Evangeliesenterets «mor» er fortsatt i tjeneste
Lise Karlsen er kjent for sitt utrettelige arbeid for Evangeliesenteret. Nå planlegger hun bok.
For 35 år siden startet Lise Karlsen og ektemannen Ludvig Evangeliesenteret. I dag runder hun 75 år og er fortsatt i tjeneste.
Hun forteller om en ungdomstid som førte henne ut i rus.
– Jeg var enebarn fra tjukkeste Oslo østkant. Far arbeidet som fengselsbetjent, mens mor var frisør. I ungdomstiden var jeg nok litt i opposisjon, og fra 15-årsalderen kom jeg inn i et motorsykkelmiljø som ikke var bare bra.
19 år gammel møtte hun den åtte år eldre Ludvig Karlsen.
– Det var på friluftsrestauranten Saras Telt i Oslo sentrum. Det ble kjærlighet ved første blikk og har holdt gjennom alle år, forteller Lise.
Rotløshet og tomhet
– Vi var viltre og rusmisbrukere i mange år og opplevde rotløshet og tomhet. Men så skjedde det en total forandring da vi møtte Jesus og ble frelst og fri. Det skjedde på bakerste benk i pinsemenigheten Gullverket på Eidsvoll i 1975, minnes Lise.
Snart kjente de nød for samfunnets utslåtte og ulykkelige mennesker. De startet med å ta seg av sine «svirebrødre og -søstre» hjemme i Tønsberg. Og i 1983 åpnet de det første Evangeliesenteret på Roa.
Et stort arbeid
I dag har Evangeliesenteret seks enheter rundt om i landet med vel 165 beboere og cirka 140 ansatte. I tillegg er det skoler, kontaktsentre, bruktbutikker og kirker.
– Vi har mennesker fra alle samfunnslag og får oppleve at mange blir hjulpet. Det er viktig å bygge et sterkt ettervern, legger hun til.
Ved en kartlegging på slutten av 90-tallet ble det lagt fram tall som viste at Evangeliesenteret hadde rehabilitert så mange som 25.000 mennesker.
– Da Ludvig og jeg var på Slottet for å takke for Kongens fortjenstmedalje i gull, sa kong Harald at dette tallet var mye større. Vi måtte også regne med deres familier.
Mange oppgaver
I 2004 døde Ludvig, men med Lise som daglig leder ble arbeidet drevet videre sammen med mange gode medarbeidere. Lise er fortsatt i full virksomhet. Hun er medlem i hovedstyret for Evangeliesenteret og styreleder for Evangeliesenterets bibelskole på Varna. I tillegg er hun styremedlem for bevegelsens videregående skole på Østerbo.
Forøvrig har hun en 30 prosent stilling som seniorrådgiver i Evangeliesenteret. Hun taler på møter, mest på Østlandet og Sørlandet, har ukentlig tv-program med ønskesanger, og har kontakt med mange som ønsker samtale og forbønn.
– Dagene er fullt besatt. I dag har jeg delt ut avgangsvitnemål til stolte elever på bibelskolen på Varna og i ettermiddag er det styremøte, forteller Lise.
– Jeg er glad for at yngre krefter trer inn i arbeidet. Det er så mange mennesker som trenger hjelp. Tallet på rusmisbrukere er dessverre ikke på vei nedover, men heller oppover.
Familien engasjert
Lise flyttet i 2012 til Kråkerøy i Fredrikstad, hvor hun har kjøpt seg leilighet. Hennes eldste datter Monika bor i Saltnes, Vera i Våler, mens Wenche har adresse Nordstrand.
Eldste datter er kontorleder for Evangeliesenterets administrasjon, som de siste årene har flyttet til Moss, hvor det nå er cirka 20 ansatte. Hun har lang erfaring gjennom ulike stillinger i organisasjonen. Mellomste datter har også vært ansatt i mange år i Evangeliesenteret. Mens yngste datter arbeider i Telenor.
Fire barnebarn hører også med.
– Vårt eldste barn, Kai, døde i en trafikkulykke 17 år gammel. Det var et hardt slag for oss, men vi vet han er hjemme hos Jesus, forteller Lise.
Jubilanten understreker at hun er stolt over barna og barnebarna.
Kristelig Folkeparti
På fritiden har jubilanten engasjert seg i KrF.
– I Oslo sto jeg på 78. plass på lista, men ble kumulert inn i bystyret. Jeg måtte gi meg etter en periode, på grunn av mange gjøremål i Evangeliesenteret. Etter at jeg flyttet hit til Fredrikstad, var jeg en periode i styret i KrFs lokallag. Nå er jeg kun medlem.
Jubilanten forteller at hun er spesielt opptatt av å begrense alkoholens skadevirkninger i samfunnet.
– Selv merker jeg – som bor tvers over elven for brygga i Fredrikstad – skrik og bråk fra restaurantene nattestid. Tenk om åpningstidene for servering av alkohol kunne begrenses, sier hun.
Jubilanten beskriver seg som tålmodig og utholdende.
– Men jeg kan også bli sint når jeg møter urettferdighet. Jeg er så glad for at jeg kan få lov til å bruke tiden min på å hjelpe mennesker. Drivkraften i alt er Guds kjærlighet. Jeg har planer om å skrive bok med ord for hver dag i året. I boken vil jeg også bruke ting jeg har liggende etter Ludvig, stoff som tidligere ikke er publisert.