Etterlyser selvkritikk fra ledelsen i Misjonssambandet
Endre Stene berømmer rapporten for å gi edruelig og presis kritikk av ledelsen. Men han frykter at lite blir annerledes.
Før sommeren sendte ansatte og frivillige inn ti varslinger til kontrollkomiteen i Misjonssambandet. De varslet om måten deres saker er håndtert av ledelsen i egen organisasjon.
I august skrev mangeårig forkynner, regionleder og bibelskolelærer Endre Stene en kronikk med kritikk av ledelsen, hvor varslingene ble offentlig kjent.
Tirsdag formiddag ble rapporten fra kontrollkomiteen i Misjonssambandet offentliggjort. Hovedstyret hadde fått den på forhånd og har behandlet den i helgen.
Roser rapporten
Stene fikk tilgang til rapporten da den ble lagt ut på organisasjonens hjemmesider tirsdag.
– Jeg opplever at kontrollkomiteen har gjort et godt arbeid og kommet med en rapport som gir edruelig og presis kritikk av ledelsen. At de våger å offentliggjøre rapporten med så tydelig kritikk vitner om mot og selvstendighet.
– Var det ikke en selvfølge at den skulle offentliggjøres?
– Det var ikke en selvfølge. Gitt den debatten som har vært, er det modig. Det skal de ha honnør for.
Reagerer på ledelsen
Derimot reagerer Endre Stene på uttalelser fra hovedstyreleder Raymond Bjuland.
TIl Dagen uttalte Bjuland at han beklager at «det har vært noen svakheter og tilfeldigheter med vår behandling». Samtidig som rapporten ble publisert på NLMs nettsider, ble det også publisert intervju med både generalsekretær Øyvind Åsland og Bjuland.
Der sier Bjuland at hovedstyret ikke ser behov for å foreta ny behandling av de opprinnelige varslingene. De vil innhente ekstern juridisk bistand for å utvikle varslingsrutinene. Hvis det der kommer frem at mangelfull behandling har påvirket konklusjonene i noen av sakene, vil det være naturlig å behandle disse sakene på nytt, uttalte Bjuland til NLMs nettsider.
Det holder ikke, mener Endre Stene.
– Kontrollkomiteen har påvist feil og mangler i prosesser som har ødelagt tillit til organisasjonen og skapt sår. Likevel vil ikke hovedstyret gå inn i sakene igjen. Det er en beklagelse fra hovedstyret, men den har ikke verdi hvis de ikke vil gå tilbake, rydde opp og lære. Jeg opplever at hovedstyret legger til rette for at konflikten vedvarer.
– På hvilken måte?
– Ved at man ikke er villig til å gå inn i sakene igjen. Kontrollkomiteen sier ikke at konklusjonene i sakene ble feil, men grunn til å frykte det. Når hovedstyret ikke er villig til å gå inn i sakene, er det fortsatt mennesker som opplever at man er påført vanskelige opplevelser.
– Men hva kan man gjøre når saker er mange år?
– De fleste saker jeg kjenner til er fra de senere år.
– Men her kan det være snakk om saker som ikke kan omgjøres?
– Dette handler ikke nødvendigvis om konklusjonene i sakene, men måten de har blitt håndtert på. Mange mennesker trenger oppreisning, å bli møtt og tatt på alvor.
– Ukultur i ledelsen
– Bjuland sier at hovedstyret vil se fremover, lære og vurdere å endre rutiner?
– Kontrollkomiteens inngang til saken er organisatorisk, men vi er også mange som tolker den manglende selvkritikken fra hovedstyret som uttrykk for ukultur i ledelsen.
– Hva betyr det?
– En generell beklagelse er for lettvint måte å møte kritikken på. Her må ledelsen utøve en helt annen grad av selvkritikk for å gjenvinne tillit.
– Men Bjuland beklager at det har vært noen svakheter og tilfeldigheter ved behandlingen?
– Jeg hører det, og det er fint, men jeg etterspør om det får konsekvenser. Før man kan se fremover, må man se ordentlig tilbake.
Da Dagen snakket med Stene et par timer etter at rapporten var lagt frem, hadde han ikke hatt kontakt med de som sendte inn varsler.
Ser til Frikirken
Kontrollkomiteen foreslår å opprette en funksjon med oppfølging av varslingssaker på alle nivå i organisasjonen.
– Hvordan stiller du deg til forslaget?
– Det kan godt hende at dette er en god vei. Det har jeg ikke rukket å tenke over. Selv har jeg tenkt i en annen retning, sier Stene og viser til modellen som Frikirken og Pinsebevegelsen har valgt med et etisk råd, som er uavhengig av ledelsen.
– Der kan både menigheter og hovedledelse kan henvende seg i konfliktsaker og krenkelsessaker, og de kan gi et konkret råd. Jeg kjenner ikke inngående til det, men jeg har inntrykk av at det fungerer bra. Problemet i Misjonssambandet er mangel på et uavhengig blikk, en toppstyrt organisasjon med klar ledelsesstruktur hvor alt skal innenfor linjene. Det er ofte et gode, men det har svakheter når det er kritikkverdige forhold.
Lite kontakt
– Har du hatt kontakt med ledelsen i Misjonssambandet siden rapporten lagt ut?
– Nei.
– Hvor mye kontakt har det vært siden kronikken ble publisert i august?
– Det har vært noe kontakt i forbindelse med Ottosen og generalens podkastinnspilling, men ut over det har det vært lite kontakt.
Informasjonssjef Espen Ottosen og generalsekretær Øyvind Åsland har egen podkast som heter «Ottosen og generalen». Tidligere i høst tok de opp varslingssakene i podkasten.