Evakuerte Gaza-bønder slår røtter i ørkenen

Bøndene slår røtter i nye samfunn og eksporterer allerede friske grønnsaker. Det kan de takke Keren Kajemet-Jødisk Nasjonalfond (KKL-JNF) for.

Der staten enten ikke hadde vilje eller evne på grunn av lange byråkratiske prosesser, tro KKL-JNF til med maskiner og utstyr for bokstavelig talt å rydde nytt land. Bare halvannen måned etter evakueringen var det første området av det som skal bli to nye landbrukssamfunn klargjort, i den vestlige del av Negev, nær grensa til Egypt og Gaza. Fram til 2005 var der bare sanddyner og sparsom vegetasjon, men nå blir det allerede dyrket både poteter og paprika for eksport.



Pionerprosjekt

Rabbiner Eyal Vered, opprinnelig fra Netzarim, var veiviser for ei gruppe journalister fra hele verden som besøkte Halutzit, som området kalles med et fellesnavn. Han tok gruppa til det høyeste punktet der man kunne se utover svære områder som allerede hadde drivhus og hvor KKLs maskiner forbereder infrastruktur for de nye boligområdene.

– Jeg er glad for å være her og bosette og dyrke Negev og være en viktig del av sionismen i vår tid. Da vi ble kastet ut av våre hjem, ønsket vi å finne ei ny oppgave for fortsatt å kunne hjelpe Israels folk. Vi ville stå sammen som samfunn og familier og holde fram med å bringe vår tro til staten Israel. Vi lette etter et nytt sionistisk foretak, og den mest effektive løsningen fant vi her i Halutzit, sa Vered med et smil.



Ben Gurions ånd

Det ble etablert noen moshaver i dette området i 1982 under navnet Hevel Shalom. Eyal Vered og de andre pionerene som før bodde i henholdsvis Netzarim- og Atzmona-bosettingene og som nå er igang med nyetablering, bor midlertid i små, enkle prefabrikerte brakker i to av disse moshavene. Det er i områdene øst for Hevel Shalom, mot det svære naturreservatet «Halutza Sands», at de nye bosettingene, som kalles Naveh og Bnei Atzmona, blir anlagt.

Den israelske stat har ikke etablert nye bosettinger på flere år, men har de siste årene gjort det til en prioritert målsetting å utvikle Negev. Derfor er dette et sionistisk pionerprosjekt i David Ben Gurions ånd.

Heller ikke KKL-JNF, som i over 100 år har drevet med skogplanting og nydyrking, er involvert i prosjekter av en slik størrelsesorden hvert år. Det fine med nydyrking er at en kan planlegge alt fra begynnelsen og ta alle ting i betraktning, områder for drivhus og frilandsdyrking og hele infrastrukturen for nye boligområder som veier, vann, elektrisitet og kommunikasjonslinjer, samt sikkerhetsgjerder.



3000 mål drivhus

Eyal Vered, som selv ikke er bonde, fortalte at hver av de to nye samfunnene vil ha 300 enheter, der 100 av dem vil etablere garder på 80 mål hver. Foreløpig er 3000 mål klargjort for produksjon av grønnsaker, og det er alt bygd drivhus på 250 mål. Men KKL-JNFs mål er at dette skal bli Israels største drivhuskompleks med hele 3000 mål for organisk og insektsfri grønnsakdyrking. De første paprikaplantene ble satt i jorda i juni 2006, og et halvt år senere gikk den første avlingen til eksport. Også poteter fra nye, store potetåkre er eksportert, noe Dagen rapporterte om i fjor vinter.

– KKL-JNF har med svære maskiner flyttet flere millioner kubikkmeter sand for å anlegge veier og klargjøre grunnen for drivhus. Jorda her er unik i og med at det er vel en halv meter sand over leire. Leira blokkerer vannet, slik at det blir et «hydrofonisk» system. Men før dyrking må sanden vaskes ut. Deretter er dryppvanning den beste irrigasjonsmetoden fordi da drives saltet bort fra røttene. Regnvann har derimot den motsatte effekten, fortalte Eyal Vered.

Han la til at prosjektet, som er kostnadsberegnet til flere millioner, blir delvis finansiert av Staten, delvis av KKL-JNF gjennom givere i andre land. KKL-JNF er ansvarlig for arbeidet med jord og hus, samt infrastruktur for sikkerhet, som for eksempel asfaltvei nær grensa. Ellers har Innenriksministeriet ansvar for veier og annen infrastruktur.



Økologisk

Hele infrastrukturen har et økologisk tilsnitt. Det satses på solenergi og resirkulering av kloakkvann. Blant annet skal det bygges et stort reservoar for rensing av avfallsvann fra Tel Aviv. Med en kapasitet på fire millioner kubikkmeter kan det irrigere 4000 mål dyrket mark.

Med på turen til Halutzit var dr. Sidney Engelberg, ekspert på sosial kapital og sosial økologi. Han vurderte dette som et prosjekt med stort potensial.

– Da Gush Katif-samfunnet ble rykket opp, ble hele det sosiale økologiske system ødelagt. Spørsmålet var da hvordan en kan skape en ny sosial økologi. Svaret var at en måtte finne et sted med et totalt miljø, der de berørte menneskene kunne finne arbeid, leve og ha visjoner og håp for fremtiden. Vi ser her fundamentet til nye økologiske systemer. Om noen år vil dette bli et blomstrende system.

Ut fra Eyal Vereds entusiasme og optimisme å dømme, tyder alt på at prosjektet vil lykkes.

DM