Euroen på bunnivå etter Syrizas seier i Hellas
De største europeiske børsene åpnet med nedgang, og euroen falt til sitt laveste nivå på over elleve år, etter at venstrepartiet Syriza vant valget i Hellas.
Da nyhetene fra Hellas nådde de asiatiske markedene mandag, falt euroen først til 1,1088 dollar – den dårligste kursen siden 2003.
Kursen tok seg noe opp igjen til 1,1195 dollar, men det er fortsatt en nedgang fra kursen på 1,208 dollar i New York fredag.
De største europeiske børsene åpnet med røde tall etter valget.
I London falt FTSE 100-indeksen med 0,4 prosent da handelen startet. I Frankrike og Tyskland åpnet CAC 40- og DAX 30-indeksene ned rundt 0,6-1 prosent. Hovedindeksen på Oslo Børs falt 1,1 prosent det første kvarteret.
Økonom: – Grekerne har ikke mye å forhandle med
Syrizas valgseier i Hellas åpner opp for usikkerhet på de europeiske markedene inntil grekerne eventuelt har forhandlet fram en gjeldsordning.
Sjefstrateg Henrik Drusebjerg i den nordiske investeringsbanken Carnegie er ganske sikker på at det kommer en løsning i forhandlingene med den såkalte troikaen, som består av EU, Den europeiske sentralbanken (ESB) og Det internasjonale pengefondet (IMF).
– Nå skal det først dannes en regjering, og så må vi se hvor sterkt mandat den får. Spørsmålet er om den vil gjenta kunngjøringene fra valgkampen, eller om det blir en mer utvannet utgave, sier han til nyhetsbyrået Ritzau.
– Jeg tror ikke at det blir så dramatisk, for grekerne har simpelthen ikke råd til det. Europa kan godt imøtekomme grekerne på eksempelvis løpetiden på gjelden. Men en nedskriving på 50 prosent, som Syriza har krevd, blir det nok ikke tale om, mener han.
Ekspert: – Syriza ønsker et bredt samarbeid
Syriza ønsker seg trolig flere regjeringspartnere, men det er usikkert om de får til et samarbeid med mer enn ett parti, sier forsker Asimina Michailidou.
– Lederne for To Potami og Uavhengige grekere har begge sagt at de ønsker å samarbeide med Syriza i regjering. Utfordringen er at Uavhengige grekere og To Potami ikke vil sitte i regjering med hverandre, sier Asimina Michailidou til NTB.
Hun forsker på politisk kommunikasjon ved ARENA Senter for europaforskning på UiO.
Mangler to mandater
Venstrepartiet Syriza er bare to mandater unna rent flertall i den greske nasjonalforsamlingen, og vil dermed kunne danne regjering med støtte fra bare ett av de to partiene.
– Jeg tror Syriza klarer å danne regjering, men de vil nok aller helst ha så mange støttespillere som mulig for å få en sterkere forhandlingsposisjon mot EU, sier den greske forskeren.
Selv om det finnes flere partier på venstresiden av gresk politikk, er Syrizas mest sannsynlige samarbeidspartnere dermed et høyrepopulistisk og et sentrumsorientert parti. Fellesnevneren er motstanden mot kriseavtalen med EU.
– Sosialistpartiet Pasok har selv vært med på innstrammingstiltakene, og er derfor uaktuelle nå. Kommunistpartiet KKE nekter å samarbeide med noen, inkludert Syriza, og har til og med sagt at de ikke ønsker å sitte i regjering, forklarer Michailidou.
– Sosialisme er andreprioritet
Forskeren sier forventningene til Syriza først og fremst dreier seg om å få orden på økonomien.
– Mange velgere over 60 har dedikert mye av livet sitt til sosialismen. For dem er dette et stort øyeblikk. Men jeg tror folk flest vil være fornøyd dersom de får på plass en fungerende løsning på gjelden, samt hvis de klarer å hanskes opp med skatteunndragelse og korrupsjon – problemer som er nesten like gamle som den greske staten, sier hun.
– Det er ikke sikkert de klarer å få gjennomslag for et bredt sosialistisk prosjekt, men det er andreprioritet etter å få skikk på økonomien og arbeidsledigheten, tror forskeren.