Evangeliske kristne på tur til Vestbredden
– Det bør ikke være noen konflikt mellom støtte til Israel og medfølelse for palestinerne, sier amerikansk kristen.
Bassem og Nariman Tamimis enkle, men store enetasjes hjem av teglstein og murpuss ligger nær det høyeste punktet på den støvete bakketoppen i den arabiske landsbyen Nabi Saleh, på Vestbredden.
Bassem Tamimi ble født her i 1967, noen uker før seksdagerskrigen mellom Israel og nabolandene. I årene etter har hjemmet blitt et symbol på palestinsk motstand mot israelsk tilstedeværelse på Vestbredden.
De fleste uker i det siste tiåret har Tamimis protestert mot det de sier er inngripen i deres land ved en nærliggende israelsk bosetning og nedrivning av eiendommer, utført av israelske sikkerhetsstyrker.
Politisk teater
Det utvikler seg ofte til voldelige sammenstøt fordi Nabi Saleh har blitt et kjerneområde for palestinske, nasjonalistiske aspirasjoner.
Protestene har utviklet seg til en form for politisk teater med høy innsats, med aktivister og fotografer som omgir steinkastende tenåringer for å dokumentere uunngåelige sammenstøt med de israelske troppene.
Medlemmer av Tamimi-familien blir ofte satt i varetekt, skadet eller det som verre er. De vises også på nyhetene.
Christ at the Checkpoint
Nabi Saleh er det siste stedet man kunne forvente å finne en gruppe evangeliske kristne, som er kjent for sin entusiastiske støtte til Israel.
Men på denne varme vårdagen sitter to busslaster med evangeliske kristne, for det meste amerikanere, svettende i en halvsirkel blant de spinkle oliventrærne foran Tamimis hus.
Gruppen ble busset hit som en del av «Christ at the Checkpoint», en fem dagers samling med vestlige kristne organisert av evangeliske kristne på Vestbredden.
Deltakerne lærer om den palestinske narrativen og bibelske og teologiske argumenter for denne – i motsetning til trosbasert støtte til den jødiske staten.
Evangelisk turisme
Det er ikke noe uvanlig med evangelisk turisme til Det hellige land. Anslagsvis noen hundre tusen evangeliske turister reiste til Israel i fjor for å gå i Jesu fotspor. Likevel er reiser til de palestinske områdene vanligvis begrenset til dagsturer til fødselskirken i Betlehem og dåpsstedet ved Jordan-elven.
Busser med kristne turister vinkes raskt gjennom sjekkpunkter, og eksponering for den militære okkupasjonen og for palestinerne selv er nesten ikke-eksisterende.
Å finne en gruppe evangeliske kristne, mange med konservative politiske holdninger nippende til kaffe eller appelsinbrus hos en selverklært frihetskjemper i en fjerntliggende by på Vestbredden, er i det minste uvanlig. Bassem Tamimi, en muslim, ser spørrende på at medlemmer av gruppen reiser sine hender i bønn.
«Måtte Gud bringe forsoning til dette landet,» sier en palestinsk, kristen gruppeleder. «Hør våre bønner, Herre.»
Prisen for motstand
Gruppen lytter når patriarken forteller dem om prisen familien har betalt for sin aktivisme. Hans 17 år gamle datter, Ahed, soner en fengselsstraff for å ha slått en israelsk soldat.
Fetteren hans ble drept da en tåregassgranat traff ham, og hans svoger døde av et geværskudd fra en israelsk soldat. Han selv og hans kone har blitt plassert i israelsk fengsel mange ganger, anklaget for ulovlige demonstrasjoner og overgrep mot soldater.
Han nevner imidlertid ikke sin kusine Ahlem Tamimi, som ble dømt for å ha vært hjernen bak en bombe på en pizzarestaurant i 2001 som drepte 15 israelere.
Mens de kristne på bussene synes å være komfortable med å bli kalt «evangeliske», er de langt fra samkjørte i sine synspunkter. I gruppen er det en student i T-skjorte, med et palestinaskjerf viklet rundt halsen. Gråtkvalt unnskylder han overfor Tamimi den rolle USA har spilt i regionen.
Øyeblikket etterpå spør en selverklært kristen sionist Tamimi hvordan han kan være sint på Israel i og med at den tidligere lederen for den palestinske frigjøringsorganisasjonen, Yasser Arafat, nektet å godta flere tilbud om fred.
Lite mindretall
Bussen krysser tilbake gjennom et kontrollpunkt til Betlehem. Sammen med de tilstøtende landsbyene Beit Sahour og Beit Jala var Betlehem tidligere en kristen enklave. Men ikke-muslimer utgjør nå mindre enn en tredjedel av områdets befolkning.
Evangelikale, som allerede er en liten minoritet blant den hovedsakelig ortodokse og katolske kristne befolkningen, er blitt redusert til noen få familier. De telles i hundrevis, ikke tusenvis.
Hvorvidt nedgangen skyldes vanskeligheter med israelsk okkupasjon eller undertrykkelse i muslimers hender, avhenger av hvem du spør.
Følte seg utenfor
Mange av de mer konservative amerikanerne sier at de kom for å oppleve konflikten på nært hold, og for bedre å forstå det palestinske perspektivet. De sier også at mange av opplevelsene i Det Hellige Land menneskeliggjorde det palestinske folket for dem, men at fokuset på å motsi deres teologi bare tjente til å presse dem bort.
Nathan Berg (44) virker nedslått der han sitter medsunket i en stol i lobbyen utenfor konferansesalen.
– Jeg kom hit for å stå sammen med mine palestinske brødre og søstre i Kristus, sier han.
Berg tror på en bokstavtro tolkning av Skriften og på Israel som oppfyllelsen av bibelske profetier.
Han sier at han ikke ser noen grunn til at det må være en konflikt mellom hans bibelske tolkning og hans medfølelse. Likevel har han vondt av det han oppfatter som personlig avvisning på grunn av sin tro.
Han slår ut med hendene: – Det er slik de ser det, dessverre.