Etterlyste mer tale om korset i folkekirken

Agenda Ut-konferansen ble søndag avsluttet med flere misjonsgudstjenester.

Lørdag formiddag fikk deltakerne på sporet om misjon og ledelse del i konferansens kanskje største overraskelse da generalsekretær Berit Hagen Agøy i Mellomkirkelig Råd kom med uvanlig tydelige uttalelser både om folkekirken og om behovet for å fremheve Kristi kors.

Mellomkirkelig Råd blir gjerne kalt Den norske kirkes utenriksdepartement. Rådet har ansvar for kontakt med andre kirker og andre religiøse retninger. Fredag hadde Berit Hagen Agøy seminar om religiøs ekstremisme sammen med generalsekretær Mehtab Afsar i Islamsk Råd Norge, også dette som del av Agenda Ut-konferansens program.

Folkekirke og budskap

Men lørdag formiddag var temaet misjon i de kommende 20 årene. Etter at flere innledere hadde sagt sitt, skulle Berit Hagen Agøy gi en respons. Hun sa på forhånd at hun kom til å provosere, men provokasjonene gikk nok i en annen retning enn en del i salen hadde ventet.

– Hvis folkekirke betyr at vi skal være populære i folket, spille på lag med politikerne slik at vi får de bevilgingene vi mener vi trenger over statsbudsjettet, at alle 3,8 millioner medlemmer skal definere hva som er kirkens budskap, hvis folkekirke betyr at vi tror 3,8 millioner mennesker i vår kirke har tatt imot Kristus, da ønsker jeg meg ingen folkekirke, sa Berit Hagen Agøy.

Frimodig forkynnelse

– En av de store utfordringene for kirken i det vi kan kalle et sekularisert samfunn er å våge å snakke om korset og korsets eksklusivitet – «jeg er veien, sannheten og livet». Det finnes ingen annen vei, understreket generalsekretæren.

Hun ville ha en kirke som «med frimodighet og glede» våger å si at nettopp dette er kirkens identitet i verden.

– Ikke minst når vi ikke lenger er statskirke må vi frimodig forkynne evangeliet i ord, invitere døpte til et levende liv med Kristus, til å være Kristi etterfølgere, til å handle i tråd med det Jesus har lært oss er hans gode vilje, sa Hagen Agøy. Og det stoppet ikke der:

– Vi trenger kirkens proklamasjon. Vi trenger kirkens profetiske røst. Ikke bare om klima, asylpolitikk og innvandringspolitikk og alle gode saker. Vi trenger å svare på spørsmålene alle mennesker stiller seg. De grunnleggende spørsmålene om hvem jeg er og hvordan jeg skal komme til rette med mitt liv og med Gud, fastslo hun. Hagen Agøy tok også til orde for å snakke tydelig om korset.

– Korset må vi aldri skamme oss over. Korset er det som frelser hver enkelt av oss. Det skal vi tørre å si også i folkekirken. Og heldigvis får vi da hjelp i den verdensvide kirken til å minne oss om hva det vil si å være kirke, understreket hun.

Korsets unikhet

Generalsekretæren hadde ikke noen bestemt polemisk brodd rettet mot noen, men kom med uttalelser som imøtegår noe av det Mellomkirkelig Råd oftest blir kritisert for. Det gjelder også det hun sa om religionsdialog i et pluralistisk samfunn.

– Trosfriheten er en av de menneskerettighetene som er under sterkest press i dagens verden. Og kristne er den gruppen som trakasseres, diskrimineres og forfølges mest for sin tro. Det er en stor utfordring å snakke riktig og sant om hva som skjer med kristne minoriteter, hva som skjer i samspillet mellom mennesker av ulk tro, understreket generalsekretæren.

Hun pekte på forholdet mellom misjon og dialog, respekten for andre menneskers tro, retten til å ha en tro og til å forandre tro – og retten til ikke å ha en tro.

– Jeg tror dette blir en av de store utfordringene både i det norske samfunnet, men ikke minst for den globale kirke, sa hun. Mellomkirkelig råd arbeider nå med en mulig kirkemøtesak om religionsteologi og religionsdialog, opplyste Agen Hagøy.

– Jeg tror vi i vår kirke, og sannsynligvis i alle kirker som er representert i denne salen, må jobbe mer med korsets unikhet i møte med andre religioner. Vi må være tydelig på eget ståsted uten å tråkke på andres tro og kultur, sa Berit Hagen Agøy.

Vinnerlaget

Hun understreket også behovet for å snakke tydelig om misjon i et samfunn som er preget av dialog og toleranse. Da er det ikke mindre viktig å peke frimodig på korset, mente hun.

– Det handler om hvordan vi driver misjon, og det handler ikke minst om en realitetsorientering som i hvert fall gir meg ganske stor frimodighet. Jeg tilhører ikke det laget som er på vikende front, selv om kurvene i Norge går ned på noen punkter. Jeg tilhører det laget som vinner. Guds rike bryter frem, det har vi Guds ord som vitne på. Jeg tror at i stedet for å snakke for mye om fortid og det som en gang var, la oss snakke om hvordan Guds rike bryter frem de neste 20 årene, konkluderte Berit Hagen Agøy.

Under spørsmålsrunden etter innleggene presiserte hun også at kristne ikke bare burde skamme seg over misjonens historie, men også være stolte. Hun roste frikirkene for å være bedre enn Den norske kirke til å integrere innvandrere, og minnet om at det ifølge Aftenposten i Oslo nå er flere kirkegjengere i internasjonale menigheter enn i Den norske kirke.

– Sjelden så enig

Etter samlingen fikk Berit Hagen Agøy mange klapp på skulderen og positive tilbakemeldinger. Flere av misjonslederne som hørte på reagerte positivt, flere med positiv overraskelse. Øyvind Åsland er generalsekretær i Norsk Luthersk Misjonssamband og styreleder i Norsk Råd for Misjon og Evangelisering.

– Det er positivt å høre henne fremføre et så sterkt budskap om at korset er det viktigste, og at det ikke er noe vi skal skamme oss over. Det er et dypt bibelsk budskap.

– Ble du overrasket?

– Jeg ble veldig glad for å høre det hun sa, sier Øyvind Åsland.

– Det var et meget godt bidrag. Jeg har sjelden vært så entydig enig med en sentralkirkelig leder. Spesielt gjaldt det måten å forstå folkekirken på, med et tydelig misjonsperspektiv. Hun var også tydelig om korset, sa Rolf Kjøde i Evangelisk Luthersk Nettverk.

– Jeg er ikke så overrasket, men dette var veldig bra. Det var en god presisering, sier Misjonsselskapets generalsekretær Jeffrey Huseby.

– Og det falt i god jord, legger Rolf Ekenes til. Han er nå tilsynsmann i DELK, og tidligere leder i Norme.