist dem at synd og nåde i beste fall er teoretisk kunnskap hos mange, og at unge voksne har svært få rollemodeller for hva de skal gjøre med sin synd.

«Derfor opplever vi at mange i vår målgruppe mangler frimodighet, er fulle av skam og mangler frelsesvisshet,» skriver de i en årsrapport om arbeidet.

I samtaler med unge blir det uttrykt en generell kunnskap om synd og nåde, men for mange er det ikke erfart liv.

– Vårt inntrykk er at folk ikke bekjenner synd for andre mennesker i det hele tatt, heller ikke på tomannshånd og kanskje ikke overfor Gud engang, sier Eilert Fredly.

Han forteller at Logos sin konkrete anbefaling er å finne et annet menneske å bekjenne synd for. De kaller det «lysfellesskap», eller «radar».

– I et slikt fellesskap vil begge fungere som skriftebror- eller søster for hverandre, legger han til.

Fornyelse

Han opplyser til Dagen at det har skjedd en fornyelse i Logos-arbeidet det siste året.

– En viktig faktor har vært at noen har våget å sette ord på synd de sliter med. Når det skjer, åpnes det et rom. Folk tør å åpne seg, og evangeliet får skinne klarere, sier han.

Fredly erfarer også at unge har svært få rollemodeller for hva de skal gjøre med synd de trenger å ta et oppgjør med.

– De har hørt mye forkynnelse, og mye av den er rett. Men det får ikke konsekvenser for livet.

Hva er tro?

– Legger dere ikke lista litt høyt for hvordan kristen forkynnelse bør være?

– Nei, jeg vil heller si at vi legger lista lavt, sier Asbjørn Handeland.

Han understreker at troen kommer av forkynnelsen, og legger til: Hva er tro?

– Tro er ikke en teoretisk kunnskap kun, men en praksis. Vi kan ikke tro uten at det vokser fram gjerninger, sier han med referanse til Jakobs brev 1,22.

Han opplever at det er langt mellom kristne som sier at de har synder de trenger å bekjenner.

– Antagelig har vi reagert for sent på hvordan utviklingen har vært i Kristen-Norge. Resultatet er at det har oppstått en stor krise. Folk kjenner på skam og vet ikke hva de skal gjøre med negative opplevelser. De sitter fast. Som et resultat av det gir mange opp troen, sier han.

Ikke et NLM-problem

Begge har tilknytning til Misjonssambandet, men understreker at det de påpeker ikke bare er et NLM-problem.

– Vi tror det er en aktuell problemstilling i hele Bedehus-Norge.

Det siste året har de gjort et enkelt grep for å hjelpe folk til å bekjenne synd i livet. Når de samles til undervisning, setter de opp et fysisk kors. Alle får utdelt penn og papir og kan skrive ned ting de vil bekjenne. Slik får de satt ord på konkrete synder.

Handeland, som er rundt 50 pr, har snakket med flere i sin generasjon om det å bekjenne synd.

– Da får jeg som regel høre at de ikke har erfaring med det selv, og at de derfor ikke kan lære barna. Flere har uttrykt en lengsel etter å tilhøre et miljø der det er lov å snakke om synd.

På kristne møter legges det gjerne vekt på å inkludere alle, og målet er at alle skal trives.

– I en slik sammenheng kan det være direkte uklokt å bekjenne synd. Det må skapes en arena for det., mener han.

«Den andre siden av korset»

Fredly presiserer at det ikke er mangel på folk som erkjenner at de er syndere eller har syndet, men at svært få bekjenner konkret synd.

– Om jeg sier fra en talerstol at jeg er en synder og du aldri har hørt meg bekjenne, eller jeg aldri har bedt om tilgivelse, blir det nærmest en floskel som er tømt for innhold.

Fredly og Handeland understreker også betydningen av «den andre siden av korset», som handler om det å bli et offer for synd.

– Det finnes mange kristne som bærer på konsekvensen av synd som er påført dem av andre. Også det kan du komme til Jesus med. Du skal få slippe å bære skammen, sier de.

Synd og nåde som konsept

Jan Magnus Fauske Lillebø er bibellærer ved Bibelskolen Fjellhaug og har bakgrunn som ungdomsleder i Misjonssalen i Oslo. Det Fredly og Handeland sier gir gjenklang hos ham.

– Men kanskje kan den tendensen de påpeker rettes like mye mot de eldre. Min erfaring er at mange i den gruppen er veldig fortrolige med konseptet synd og nåde, men helst som konsept. De gangene forkynnere har konkretisert ulike typer synder, har det kommet reaksjoner. En er fortrolig med synd som konsept for å kunne «lande i nåden», men ikke med synd som konkretiseres, bekjennes og som en må vende seg om fra. Så når Fredly og Handeland sier at det ikke finnes forbilder, gir det litt mening.

Legge til rette for skriftemål

På Fjellhaug har de snakket om at de ønsker å legge til rette for skriftemål i større grad enn det har vært gjort til nå og har snakket om muligheten for at studentene skal få tilgang til en ekstern skriftefar eller skriftemor i løpet av året, sier Lillebø.

I forbindelse med forbønn, har de åpnet for at man skal kunne komme fram og si en skreven syndsbekjennelse og bli tilsagt syndenes forlatelse.

– Vi erfarer at veldig mange benytter seg av et slikt tilbud, sier han.

Ryster selvfølelsen

Lillebø tror det kan være trygt å bekjenne synd overfor en man ikke kjenner så godt, men han har også stor tro på å gjøre det overfor en leder man er i kontakt med ellers.

– Synd gjør noe med selvfølelsen, og det kan være skummelt å sette ord på egen synd. Da kan det være fint å møte den en delte det med også etterpå og oppdage at en fortsatt blir sett, akseptert og verdsatt. Det kan gi en praktisk opplevelse av hvordan Guds nåde er, og det gjør også noe med selvfølelsen.

Ikke på moten

På bibelskolen Impact i Bergen har Sverre Skilbred undervist om nåde i en årrekke. Han tror erfaringene i Logos kan være riktige, men at de unge ofte ser mer.

– Mye avhenger av hvordan de unge møtes, legger han til.

– Et personlig møte med evangeliet er viktig for å kunne gripe det og går sammen med undervisning. En vei til å forstå evangeliet i dypet er å ta imot at Gud er Far. Er man utrygg på Far, blir det ofte mye strev med troen på metoder og egen fremgang. Da kan syndserkjennelse oppleves truende. Men om man har en trygg relasjon til Gud som Far, er er man mer åpen for å ta imot Guds hellighet og nåde.

Skilbred understreker også betydningen av at unge har åndelige mødre og fedre som kan veilede dem over tid.

Selv sitter han mye i sjelesorg. Der viser elevene tydelig syndserkjennelse. Ofte er det knyttet til typiske ting som seksualmoral og opplevelsen av å ikke strekke til.

Mellom jevnaldrende venner er det også ganske vanlig å bekjenne synd for hverandre, ifølge Skilbred.

– En sjelesørgers rolle er å vise synd og nåde dypere og bredere, og å vise at synd og nåde er tilgjengelig for den dypeste smerten. Da griper de det og eier det, sier han.