– Europa er et sekulært unntak

Mens kristendommens stilling er blitt svekket særlig i Vest-Europa og til dels i USA de siste tiårene, er utviklingen en helt annen mange andre steder på kloden.

– Det er desto større grunn til å fremheve hvordan denne religionen spiller en rolle andre steder, sa Ole Jakob Løland da boken «Global kristendom» ble presentert på Teologisk Fakultet i Oslo i går. Han har skrevet den sammen med forskerkollegene Gina Lende, Vebjørn Horsfjord og Sven Thore Kloster.

De ser på hva det innebærer at karismatisk kristendom har ekspandert kraftig i det globale Sør, men også andre globale trender, blant annet hvordan kristendommens stilling endres i blant annet Russland og Midtøsten.

Konklusjonen er at den kristne veksten er sterkest i svake stater med stor religionsfrihet.

Endrer kartet

Under presentasjonen ble det blant annet framhevet at det i dag er flere nigerianske misjonærer i Europa enn det er europeiske misjonærer i Nigeria.

Forsker Gina Lende ved MF - vitenskapelig høgskole har blant annet jobbet med dette mest folkerike landet i Afrika. Hun påpeker at innvandringen til Europa har endret det religiøse kartet, ikke minst i de store byene.

– Tidligere var London det mest sekulære stedet i England og landsbygden mest tradisjonell og religiøs. På grunn av migrasjonen er nå London blitt mest religiøs, sier hun.

Samler 40.000

Som eksempel viser Lende til at en av byens større menigheter, som tilhører det nigerianske kirkesamfunnet Redeemed Christian Church of God, greide å samle 40.000 mennesker da daværende statsminister David Cameron kom på besøk under valgkampen i 2015.

– De har flere store kampanjer med nigerianske pastorer i England, Skottland og så videre og trekker enormt mye folk, sier Lende.

Redeemed Church of God finnes i svært mange land. Sist Lende sjekket, var det seks slike menigheter i Norge.

– Tror du at de har potensial til å nå også etniske nordmenn?

– Det er jo dit de vil, men fram til nå er de forblitt migrantmenigheter og ikke en del av majoritetssamfunnet. Slik sett er det en parallell til hvordan moskeene fungerer, sier hun.

Framover regner hun med at etablerte kirker som står tomme vil få flere forespørsler fra denne typen menigheter som ønsker å leie lokaler.

– Det kan føre til mer integrering, men også til mer konflikter. Det kan være ulike syn på helbredelse, kvinners posisjon eller praksiser som demonutdrivelser.

Flere innflyttere

Sven Thore Kloster, som er stipendiat ved Teologisk fakultet, har blant annet skrevet om Norge i «Global kristendom».

– I verden har antallet pinsevenner økt sterkt de siste 20 årene, men i Norge har antallet pinsevenner holdt seg relativt stabilt. Da er også antallet migranter regnet med. Det betyr at antallet tradisjonelle pinsevenner kanskje har gått ned, sier Kloster.

I USA vokser nye karismatiske menigheter på bekostning av tradisjonelle ”mainline churches”, men også der er det innvandrere, spesielt fra Latin-Amerika, som holder antallet kristne oppe.

– Jeg tror at karismatikken først og fremst har innflytelse i Vest-Europa ved at de tradisjonelle kirkene har blitt mer karismatiske og i større grad enn tidligere åpnet opp for nye karismatiske praksiser og deltakelse.

Overrasker forskere

Filosof Henrik Syse var en av flere forskere som var hentet inn for å kommentere boken. Han mener europeere er preget av en sterkere sekulær mentalitet som gjør at potensialet for denne kristendomsformen er mindre.

– Når det er sagt, trodde vi det samme om høyrepopulismen, sier Syse til Dagen. Han viser til brexit og den nye nasjonalismen i blant annet Ungarn.

– Vi forskere kan bli tatt på sengen, og dette er fenomener som er vanskelige å forutse, sier Syse.

Sekulær mentalitet

I sin respons til boken fremholdt Syse at det er grunn til å stille spørsmål om kristne blir likere hverandre eller mer forskjellige.

– Det er kanskje forskjellig fra land til land og by til by, mente han

Syse påpekte at det i Vesten er en utvikling i retning av at konfesjonelle forskjeller blir stadig mindre viktige. Samtidig kan uenighet knyttet til etiske spørsmål og intellektuelle spørsmål, som forholdet tro vitenskap, bli større.

Nye allianser

Forsker Vebjørn Horsfjord påpekte at man de siste tiårene har sett allianser mellom for eksempel katolske og evangelikale kristne i for eksempel familiespørsmål som tidligere ville vært utenkelige.

– Noen ganger kan dette også omfatte muslimer, sa Horsfjord.

Slike allianser mener han kan utfordre liberale verdier som det i stor grad er enighet om i for eksempel Vest-Europa.