Evangeliet etter Hollywood

Hol­ly­woods størs­te fil­mer ge­ne­re­rer ikke mer opp­merk­som­het, presse­vis­nin­ger og pre­mie­re­fes­ter enn Je­sus-fil­men «Son of God» som har pre­miere neste helg. I hvert fall ikke om en skal tro mar­keds­fø­rings­sjef James Me­re­dith i Ci­ne­mark som er den tred­je størs­te kino­kje­den i USA.

- In­ter­es­sen for møter, even­ter, vis­nin­ger og for­hånds­kjøp ser ut til å være på linje med de størs­te kassa­suk­ses­se­ne, sier han til Wash­ing­ton Post.

Trai­ler­ne av­slø­rer at det er en kjekk, mis­ten­ke­lig hvit og til­syne­la­ten­de hu­mo­ris­tisk Jesus vi får se når «Son of God» etter hvert blir til­gjen­ge­lig for et norsk pub­li­kum.

Je­sus-por­tret­ter på film er så van­li­ge at fors­ker Kjar­tan Leer-Salve­sen kal­ler ham ti­de­nes størs­te film­stjer­ne. Han har ho­ved­rol­len i mer enn 170 fil­mer, og et tu­sen­talls fil­mer har ham i bi­rol­ler eller mer sym­bols­ke ut­ga­ver, sier Leer-Salve­sen som er sti­pen­diat ved Høg­sko­len i Volda og for­fat­ter av boken: «Fra glans­bil­de til anti­helt. Jesus på film.»

- Be­tyd­nin­gen av Jesus på film er un­der­kjent i kul­tu­ren og teo­lo­gi­en så vel som i kir­ken. Film­ska­pe­re har i mas­siv grad brukt Bi­be­len som in­spi­ra­sjon, noe som er spen­nen­de med tanke på dia­log, sier Leer-Salve­sen.

På søn­dag er det Kris­ti For­kla­rel­ses­dag, en vik­tig dag i Åpen­ba­rings­ti­den. Kan også film på sin måte hjel­pe oss til å få klar­het i hvem Jesus er? Av de som skri­ver og ten­ker mest om dette er ka­tols­ke kunst­teo­lo­ger.

Som pro­fes­sor Lloyd Baugh ved det gre­go­ri­ans­ke uni­ver­si­te­tet i Roma, som på­står at den his­to­ris­ke Jesus og den film­a­tis­ke Jesus kan kaste gjen­si­dig lys over hver­and­re.

- Med sitt ka­tols­ke ut­gangs­punkt sier han at Je­sus-fil­mer kan gi oss hjelp til å lese mel­lom lin­je­ne i Bi­be­len.

Selv har jeg brukt film mye i sam­ta­ler, og ser at det kan fri­gjø­re vår fan­ta­si og gjøre at vi kom­mer ut av noen låste tan­ker og måter å for­stå ting på. I møte med Bi­be­len kan film gi oss litt dis­tan­se og hjel­pe oss til å se på nytt.

Teo­lo­gen Leer-Salve­sen synes det er spen­nen­de å tenke på kunst som et annet språk i møte med det gud­dom­me­li­ge. Han mener Kir­ken tren­ger å be­hers­ke kuns­tens ulike språk for å komme så nær det gud­dom­me­li­ge mys­te­ri­et som mulig.

- Det ver­ba­le fan­ger en del, men så kan vi for­stå kuns­ten som andre typer språk som kan be­ri­ke for­stå­el­sen av hvem Jesus var.

- Noen Je­sus-fil­mer blir kri­ti­sert for å gi et for en­si­dig bilde av Jesus. Hva ten­ker du om det?

- Vi ser at Jesus bru­ker ulike meta­fo­rer om seg selv. Vi kan ikke si at Veien, Sann­he­ten og Livet er en mind­re sann be­skri­vel­se av Jesus enn at han er Konge og Hyrde.

I én film får vi til­gang til ett bilde. Jeg tror at i mang­fol­det av fil­mer kan vi få et mer kor­rekt og sam­men­satt bilde enn om vi bare kri­ti­se­rer én og én film.

To yt­ter­kan­ter pre­ger Je­sus-fil­me­ne. De som ikke tar seg kunst­ne­ris­ke fri­he­ter og de som tar seg for store fri­he­ter. Flere timer lange «Toga og san­dal-fil­mer» på den ene siden og mer mis­vi­sen­de frem­stil­lin­ger på den andre siden.

- Hva er mest vel­lyk­ket, hvis en ten­ker både teo­lo­gi og film?

- De som er mest tro­fast mot de bi­bels­ke teks­te­ne og de som gjør nok end­rin­ger til at det blir noe helt annet. I den førs­te grup­pen er sær­lig de som hol­der seg til ett evan­ge­li­um og unn­går evan­ge­lie­blan­din­gen som ofte tar bort ref­se­ren Jesus.

Ut­fal­le­ne mot le­der­ska­pet og de rike var jo en vik­tig grunn til at han ble kors­fes­tet. I ste­det blir det en «Don't worry, be happy»-Je­sus.

Den andre grup­pen av vel­lyk­ke­de Je­sus­fil­mer plas­se­rer gjer­ne Jesus i vår tid, og for­hol­der seg ikke til spørs­må­let om alt er kor­rekt gjen­gitt. Som ek­semp­ler nev­ner Leer-Salve­sen «Jesus fra Mon­treal», Nar­nia-fil­me­ne og fil­mer som låner frel­ser­mo­ti­vet fra Bi­be­len.

- Disse gjør et slags over­set­tel­ses­ar­beid som sier noe om hva Jesus betyr for vår tid. Ofte kan det gjø­res nokså skjult gjen­nom sym­bo­ler i fil­me­ne.

Leer-Salve­sen sier at nett­opp yt­ter­punk­te­ne gjør disse to grup­pe­ne kuns­te­risk og teo­lo­gisk in­ter­es­san­te og vel­lyk­ke­de.

I sam­ar­beid med Det teo­lo­gis­ke fa­kul­tet ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo har Leer-Salve­sen laget et helt nytt, nett­ba­sert års­stu­di­um kalt «Film, po­pu­lær­kul­tur og livs­tolk­ning».

Her får tro­s­opp­læ­re­re hjelp til å bruke film i tro­s­opp­læ­rin­gen. Hit­til har høg­sko­len hatt te­ma­et som et mind­re emne. Også tra­di­sjo­nel­le Je­sus-fil­mer kan være in­ter­es­san­te hvis de bru­kes på rette måten, mener han.

- Hva er god bruk?

- Jeg vil legge vekt på å bruke film­klipp som ikke for lange, og å så åpne opp for sam­ta­le. Det som er så spen­nen­de med film er at det gir et fel­les ut­gangs­punkt for å prate.

Det gir noen bil­der og noen fø­lel­ser som er et godt og kon­kret ut­gangs­punkt for sam­ta­le om tro og hva evan­ge­li­et betyr, for­tel­ler Leer-Salve­sen som selv har brukt dette mye i kir­ke­lig un­der­vis­ning.

Forsk­nin­gen viser at film er vik­tig for barn og unge i ek­sis­ten­si­el­le spørs­mål, for­tel­ler Leer-Salve­sen.

- Film til­byr jo svar på en del av de store spørs­må­le­ne som kir­ken også er opp­tatt av. På godt og vondt gir den ung­dom res­sur­ser til deres egen tolk­ning av ver­den.

Hå­vard Nyhus er film­re­dak­tør i Natt & Dag. Han sier mi­rak­ler og det gud­dom­me­li­ge kan miste sin kraft hvis det vises «rett på». Han sier en slik bruk av mi­rak­ler fan­ger og re­du­se­rer mi­ra­ke­let til noe som kan re­pro­du­se­res.

- Men du mener de er his­to­ris­ke?

- Ja, jeg tror at Jesus fak­tisk er stått opp. Men mi­rak­le­ne er uten ana­lo­gi i his­to­ri­en hver­ken før eller se­ne­re. Der­for blir det en for­simp­ling av selve mi­ra­ke­let å lage en re­pro­duk­sjon. Det blir for pro­sa­isk, mi­ra­ke­let mis­ter sin poe­tis­ke kva­li­tet.

Nyhus tror mi­rak­ler gjør seg bedre om de frem­stil­les mer in­di­rek­te, et mye brukt virke­mid­del i film. Han sier også at film­ska­pe­re be­ve­ger seg inn i et nokså kre­ven­de teo­lo­gisk ter­reng ved å frem­stil­le under på film.

- Det hand­ler om hva som egent­lig er me­nin­gen med bi­bel­for­tel­lin­ge­ne. Når en tar med for­tel­lin­gen om Jesus som går på van­net, så ten­ker jeg at po­en­get er å si at Jesus van­lig­vis ikke gikk på van­net. Han bruk­te stort sett båt, sier Nyhus.

Han mener Jesu men­nes­ke­lig­het kan mis­tes av syne når en ser spek­ta­ku­læ­re under på film.