Evangeliesenteret 40 år: For Erik og Marianne ble det veien til Jesus, kjærligheten og karriere

Stiftelsen Evangeliesenteret har i 40 år jobbet med å hjelpe rusavhengige til et nytt og bedre liv.

I forbindelse med pinsefesten til Pinsekirka Betel Lofoten i byen Leknes, ble jubileet feiret med lovsang, vitnesbyrd og jubel.

To som har reist 30 timer i bil fra Østlandet for å delta i feiringen var ekteparet Erik og Marianne Frydenhaug.

– Det er surrealistisk å være her oppe. Både med tanke på det storartede skaperverket rundt oss, men også høre alt Evangeliesenteret har betydd for folk. Oss inkludert, sier Erik.

Han og Marianne var først brukere i 2008, deretter ble de frivillige og har siden 2018 jobbet som bestyrere på et kvinnesenter i Svene, nord for Kongsberg.

To av mange vitnesbyrd

Siden Evangeliesenteret ble stiftet av Ludvig og Lise Karlsen 2. juli 1983, har de blitt Norges største tilbud i rusomsorgen.

Stort intervju med åpenhjertig Lise Karlsen: Om oppveksten, kjærligheten og møtet med Jesus

Tilbudet strekker seg fra de første samtalene, avrusning og rehabilitering, til skolegang og muligheter for videre utdanning og jobb.

Stiftelsen anslår de har hjulpet over 25.000 brukere til et nytt liv.

Erik og Marianne er blant dem som fikk livet sitt på rett spor gjennom Evangeliesenteret.

Marianne begynte med rus som 11-åring og omtaler seg selv som «et vrak» i 2008.

– Jeg hadde vært på andre institusjoner for avrusning før. Men på Evangeliesenteret opplevde jeg at de oppriktig brydde seg og ikke kun var der fordi det var en jobb, sier Marianne.

Rusmisbruket hadde gjort henne mager og svak. Oppkast, kaldsvetting og abstinenser var en del av kveldsrutinene.

Men en kveld opplevde Marianne en kraft hun ikke kan forklare på noen annen måte enn Jesus.

Knute som løsnet

– En kvinne på senteret spurte om jeg ville at Jesus skulle flytte inn i hjertet. Jeg sa ja, og hun ba for meg. Mens vi satt der husker jeg bare at tårene rant nedover ansiktet og kroppen ble rolig. Det var som en knute som løsnet, sier Marianne om kvelden hun ble frelst.

Deretter pågikk en drakamp mellom det gamle og nye livet i godt og vel ett år på ulike steder i Evangeliesenteret.

Men etter at hun valgte å bli med på en av Evangeliesenterets bibelskoler, så hun seg aldri tilbake.

Med seg hadde hun også fått sin kommende ektemann, Erik.

Evangeliesenteret får millionstøtte fra staten: – Et bønnesvar

Han ble sendt på senteret av sin far omtrent samtidig med Marianne, men med avsmak for kristendommen.

– Jeg var lynende forbannet på pappa da jeg så det grønne korset over inngangen. Jeg tenkte at dette må være en sekt. Men så feil kan man altså ta, sier Erik.

Forbudt kjærlighet

Erik opplevde en fordomsfri sone som bruker på Evangeliesenteret.

– Jeg var så skamfull da jeg sprakk gang etter gang. Men jeg ble alltid møtt med åpne armer og en ny sjanse. Det var nytt for meg.

Også Erik ble bedt for å spurt om han ville ta imot Jesus. Noe han takket ja til.

– Det er Evangeliesenteret. De er rett på sak, sier han og ler.

På senteret fikk han samtidig øynene opp for Marianne. De forelsket seg i hverandre og hun fikk ham med på bibelskole.

Men hos Evangeliesenteret, som på de fleste andre avrusningsklinikker, er forhold mellom brukere forbudt siden de ofte har endt med tilbakefall i rusen.

Derfor måtte Erik og Marianne inn på teppet til bestyrer. Løsningen ble at de måtte bo på hvert sitt senter.

Men kjærligheten overlevde avstanden og de to giftet seg 1. april 2011.

– Vi har mye å takke Evangeliesenteret for. Den kjærligheten vi møtte der smittet over på oss, vårt forhold og arbeidet vi gjør i dag som bestyrere, sier Marianne.

Gir Jesus æren

Markeds- og innsamlingsleder ved Evangeliesenteret, Pål Andre Joys Wigart, var til stede under feiringen i Lofoten og prekte under to av festgudstjenestene.

Han mener Erik og Marianne er et godt bilde på Evangeliesenterets 40 år lange historie.

– De har gått fra å føle seg som en byrde til å bli en ressurs. Måten de har skapt et hjem for brukerne på kvinnesenteret i Svene er helt fantastisk. At over halvparten av de involverte hos oss har bakgrunn som brukere er en styrke, sier Wigart.

Han har jobbet i Evangeliesenteret i sju år og er begeistret for å høre alle vitnesbyrdene som kommer frem.

– Evangeliesenteret er en vekkelsesbevegelse som varer og varer. Jeg ser mennesker bli frelst og fri fra fra rus hver uke. Men alt vi har opplevd er en salighet fra Gud. Jesus skal ha all ære. Vi har ingen doktorgrader, men kompenserer med et stort hjerte for mennesker som ligger nede, sier markedslederen.

– Mer aktuelt enn noen gang

Rusmisbruk er et stadig tilbakevendende tema i samfunnsdebatten. Senest har flyten av kokain, spesielt blant unge og russ, vært diskutert.

Wigart er ikke i tvil om at Evangeliesenteret har en viktig rolle å spille i årene som kommer.

Evangeliesenteret med ny satsing på unge. Ida (22) fikk livet sitt totalt forandret

– Vi ser at det er mye rus over hele landet. Og de som begynner er yngre og yngre. Derfor er det viktig at både Evangeliesenteret, men også menigheter strekker ut en hånd i sine lokalsamfunn i fremtiden.

Markedslederen utdyper:

– Diakonalt arbeid er noe Pinsebevegelsen har fokusert på overfor sine menigheter. Det er vi glade for. Jeg tror at hvis vi og menigheter kan stå sammen i å hjelpe de rundt oss, vil Jesu kjærlighet bryte fram. Diakoni er mer aktuelt enn noen gang og da må vi jobbe i fellesskap, sier Wigart.

Krevende og givende

For Erik og Marianne går turen straks tilbake til Østlandet og de åtte brukerne på kvinnesenteret i Svene.

De ønsker å se Evangeliesenteret vokse de neste 40 årene.

– Å komme inn på Evangeliesenteret er livsforvandlende. Som ansatt og frivillig er det absolutt krevende å jobbe med rusmisbrukere. Men vi gjør det av kjærlighet. En kjærlighet som kommer fra Gud, sier Erik.

I løpet av jubileet er det planlagt at to brukere som er med til Lofoten bli døpt. Slike begivenheter er med på å motivere ekteparet enda mer.

– Det er så givende å se brukerne ta initiativ selv til å bli døpt. Men det er det som skjer når du møter Jesu kjærlighet i praksis. Noen som strekker ut en hånd og elsker sin neste betingelsesløst. Jeg er så takknemlig for at vi i dag kan være medvandrere for de som står der vi sto for mange år siden, sier Marianne Frydenhaug.