Per Oluf Svendsen (73) lener seg tilbake i den hvite skinnsofaen i boligen på Bønes i Bergen.

Han retter på den elektroniske fotlenken som strammer rundt ankelen.

De siste 34 årene av livet har han brukt på å hjelpe rusmisbrukere ut av avhengighet. Gjennom stiftelsen Ordet har han drevet arbeid i både Norge og Kenya.

Men i 2017 raser alt.

– Det var forferdelig

Norges største avis, VG, slår opp at Svendsen har tatt ut over to millioner kroner fra stiftelsens konto og overført til sin egen private konto.

Ansiktet hans havner på forsiden av avisen.

– Det var forferdelig. Plutselig visste alle hvem jeg var, sier Svendsen til Dagen.

For første gang står han frem offentlig for å fortelle sin versjon av historien.

– Jeg har reflektert litt over hva det var som gjorde at det endte opp slik det endte opp, sier Svendsen.

Hør den utrolige historien om Per Oluf Svendsen i podkasten «Evangelist med fotlenke», som utgis senere i juni under Dagen podkast.

– Utsatt for overgrep

73-åringen trekker pusten og samler seg.

For første gang ønsker han å fortelle noe som han har holdt skjult i hele sitt voksne liv.

– Jeg ble utsatt for seksuelle overgrep i 5. klasse av en lærer. Så skjedde det igjen da jeg dro på sjøen som 15-åring.

– Fortalte du det til noen?

– Jeg fortalte det til far, men han bare avviste det. Da det skjedde igjen på en båt i Venezuela, ble jeg møtt med latter.

På båten får Svendsen for første gang smake narkotika.

– Det synes jeg var fantastisk.

To dager etterpå prøver han kokain.

– Og så var det i gang, sier Svendsen.

Inn og ut av fengsel

Da Svendsen omsider kommer tilbake til Norge, er han rusmisbruker.

– Jeg var knarkavhengig, altså.

De neste 20 årene er Per inn og ut av fengsel.

Han er narkoman, driver med innbrudd og starter opprør i fengselet.

På et tidspunkt gjør han også innbrudd i nabohuset til foreldrene på Oslo Vest, huset til Høyre-politiker Jan P. Syse – senere statsminister i Norge.

Men på midten av 1980-tallet møter Per en mann i fengselet, som skal snu opp ned på livet hans.

Ba en siste bønn

Han sitter på cella, da det banker på. Det er en soldat fra Frelsesarmeen.

– Han smilte og sa: «Jesus lever, og han kan fullstendig sette deg fri».

Men Svendsen tror ikke på Jesus, så han viser han fingern.

To år etter opplever Per å ha nådd bunnen.

Han har tatt overdoser flere ganger, men våknet hver gang på sykehus. Per bestemmer seg for å avslutte livet sitt – en gang for alle.

Men like før Svendsen skal til å sette sin siste dose, begynner han å tenke på frelsesoffiseren fra fengselet.

– Jeg sa: Kjære Jesus, om du virkelig er til og du kan sette meg fri, så må du hjelpe meg nå.

Ifølge Svendsen, setter han aldri dosen. Han sovner i stedet.

Morgenen etter våkner han av at to kompiser fra narko-miljøet hamrer på døren. De vil sette dosene sine sammen med ham.

Men Svendsen vil ikke ha noe. Han gir i stedet bort narkotikaen.

Får en visjon

Noen uker senere går Svendsen gatelangs i nærheten av Jernbanetorget i Oslo. Der får han øye på frelsesoffiseren.

– Han hadde ikke noen uniform, men det var noe med det mennesket, altså. Og så kommer han helt opp til meg, vet du. Så ser jeg det. Det er han, frelsessoldaten, som var i fengselet. Og jeg stoppet opp og titter på ham. Han titter forundret på meg.

Møtet med frelsessoldaten gjør at Svendsen havner på P22, en avrusningsstasjon i Oslo.

Men Svendsen sliter med å finne en mening med tilværelsen. Så får han høre ordene som skal gi ham en visjon for livet.

Lederen av avrusningsstasjonen, Bjørn Dammann, tar tak i Svendsen:

– Du har jo 20 års erfaring. Bruk den til å hjelpe andre i samme situasjon.

– Det sa et amen i meg. Straks begynte jeg å hjelpe andre rusmisbrukere, sier han.

Finner sin metode

Etter et år i Oslo går veien videre til en gård på Sørlandet, der rusmisbrukere får arbeidserfaring og bibelundervisning.

Og det er her, på Valborgland gård i Grimstad, at Svendsen får erfare det som skal bli hans metode – som han senere skal bruke til å hjelpe andre rusmisbrukere.

– Det var sånn at til å begynne med så fikk du ikke seng. Du måtte gjøre deg fortjent til en seng. Du fikk bare en madrass å ligge på. Vi lærte å lese, be og faste, forteller Svendsen.

Her begynte også den tidligere rusmisbrukeren å hjelpe andre.

– Jeg tok dem med på trening, vi var i skogen og plukket bær, og vi hadde byturer i sammen.

Vitner på bedehus og i skoler

Etter oppholdet på gården, kommer Svendsen til Rogaland.

Han får jobb i et grisehus på Randaberg som en del av ettervernet.

Nå skal virksomheten hans ta form.

Svendsen begynner å vitne på kristne møter om veien ut av rus. Og nå tar politiet kontakt. De vil samarbeide med den tidligere rusmisbrukeren.

Evangelisten blir heltidsengasjert i å reise rundt på skoler over hele Vestlandet og snakke om rusproblematikk.

Innfører støtte-nekt

Nå møter han også kona Inger. Sammen tar de rusmisbrukere inn i hjemmet sitt.

De får, ifølge Svendsen, bo gratis i kjellerleiligheten deres.

Det er her Svendsen begynner å praktisere metoden sin: Røyke-nekt, trenings-påbud og forbud mot å ta imot hjelp fra NAV.

Svendsen viser frem to avisutklipp fra den tiden.

– Hvorfor ba du dem om ikke å ta imot støtte fra det offentlige?

– Fordi når du blir frelst, så er du kongesønn. Du er hodet, ikke hale. Du er oppreist, ikke nedsunken. Du er ikke stillestående, men fremadstormene. Og den metoden jeg bruker nå står det jo om i Bibelen, den som ikke arbeider, skal heller ikke ete. Det er et fantastisk ord, altså, sier Svendsen.

I ti år, fra 1989 til 1999, reiser Svendsen på heltid i norske skoler samtidig som han hjelper rusmisbrukere til et bedre liv.

Han søker aldri om offentlig støtte for virksomheten.

Begynner med bøsser

Men det er ikke gratis å hjelpe rusmisbrukere, og nå får Svendsen et tips om at han bør starte en stiftelse og starte med innsamling.

– Det var en kar som sa til meg: La guttene stå med bøsser på utsiden av butikker. Tenk deg hvilket vitnesbyrd de kan bære fram. Og det synes jeg var glimrende, forteller Svendsen.

Flere av rusmisbrukerne reiser nå rundt i helger og sommerferier med bøsser over hele landet. Svendsen bor selv sammen med dem i en campingvogn, og står ifølge ham selv, ofte sammen med dem utenfor butikker og kjøpesentre med bøsser.

Resten av tiden går brukerne på bibelskoler og driver med aktiviteter.

Havner på privat konto

De samler inn om lag to millioner årlig til stiftelsen.

Det skjer flere ganger på disse turene at pengene i bøssene ikke havner på stiftelsens konto, men på kontoene til Svendsen.

Det er dette flere mener er evangelistens måte å berike seg selv på rusmisbrukernes bekostning.

Selv har han en helt annen forklaring.

– Vi tømte bøssene for penger, men jeg våget ikke å alltid å la pengene ligge i campingvognen for der lå det kanskje et par rusmisbrukere som var syke fordi de forsøkte å slutte med metadon. Og så tenkte jeg, nei, vi setter inn pengene når jeg kommer hjem. For jeg hadde ikke kortet med meg, forteller Svendsen.

Svendsen forteller dessuten at han blir ranet ved flere anledninger av brukere, noe han aldri anmelder.

– De hadde nok byrder å bære.

Mer inn enn ut

Noen ganger blir pengene lagt i en plastpose, andre ganger setter han de inn på sin private konto.

Det hender også at han bruker innsamlede midler til å kjøpe mat til brukerne.

Svendsen mener å kunne dokumentere at det har gått flere penger fra hans private konto og inn på stiftelsens konto enn andre veien.

Han har dessuten gått gjennom hvor mye penger som egentlig havnet på hans private konto etter bøsseinnsamlingene.

– 277.000 kroner årlig. Det gikk til mat, camping utgifter, reiser og fritidsaktiviteter. De andre pengene til stiftelsen gikk til stiftelsens utgifter, blant annet reiser til Kenya, bibelskoler, husleie og nødhjelp, sier Svendsen.

Flere brukere får også betalt førerkortet av stiftelsens penger, ifølge evangelisten.

Tar med brukere til Kenya

Rundt tusenårsskiftet blir Svendsen og kona med i menigheten Levende Ord i Bergen. Her får evangelisten, sammen med flere andre, bli med pastor Enevald Flåten til Mombasa i Kenya.

Svendsen viser frem bilder fra mobilen sin av seg selv, kona, afrikanske pastorer og matutdeling.

Etter å ha forkynt for rusmisbrukere i slummen, starter han opp et rusarbeid på en gård.

Mombasa blir også et yndet reisemål for norske brukere.

Han forteller om en bruker som har vært flink til å stå med bøsser og samle inn penger.

– Så i løpet av tre dager har han samlet inn 1.500 kroner. Da sier jeg, vet du hva? Nå er Afrika-turen din betalt. Og han ble jo kjempeglad, vet du. Vi hadde dykkeferie og koste oss i 38 varmegrader i saltvannet.

Men det viktigste blir likevel å drive gården, hjelpe rusmisbrukere, besøke fengsler og skoler og dele ut mat og bibler til fattige.

Samtidig som norske rusmisbrukere blir sendt til Kenya, kommer det også kenyanere til Norge.

Flere går på et eget lederkurs hos menigheten Levende Ord, som blir kalt for pionerkurset. Noen av dem samler også inn penger til Svendsens stiftelse.

Slutter med rehabilitering

I 2016 avslutter Svendsen innsamlingen av penger.

Han ønsker å slutte med rehabilitering og heller bare drive med avrusing i campingvogn og oppsøkende tjeneste blant foreldre til rusmisbrukere.

Han selger derfor et hus på Bønes hvor han har drevet med rehabilitering og setter pengene på en privat konto.

Dette gjør han for å betale tilbake et lån han tidligere skal ha gitt til stiftelsen.

Nå har myndighetene fått et tips om at Svendsen overfører stiftelsens penger på privat konto.

Anklaget for svindel

Svendsen blir kontaktet av kemnerkontoret i Bergen.

De ønsket å prate med ham om bruken av innsamlede midler i stiftelsen.

– Vi får høre at vi har svindlet, at vi har drevet med skatteunndragelse og alt sånt. Og når jeg kommer på kemnerkontoret, så viser de meg en hel masse tall, inn på privatkonto, ut og sånn, forteller Svendsen.

Han ber om tid og skaffer seg en advokat.

7. desember 2017 publiserer VG en omfattende sak om Svendsen og stiftelsen.

Avisen skriver at Ordet har tjent millioner på å sende narkomane og kenyanere ut på gaten med bøsser. I tillegg står det at Svendsen har overført 2,3 millioner kroner fra stiftelsen og over på sin egen konto.

De melder også at en statsautorisert revisor har gått gjennom de siste årsregnskapene for stiftelsen, og funnet at pengene fra bøsseinnsamlingene ikke er dokumentert i tilstrekkelig grad.

Revisoren krever at de rydder opp. Samme dag som saken står på trykk i VG – blir Svendsen politianmeldt av Lotteri- og stiftelsestilsynet.

«Ingen kommentar»

Men Svendsen gir aldri noe intervju med VG.

I saken er det ett bare sitat fra ham: «Ingen kommentar».

I dag forklarer han overføringen med at dette var penger stiftelsen skyldte ham, etter et lån han hadde gitt til stiftelsen da han og kona solgte huset i Sandnes.

Men hvorfor forteller han ikke dette til VG?

Ifølge ham selv, ligger han på sofaen i de dagene med hjerteproblemer. Det har han slitt med siden starten av 2000-tallet.

– Ja, jeg var syk. Jeg var sånn at hvis jeg fikk en negativ telefon, altså hvis jeg fikk noen telefon fra VG, så ble jeg dårlig. Forstår du? Da ble jeg dårlig. Det har med psyken å gjøre antageligvis, forteller han.

Kjøper leilighet i Spania

VG skriver også at stiftelsen har kjøpt en leilighet i Spania, som en «behandlingsenhet».

Eiendomsregisteret i Spania viser derimot at det er Svendsen og kona som eier leiligheten – til tross for at stiftelsen har betalt for den.

– Nummer én så tenkte jeg, dette er hytta vår. Men samtidig så vil jeg ha med folk ned, og det har vi hatt massevis av. Foreldre til rusmisbrukere og rusmisbrukere, forklarer Svendsen.

– Hvorfor satt du den på ditt eget navn?

– Vi satte den på mitt navn fordi det var vanskelig å kjøpe en leilighet i Spania i stiftelsens navn. For da kan man ikke selge og overføre pengene tilbake til Norge, sier Svendsen.

– Har ikke peiling på regnskap

Svendsen erkjenner at han har rotet med økonomien.

Fordi også dette kjøpet var tenkt som en tilbakebetaling av lån Svendsen har gitt til stiftelsen.

Svendsen mener fremstillingen av ham og stiftelsen ikke har gitt et riktig bilde.

Årsaken er at han personlig har lagt ut store summer for stiftelsen, som ikke har blitt tatt hensyn til.

– Jeg forstod jo ikke at det burde ha vært tinglyst, jeg har ikke peiling på regnskap, sier han.

Dette gjelder, ifølge Svendsen, utgifter til både bil og campingvogn, utleie og ubetalt lønn.

– Utleie av bolig i fire år med kontrakt. At jeg ikke krevde lønn i fire år, fordi stiftelsen ikke var i stand til å kunne betale meg en lønn, som jeg har kontrakt på. Alle pengene som jeg har sendt ned til Afrika fra privat konto, sier Svendsen.

Politiet banker på døren

Etter VG-sakene og politianmeldelsen mister Svendsen kontrollen over stiftelsen.

Stiftelsestilsynet innsetter en lokal advokat som styreleder for å «sikre verdiene». Samtidig jobber politiet med en etterforskning mot Per og familien.

Etter to år, i mai 2019, kommer politiet på besøk hos Svendsen.

– Det var tidlig på morgenen, og Inger satt i morgenkåpen sin, og jeg satt her, og vi hadde vel en stund med Herren sammen.

Så ringer det på døra.

– Der stormer de inn. Jeg vet ikke hvor mange de var, men det var en hel haug, sier Svendsen.

Ekteparet havner på glattcelle.

Men Svendsen får hjerteproblemer og må legges inn på sykehus. Etter behandling på sykehuset må evangelisten tilbake i fengsel og for å gjennomgå flere avhør før de begge blir løslatt etter noen dager.

I retten med 40 i feber

Svendsen er fortvilet. Han har aldri bedt om en krone fra staten for å hjelpe rusmisbrukere. Alt har han gjort ut fra egen lomme og innsamlede midler.

Når ekteparet kommer hjem til boligen på Bønes, har politiet ransaket huset og tatt beslag i blant annet pc-er, dokumenter og innsamlingsbøsser.

I slutten av februar 2022 møter Svendsen i retten.

Han har korona og føler seg dårlig.

– Jeg ringte og sa til advokaten min, du jeg tror ikke jeg klarer dette, forteller Svendsen.

Advokat Rolf Knudsen ber ham om å prøve, noe evangelisten går med på.

– Så jeg drar i retten med 40 i feber, forteller han.

Papirer i retten

Svendsens helstetilstand er ikke den eneste utfordringen i retten. Evangelisten mangler dokumentasjonen sin.

– Politiet hadde beslaglagt alle papirene mine, så jeg kunne liksom ikke henvise til noe, sier han.

Ifølge advokat Rolf Knudsen har han alle dokumentene han trenger i rettssalen.

– Jeg hadde de dokumentene jeg trengte for mitt forsvar, skriver han i en sms til Dagen.

Men han forstår samtidig Svendsen:

– Svendsen har vist til at det var et problem særlig opp mot erstatningskravet.

Dommen

Svendsen blir aldri tiltalt for underslag, men for bokføringsfeil, som han også blir dømt for.

Dommen begrunnes i at han som styreleder og daglig leder i Stiftelsen Ordet unnlot:

«å påse at alle inntekter og utgifter påført stiftelsen ble dokumentert gjennom løpende bokføring, samt å sørge for at utgifter ble spesifisert og dokumentert i henhold til grunnleggende regnskapsprinsipper.»

Og videre at han unnlot:

«å holde Stiftelsen Ordet sine midler adskilt fra andre eiendeler ved at han månedlig eller med jevne mellomrom, satte inn ... kontanter, innsamlet av og for Stiftelsen Ordet, på sin egen private konto. Dette ble ikke bokført i stiftelsens regnskap.»

Rettens flertall, rettens administrator og meddommer Henning Jørgensen, er overbevist utover enhver rimelig tvil om at tiltalte handlet forsettlig.

Altså, at han visste om at han handlet i strid med loven.

Ville bare hjelpe folk

Rettens meddommer, Mette Eek-Larsen, mener at tiltalte ikke med viten og vilje handlet i strid med bokføringsplikten eller holdt det for overveiende sannsynlig at han gjorde det. Hans fokus var å hjelpe folk.

Svendsen mener meddommer, Mette Eek-Larsen, har rett.

– Mitt fokus har bare vært å hjelpe folk, sier han.

Svendsen blir dømt til å betale erstatning på kr 3,2 millioner kroner til Stiftelsen Ordet. Meddommer Mette Eek-Larsen mener derimot at hele erstatningskravet bør falle, men er i mindretall og får derfor ikke medhold.

Svendsen ender opp med et forlik, men partenes advokater har ikke ønsket å gå ut med summen.

73-åringen sier at han vet det.

– Jeg må betale 160.000 kroner i erstatning, sier han og legger til:

– Men egentlig var det stiftelsen som skulle ha betalt meg.

Svendsen blir dessuten dømt til å sone med elektronisk fotlenke i to måneder og en uke.

– Det er rotet mitt

– Hva vil du ta selvkritikk på?

– Det er rotet mitt altså. Det er rotet mitt, gjentar han. Jeg skulle sørget for å ha folk rundt meg som hadde grepet tak i meg og rettet opp i dette med at jeg satte penger inn på min private konto. For da hadde det ikke blitt noen ting, sier Svendsen.

– Hvordan oppleves det at livsverket ditt har blitt tatt fra deg?

– Det synes jeg er galt. Det er galt.

Førte alle kvitteringer

Magnus Eidså har vært regnskapsfører for Stiftelsen Ordet siden 2010 og helt frem til styret ble kastet i 2017.

Han er utdannet i regnskap fra Høgskolen på Vestlandet, men driver nå et tømrerfirma og tilbyr derfor bare regnskapstjenester i lite format ved siden av sin fulltidsjobb.

– Alle transaksjoner og andre regnskapsmessige disposisjoner skal bokføres på en fullstendig måte i regnskapssystemet. Ble dette gjort i Stiftelsen Ordet?

– Jeg førte alt fullstendig i forhold til det jeg fikk inn av kvitteringer og bilag, sier Eidså.

Ikke klar over manglende kontroll

– Svendsen ble dømt for regnskapsrot. Er dette også ditt inntrykk, at han rotet med regnskapet?

– Ja, det er mitt inntrykk. Regnskapsrotet bestod i hovedsak av at han i visse tilfeller satte inn stiftelsen penger på privat konto. Dette har han ikke sagt til meg, men han har nok gjort dette fordi han har betalt mye penger privat inn til stiftelsen.

– Så du var ikke klar over at han i visse tilfeller satte stiftelsens penger inn på sin private konto?

– Nei.

Ble offer for eget rot

– Svendsen hevder at han har gitt mer penger inn til stiftelsen enn han har tatt ut av den. At det egentlig er stiftelsen som skylder ham penger. Har han rett?

– Det er jeg helt overbevist om at han har, sier Eidså.

– Hvordan?

– Vi laget en rapport som viste at stiftelsen skyldte ham et betydelig beløp. Det er så mye kostnader han kunne ha ført på stiftelsen gjennom årene som han ikke har gjort. Så ble det baluba da han tok ut penger fra stiftelsen fordi myndighetene da trodde at han hadde loppet stiftelsen for penger.

– Regnskapsrotet har med andre ord ført til at han har blitt den lidende part.

Tar ikke ansvar for dom

Eidså forteller at han brukte to-tre uker på å gå gjennom kvitteringer fra Svendsen da han laget rapporten som skulle vise at evangelisten hadde puttet mer penger inn i stiftelsen enn han hadde tatt ut av den.

Rapporten ble fremlagt i retten, men førte likevel ikke til frikjennelse.

– Hvilket ansvar tar du, som Svendsens regnskapsfører, for at han har blitt dømt?

– Jeg tar ikke noe ansvar for det. Det var han som satt på tiltalebenken, ikke jeg. Jeg førte regnskap så bestemt jeg kunne ut fra de bilagene jeg fikk levert, sier Eidså.

Svendsen avslutter soningen med fotlenke i juni. Han beskriver perioden som tung.

– Jeg har ikke hatt lyst til å leve. Bunnen er dratt bort under meg. Det som skulle bli mitt nye liv, er fullstendig ødelagt. Det er jo dette jeg har levd i. Du må gjerne si, jeg har levd i en boble, men jeg har levd i sannheten. Jeg har ikke bevisst tatt penger fra noen etter at jeg sluttet med rus. Jeg har heller hjulpet folk.

Svendsen angrer på at han startet en stiftelse og drev med pengeinnsamling.

Evangelisten mener det ville ha vært bedre om han ble værende i skoleverket hvor han drev med et omfattende informasjonsarbeid om rus blant elever og foreldre.

– Der hadde jeg en god lønn. Overskuddet skulle jeg brukt til å rehabilitere rusmisbrukere - slik jeg alltid har gjort, sier Svendsen.