Sjef for etterretningstenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen, la fram årets vurdering fra etterretningstenesten. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Etterretningstjenesten mener terrorfaren øker

Terrortrusselen mot Norge og norske interesser i utlandet ventes å øke i 2015, slår Etterretningstjenesten fast.

Publisert Sist oppdatert

– Militante islamistgrupper utgjør fortsatt den største trusselen mot Norge, sa sjefen for Etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen, da han torsdag presenterte tjenestens ugraderte trusselvurdering FOKUS 2015 i Oslo.

Ifølge Grandhagen er det nå særlig tre områder som fra norsk side blir fulgt med stor bekymring:

Tre områder

– For det første vil jeg framheve utviklingen i Russland i lys av annekteringen av Krim-halvøya og støtten til separatistene i Øst-Ukraina.

– For det andre vil jeg peke på utviklingen i Midtøsten og Nord-Afrika, der militante islamistgrupper har tatt kontroll over store landområder, noe som grunnleggende har endret terrortrusselen mot vestlige land.

– For det tredje vil jeg framheve utviklingen i det digitale rom, der nettverksbaserte etterretningsoperasjoner framstår som en stadig alvorligere trussel mot Norge og norske interesser, sa Grandhagen.

Her intervjues han av NRK:

Frykter IS

Den mest umiddelbare trusselen mot Norge og norske interesser i utlandet, er det militante islamister som utgjør, understreket han, og la særlig vekt på opprørsgruppen Den islamske staten (IS).

– På kort sikt vil det bli vanskelig å bekjempe dem i Irak og Syria, medga Grandhagen.

Etterretningstjenesten frykter at de IS-kontrollerte områdene blir et fristed som kan benyttes for trening og base for terrorangrep mot Europa.

Etterretningstjenesten ser også med stor bekymring på det kaos og anarki som råder i Libya, tre år etter at opprørere med luftstøtte fra Norge og andre NATO-land styrtet Muammar Gaddafis regime.

– Libya er i ferd med å utvikle seg til et arnested for organisasjoner som al-Qaida og IS og eksporterer ustabilitet, sa han.

Forutså ikke

Å spå om framtida er imidlertid en vanskelig øvelse. I fjorårets trusselvurdering forutså Etterretningstjenesten ikke de mulige konsekvensene av at Ukrainas daværende president Viktor Janukovitsj i 2013 nektet å undertegne frihandelsavtalen med EU og i stedet vendte seg mot Russland.

Dette fikk snøballen til å begynne å rulle i Ukraina, der Janukovitsj få måneder senere ble avsatt til vestlig jubel og pro-russiske separatister svarte med å erklære uavhengighet og be Russland annektere området.

Prorussiske separatister har siden utvidet konflikten til Øst-Ukraina, der de med russisk støtte har tatt kontroll over flere områder.

Bommet i Midtøsten

Etterretningstjenesten forutså heller ikke hvor dyp sunniminoritetens misnøye var med det vestligstøttede regimet i Bagdad, noe som bidro til den store oppslutningen om opprørsgruppen Den islamske staten (IS) som i løpet av få måneder tok kontroll over store områder i Irak og Syria.

IS, og tilstrømmingen av fremmedkrigere til opprørsbevegelsen, blir i dag sett på som en av de største sikkerhetsmessige utfordringene verden og Norge står overfor.

Omtales ikke

Regjeringens svar på trusselen er å gå aktivt med i den USA-ledede krigen mot IS ved å sende soldater til Irak, men om dette vil øke sikkerhetstrusselen fra hjemvendte IS-krigere, går Etterretningstjenesten ikke inn på i trusselvurderingen som ble framlagt torsdag.

Det faktum at Norges tidligere statsminister har overtatt som generalsekretær i NATO, og nå er forsvarsalliansens ansikt utad, blir heller ikke omtalt som en sikkerhetsmessig risiko for Norge og norske interesser i utlandet.

Powered by Labrador CMS